– Hvorfor skal det ikke lønne seg å stå på og være flink?

– Hvorfor skal det ikke lønne seg å stå på og være flink?

Ida Maltun synes dagens Lånekasse-regler om stipend er urettferdig. FOTO: NORDRE AKER BUDSTIKKE

KOMMENTAR: – Mens andre får 40 prosent av studielånet omgjort til stipend, får jeg ikke noe. Hvorfor? Jo fordi jeg jobber og står på under studietiden, og ifølge reglene til Lånekassen tjener jeg for mye penger på deltidsjobben min.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.11.2017 kl 20:45

I disse dager mottar tusenvis av studenter brev fra Lånekassen, og hvor det står hvor mye av studielånet for 2016, som er omgjort til stipend, altså penger du ikke trenger å betale tilbake.

40 prosent av studielånet, kan bli til stipend. Det betyr at man i stedet får 40 prosent av lånet. Hvis man har bestått alle eksamener, i tillegg til at man ikke kan ha tjent over 168 059 kroner for året 2016.

Noen jubler over brevet fra Lånekassen. Andre, som meg, blir nok oppgitt over å ikke få noe av lånet omgjort til stipend. Selv om jeg også har bestått alle nødvendige eksamener.

Så hvorfor?

Jo, fordi jeg jobber og står på det jeg kan under studietiden, også for å tjene penger til bo og mat. Men ifølge reglene til Lånekassen, tjener for mye penger under studietiden. Så derfor får ikke jeg noe stipend.

Kanskje går jeg glipp av 40.000 kroner i året omgjort til stipend fra studielån, og altså bare fordi jeg står på og jobber det jeg kan.

Lånekassens betingelser

Det å få studielån og stipend er et privilegium, og vi er heldige her i Norge som har en slik
ordning. Men det er en ordning med mangler. Lånekassen har enkle betingelser for hvem som får stipend og lån, hvor mye man får og hvor mye som blir omgjort til stipend.

Som nevnt, den høyeste prosenten for omgjøring av stipend er 40 prosent av lånet. For å få
omgjort 40 prosent av lånet til stipend må man ha bestått alle eksamener, i tillegg til at man
ikke kan ha tjent over 168 059 kroner for året 2016.

Jeg har en årsinntekt som tilsvarer rundt 50 - 60 prosent av en helt ordinær stilling.

Fordi reglene er så, etter min mening, firkanta, betyr det at studenter som jobber mange timer på sine respektive deltidsjobber, blir straffet.

Med kun studielånet til lånekassen vil jeg påstå at de færreste studenter ville klart seg økonomisk, derfor er mange avhengige av å jobbe ved siden av. Men så er det straffen da, for å jobbe for mye.

Bremsekloss

Etter min mening så er det kun positivt å jobbe ved siden av studiene. Blant annet opparbeider vi oss viktig arbeidserfaring, bygger et nettverk og får gode referanser.

Reglene i Lånekassen kan jo være med på å virke som bremsekloss for arbeidserfaring for unge studenter.

Er det rettferdig at Lånekassen skal gi føringer på hvor mye studentene kan jobbe? Det bør vel være opp til studentene til studenten selv å kunne organisere egen hverdag. Vi studenter er generelt en hardarbeidene rase.

Oppgjøret

Jeg er ute etter rettferdighet, slik reglene er nå føles dette urettferdig. Jeg ønsker er en endring i inntektsgrensene som gjør at studenter som vil jobbe mye ved siden av studier skal få samme muligheter til stipend, som de som ikke ønsker - eller vil - jobbe like mye, eller ikke jobbe i det hele tatt.

En hardtarbeidene student skal ikke bli straffet. Det skal vel lønne seg å være flink, stå på å jobbe hardt både med studier og arbeid, for å tjene penger til livets opphold.

Ida Maltun (22)
student

I 2018 er inntektsgrensen hevet noe - til 177.257 kroner.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse