Dagens byplanleggere har mye å lære av Ullevål hageby

Dagens byplanleggere har mye å lære av Ullevål hageby

Redaktør Olav W. Rokseth. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Det mener Olav W. Rokseth, redaktør for den nye jubileumsboka «Landsbyen i byen». Men hvorfor kvier flere enn 1 av 4 beboere seg for å si at de bor i Ullevål hageby?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.12.2017 kl 09:17

ULLEVÅL: – Har du jubileumsboka til salgs? Postmannen har også lyst på en eksemplar.

Toril Syverstad bak disken på kafé Bicks smiler og nikker bekreftende, og postmannen på Ullevål får med seg en stor og tykk bok på vei ut i Vestgrensa.

På et bord lenger inne i kafeen på John Colletts plass sitter Olav W. Rokseth. Redaktør for Hagebybladet, og det som har blitt en praktbok: Landsbyen i byen. Ullevål Hageby 100 år.

Altoppslukende prosjekt

Det er tre år siden tanken om en bok til Ullevål hagebys 100-årsjubileum dukket opp. Men forslaget om å finne noen som ville ta på seg oppdraget, fikk ikke oppslutning hos Hagebyselskapet, ifølge Rokseth. Så det ble ved tanken, og bokprosjektet ble lagt på is.

Men så, for ett år siden, kom kontrabeskjed. Det skulle lages jubileumsbok, likevel.

– Så jeg hev meg rundt, og var heldig å få med fotograf, designer og skribenter fra nabolaget, sier Rokseth.

Han så for seg at redaktørjobben kunne utøves ved siden av virket som forfatter, men den gang ei.

– Det var et heltidsarbeid i mange måneder, forteller han.

Coffeetable-bok

– Boka kunne ha blitt lagd på mange måter. Det kunne blitt en ren historiebok, en billedbok med småtekster her og der, som en anekdotisk samling. Den kunne ha fokusert på personer – en rekke personligheter har bodd her i løpet av dette hundreåret. Eller den kunne tatt for seg bare nåtiden, ramser Rokseth opp.

Ganske tidlig ble det klart at han ville lage en «coffeetablebok.»

– En bok man kan ha liggende framme og være stolt av.

Det ble naturlig å dele boka inn i tematiske kapitler. Hva er folk opptatt av, spurte redaktøren seg selv? Noen er interessert i hagen, andre i dyr, også videre. Slik begynte innholdet og kapitlene å ta form.

Se bildet større

Olav W. Rokseth på kafé Bicks ved John Colletts plass. Ett av flere steder i nærområdet boka er til salgs. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Noen ga seg selv – for eksempel kapittelet «Arkitektur eller visjon». Hvordan var Oslo på den tiden og hvorfor ville man bygge Ullevål Hageby? Og hvorfor den ble den eneste fullstendige hagebyen i Oslo.

Krigen er et annet tema som har fått eget kapittel. Hagebyens 26 falne er hedret med minnesmerke i parken ved Ullevål skole.

Fem av kapitlene har redaktøren skrevet selv, mens de øvrige er ført i pennen av hagebybeboere som Thomas Reinertsen Berg, Anne Ebbing, Anne Katrine Førli, Guri Hjeltnes, Kaja Mejlbo, Ole Georg Moseng, Trine Nickelsen, Kristin Zeiner-Henriksen, Marianne Øverli og Harald Aas. Fotograf Pål Rødahl har tatt bildene, og Christian Schnitler står for designet.

Hagebyen og omverden

Et tema Olav W. Rokseth også ville ha med, er hvordan beboerne i Ullevål hageby ser på seg selv, og hvordan de blir oppfattet utenfra. Det førte til en spørreundersøkelse blant hagebyens innbyggere.

– Jeg ble overrasket over at så mange som 28 prosent sier de kvier seg for å si at de bor i Ullevål hageby, selv om jeg har vært der selv, innrømmer han.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror de opplever å bli satt i en bås. Hvis du sier at du bor i Ullevål hageby, så har folk «plassert deg» som en som er økonomisk bemidlet. Men man trenger ikke være det. Mange har brukt så mye penger på bolig at de ikke har så mye igjen, smiler redaktøren.

