– Jobben vår er å redde liv og verdier, uansett hva det måtte være

Oslo Brann- og redningsetat rykket ut til 14.000 oppdrag i 2016, men de aller fleste oppdragene handlet ikke om brann. – Oslo er en stor by som naturlig byr på et mangfold av hendelser vi er satt til å løse, forteller branninspektør Sigurd Folgerø Dalen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2017 kl 09:10

OSLO: De rykker ut til mange forskjellige oppdrag, også mange oppdrag som har med helt andre ting enn brann å gjøre.

Blant annet har også mange dyr fått hjelp av Brann- og redningsetaten. Hvor mange katter har ikke blitt reddet ned fra høye trær, eller hunder som har blitt fisket opp av iskalde vann eller reddet fra andre usikre steder?

Denne hunden ble reddet ut av isvannet i januar i år, av Brann- og redningsetaten.

Gikk gjennom isen

– Grytidlig i dag fikk 110-sentralen en nødmelding om at en hund hadde gått gjennom isen i Frognerparken. Vi rykket ut med redningsdykkere og mannskaper fra Briskeby brannstasjon. Noen minutter etter at innringeren hadde fått kontakt med oss, var dykkerne i aksjon ute i det iskalde vannet. De fikk raskt kontroll på hunden, som var kald og forkommen.

Fra hendelse på nyåret i år, her kan du lese hele saken på Brann- og redningsetatens egen facebookside.

Helseoppdrag, ulykker, utslipp og søk

Men du visste kanskje ikke at Brann- og redningsetaten også er ute i mange helseoppdrag gjennom året. For eksempel, en eldre person faller hjemme, og kommer seg ikke opp. Da kan Brann- og redningsetaten rykke ut, og hjelpe personen opp igjen.

Og ikke minst er også Brann- og redningsetaten ofte på plass ved ulykker, som trafikkulykker, togulykker og andre ulykker, naturhendelser som flom og ras, heisstopp. drukningsulykker, farlig utslipp og forurensning. Også i søkssaker og i selvdrapsituasjoner, kan Brann- og redningsetaten bli tilkalt.

I alt utgjorde ovennevnte 2300 oppdrag for Oslo Brann- og redningsetat i fjor, 2016.

14.000 oppdrag

Totalt i 2016 hadde Oslo Brann- og redningsetat nesten 14.000 oppdrag. Av disse 14.000 handlet 2244 om brann. 1265 hendelser var bistand ved ulykker.

Mens resten, 8000 hendelser, handlet om falsk alarm, brannalarmer som går nå og da, men som ikke varsler om reell brann:

– Unødige alarmer og meldinger med utrykning for brannvesenet, men ikke reell hendelse, er Brann-og redningsetatens egen definisjon.

Av disse 8000 hendelsene så handler også 241 om falske meldinger.

Redde liv og verdier

- Kanskje overraskende for de som tenker at brannvesenet kun driver med brannslokking. Oslo er en stor by som naturlig byr på et mangfold av hendelser vi er satt til å løse. Jobben vår er å være i tjeneste for å redde liv og verdier, uansett hva det måtte være, sier branninspektør Sigurd Folgerø Dalen i Oslo Brann- og redningsetat.
 
Han forteller videre at Brann- og redningsetaten alltid har hatt et stort mangfold av oppgaver i hovedstaden, samtidig som det naturlig har dukket opp flere oppdrag i takt med samfunnsutvikling, teknologi og innbyggervekst.
 
– Det er viktig å presisere at bruken av «unødig utrykning» i vår statistikkførsel, ikke nødvendigvis betyr at det ikke var behov for å rykke ut. I mange tilfeller vet man jo ikke dette før man får oversikt over situasjonen på skadested. Vår jobb er å agere raskt uansett hva som måtte vente oss i den andre enden, sier inspektøren videre.

– Må ikke vegre seg for å ringe

Folgerø Dalen understreker at folk ikke må vegre seg fra å ringe Brann- og redningsetaten.

– Vi ønsker ikke situasjoner der man vegrer seg for å ringe oss, så viser det seg at det var en reell hendelse. Sånn sett er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Der det ligger et størst forbedringspotensial er hos alle de som har brannalarmanlegg, og som kanskje ikke er flinke nok til å vedlikeholde disse, sier Folgerø Dalen videre.

Feil på anlegg og dårlige rutiner

Veldig mange automatiske brannalarmer, alarmer som kobles direkte til 110-sentralen, viser seg å være feil på anlegg, dårlige rutiner, eller røykdetektorer som kan være uhensiktsmessig plassert, og/eller for sensitive til matos eller lignende.

– Dette utløser det vi kan kalle «falske alarmer», og krever store ressurser hver dag. Noe av grunnen er nok et manglende eierskap blant beboere til de systemer som er å finne på deres adresse, og der har beboerstyrene en viktig oppgave. Jo bedre informert man er om de tekniske hjelpemidler man har til rådighet, jo mer påpasselig er man også på å bidra til at systemene skal fungere optimalt, oppfordrer han videre.  
 
LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon