– Jeg synes dukker er litt skumle

– Jeg synes dukker er litt skumle

I lekebutikken Sprell på Grünerløkka møter Hedda Lloyd-Rønnevig igjen leker hun både kjenner fra sin egen barndom og ikke minst som hun har med i boka «Barndommens leker». Men dukker på lang rekke synes hun er litt skummelt. BJØRNSDATTER BRAATEN

Hedda Lloyd- Rønnevig er ikke den eneste som har et nostalgisk forhold til egne leker. Men hun er trolig den eneste som gjorde bok av det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.12.2009 kl 11:44

OSLO:

— Jeg husker aller best Barbie. Det er min barndom, sier forfatter Hedda Lloyd-Rønnevig.

Nylig deburterte hun med boka «Barndommens leker», som er etn del i Vega forlags nostalgiserie. Her har hun tatt for seg leker i alle former og varianter fra 1940-tallet og fram til slutten av 1980-tallet.

Skumle dukker

— Jeg er faktisk ikke en sånn som tar vare på alt mulig, så jeg har ikke tatt vare på mine egne leker, forteller Lloyd-Rønnevig, som likevel innrømmer at det var et hyggelig gjensyn med alt fra Barbie til Ludospill og lekebiler. Likevel er det ikke bare de fysiske tingene hun husker.

— Jeg har fått med alt det vi gjorde ute også. For eksempel å bygge hytte, det var det morsomste jeg visste. Det var noe med den frie leken, sier hun.

Og for mange småjenter er kanskje dukkene det viktigste fra barndommen. Lloyd-Rønnevig er av en litt annen oppfatning.

— Jeg synes faktisk dukker kan være litt skumle jeg. Særlig hvis du setter mange av dem på en lang rekke etterhverandre, smiler hun.

Alt var bedre før?

I arbeidet med boka har Lloyd-Rønnevig samlet en gruppe personer, som har snakket om sine barndomsminner og leker. Gullkornene lot ikke vente på seg, og tidvis blir nostalgien så stor at man får et inntrykk av at alt var bedre før.

— Men var det ikke egentlig det?

— Jeg tror egentlig ikke det. Men det handler nok om at man blir eldre. For eksempel hvis jeg tenker tilbake på russetida så er jo den mye morsommere nå enn det den faktisk var. Jeg er jo egentlig fra Lillesand og jeg husker jo alle de morsomme sommerfestene der, men egentlig var det jo ikke så gøy, ler hun og punkterer alle eldres favoritthymne.

— Snødde det virkelig mer før? Jeg tror ikke det, ler hun.

Men likevel. Å se igjen Märklins elektriske tog, kassettspiller med opptaksmulighet, prompepute, Care bears og ikke minst den lille bjørnen Collargol kan gi den mest hardbarka en liten tåre i øyekroken. Eller i det minste en god latter.

— Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man husker selve leketøyet, men man husker stemningen rundt. Det man drømte seg bort i, sier Lloyd-Rønnevig. Og drømmer seg tilbake til barndommen.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!