Kategoriheading

Hvor ble det av ladepunktene?

Hvor ble det av ladepunktene?

Elbileier Rune Harald Andresen, i Bergensgata og hvor ladepunktene forsvant da sykkelfeltene kom. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Skiltet står der ennå, men ladeplassene er erstattet med sykkelfelt. – Flott med sykkelfelt, men dette virker dårlig planlagt, mener beboer og elbileier, Rune Harald Andresen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2017 kl 11:03

SAGENE: Rune Harald Andresen har kjøpt seg ny elbil. Han har peilet ut flere ladepunkter i nabolaget, selv bor han på grensen mellom Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker.

Skiltet med ladepunkter i Bergensgata står fortsatt der, men det er snudd. Ladestedet står også i skrivende stund fortsatt oppført med fire ladepunkter på kommunens oversikt.

Men her går det ikke an å lade, det går ikke an å stoppe der heller, for nå er det kommet sykkelfelt der det tidligere var mulig å stanse bilen for å lade.

– Det er flott med sykkelfelt, og anordninger som skal gjøre at vi tar bedre vare på miljøet. Men å bytte ut ladeplasser med sykkelfelt, det skjønner jeg ikke. Vi blir jo oppfordret til å kjøpe elbil, så da er det jo dumt å fjerne ladeplasser, sier Andresen, der lokalavisa møter han i Bergensgata.

– Dårlig planlagt

Det er ladeplasser i nærliggende gater, men likevel synes han det virker dårlig planlagt at ladeplasser forsvinner til fordel for sykkelvei.

– Det er andre ladeplasser i blant annet Badebakken, men det er ofte fullt, opptatt på ladeplassene, slik jeg opplever det, sier han.

Han er heller ikke særlig imponert over at det blir fjernet mange vanlige parkeringsplasser, også nettopp til fordel for sykkelfelt.

– Jeg ser jo her i nabolaget at de samme bilene går igjen om ettermiddagen. På jakt etter parkeringsplasser, kjører de rundt og rundt. Jeg tror ikke det kan forventes at bilene skal forsvinne, vi trenger bil innemellom, noen trenger bil ofte, andre nå og da. Sånn er det bare. Alle kan ikke ta kollektivt hele tiden, legger han til.

Han fortsetter.

– For meg virker mye dårlig planlagt. For eksempel, hvorfor fjerne over 100 parkeringsplasser i Stavangergata til fordel for sykkelfelt, når man har kanten av Voldsløkka å bruke til sykkelfelt? Hvor skal folk gjøre av bilene sine, uansett om de har elbil, hybrid, bensin eller dieselbil?

SE HVA LEDER AV SYKKELPROSJEKTET I OSLO, RUNE GJØS, SVARER OM VALG AV SYKKELTRASEER - LENGER NED I SAKEN

Bymiljøetaten

Sture Portvik i saken, elbil-ansvarlig i Oslo kommune, Bymiljøetaten, svarer.

– Noen ganger er vi dessverre nødt til å flytte noen ladeplasser på grunn av fremkommelighetstiltak for buss, nye sykkelveier, større byutviklingsprosjekter eller lignende. Det er nødvendig i en levende by som Oslo, hvor endringer er en del av virkeligheten, sier Portvik. 

– Noen ganger er det mulig å legge sykkeltraseen på motsatt side av veien i forhold til eksisterende ladepunkter, andre ganger ikke.  Dersom det ikke er mulig å beholde eksisterende ladeplasser, så prøver vi som hovedregel å finne erstatningsplasser i umiddelbar nærhet. Vi sjekker også alltid fremtidige sykkeltraseer ved etablering av nye ladeplasser.

Øker i 2018

Han forteller videre at det totale antallet normalladere nå er på rundt 1240 i Oslo by, og at det er planer om å etablere 60 nye plasser før nyttår.
 
– I 2018 øker imidlertid aktiviteten betraktelig, og vi tre-dobler utplasseringen av nye ladepunkter. I 2018 ønsker vi å etablere hele 600 nye ladeplasser, mot 200 nye ladeplasser i 2017. 400 av disse vil bli såkalte semi-hurtigladere med raskere ladehastighet enn dagens ladepunkter, forteller Portvik tidligere.
 
I tillegg vil det bli etablert to nye hurtigladerstasjoner med til sammen minimum 6 nye hurtigladere i 2018.

Bymiljøetaten har også fått informasjon under saken, om at ladeplassene i Bergensgata fortsatt står på lista til kommunen.

Medvirkning

Når det gjelder sykkelfelt og hvorfor eksempelsvis Stavangergata ble valgt ut, fremfor å bruke av Voldsløkka, svarer direktør Rune Gjøs i Sykkelprosjkektet.

– Bymiljøetaten har sammen med Statens vegvesen laget en plan for sykkelveinettet for Oslo. Planen er laget bydel for bydel ved hjelp av befaringer og lokalkunnskap samt mest mulig direkte ruter i bydelene mellom bolig, arbeid og servicemål, ifølge Gjøs.

Videre at det er lagt opp til et tett nett som gir større deler av befolkning tilgang til sykkelveinettet innen 200 meter fra der de bor.

– Arbeidet er gjennomført med en bred medvirkningsprosess, der blant annet bydelene har bidratt med lokal kunnskap og gitt innspill. Høsten 2015 ble forslag til sykkelveinett sendt på høring. Bydelsutvalget i Sagene behandlet forslag til sykkelveinett i oktober 2015, med følgende vedtak.

– Bydelen er positiv til foreslåtte sykkelveinett. Sykkelveinettet vil bidra til å gjøre det tryggere og enklere å være syklist i Oslo. Det vil bidra til å oppnå mål fastsatt i
Sykkelstrategien om økt sykkelandel, økt fremkommelighet og sikkerhet, og økt opplevelse av trygghet, oppsummerer Gjøs.

Etter høringen ble planen sendt til rådhuset for politisk behandling. Den forventes vedtatt i nær fremtid.

Hvorfor disse traseene ble valgt

– En del undres over hvorfor vi ikke inkluderer de fine turveiene i byens sykkelveinett. Selv om man kan sykle på turveiene i Oslo, er disse først og fremst forbeholdt gående - sykling skal skje på fotgjengernes premisser. Sykkelveinettet er ment å takle høy sykkeltrafikk gjennom hele året, og man skal kunne sykle i hastigheter opp mot 30 km/t, forklarer han.

Prioriterte sykkeltraseer skal dessuten holde en ekstra høy driftsstandard.

– Noe som blant annet innebærer at det brøytes når det har falt to centimeter snø. Resterende veier, inkludert turveiene, brøytes først når det har falt fem centimeter med snø. 

LES OGSÅ: 

ANNONSE
Annonse