LES OGSÅ: Er folk i Ullevål hageby lykkeligere enn andre?

Se bildet større

Fra jubileumsfesten på Damplassen i august. FOTO: Synne Sofie Christiansen

Men også stempelet som kulturelite blir raskt satt på hagebyen. Det er ikke til å komme utenom at det er endel mediefolk og kjendiser med adresse her.

– Mediene vært med på å skape et image av litt sære og snobbete folk – og noen "vellykkete" hagebybeboere har vel forsterket det hele. TV-serien Kampen for tilværelsen bidro også til å skape litt mystikk, sier Rokseth, men legger raskt til:

– Jeg opplever folk her som vanlige folk. De har nok over gjennomsnittet høy utdannelse, men utover det synes jeg ikke det er en spesiell type mennesker som bor her.

LES OGSÅ: Ullevål hageby 100 år: – Naboene våre er terningkast seks!

Klare grenser

Folk som bor i Ullevål hageby er opptatt av nærmiljøet sitt. Har man kjøpt bolig og tenkt å bo der en stund, er det ikke noe unormalt ved det.

– Dette boområdet er ikke det eneste med en spesiell historie, men det har det. Det kommer blant annet til uttrykk i arkitekturen. Det gjør at man vet akkurat hvor grensen til området går. Og det er jo noe folk er opptatt av. Se bare på meningene som finnes om hvor grensen går mellom Grefsen og Kjelsås.

LES OGSÅ: Hvor er grensen mellom Grefsen og Kjelsås?

Se bildet større

Flyfoto av Ullevål Hageby, fra ca. 1950, med bl.a. Damplassen og Ullevål skole. FOTO: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo byarkiv

Selv om grensene til hagebyen er tydelige, har Rokseth våget å bevege seg litt utenfor i boken.

– Vi kan ikke unngå historien om Ullevaal stadion, og Ullevål IL. Selv om det ligger utenfor, er det noe alle hagebyfolk forholder seg til.

LES OGSÅ: Vestgrensa 2 og 4 er til salgs. Vil ikke si noe om prisen

Bok som dokument

– Hvorfor er det viktig å nedtegne et områdes historie og utvikling i bokform?

– Jeg syns det er veldig viktig. Generelt er det å bli kjent med området man bor i, med på å skape interesse for nærmiljøet. Det er et eget kapittel i boken som går på dugnadsinnsats. Mange er involvert i frivillig arbeid i hagebyen. Jo mer du kjenner til noe, og jo gladere du er i det, jo mer villig vil du være til å gjøre en innsats. Det er en god sirkelgreie, sier Rokseth.

Han mener også at bredere kjennskap til vellykkede bomiljøer, og hvorfor det har blitt slik, kan ha god påvirkning på fremtidig byplanlegging.

– Hovedgrunnen til at det ikke ble flere hagebyer er økonomisk. Det er mye å lære av hvor stort hensyn man tok til terreng og trær. En vei ble for eksempel lagt utenom et tre for å bevare det, sier Rokseth.

Under planleggingen av Ullevål hageby ble husene lagt i riktig avstand til hverandre, og veiene slik at det ble naturlig ferdsel mellom dem.

– Senere tid har ødelagt noe av det ved å la Sognsveien gå rett gjennom hagebyen. I dag er det et boområde som er delt i to av en gjennomfartsåre. Det er nok mange som syns det er leit.

LES OGSÅ: Lokalmiljøet planlegger kulturhus på John Colletts plass

Interessant for mange

Se bildet større

Damplassen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Arbeidet med boken har vært en dugnadsjobb, og kostnadene ved trykk har vært store. Redaktøren håper derfor boken blir å finne under mange juletrær i år, både på Ullevål og ellers i bydelen.

– Hvem er målgruppen for boken? Er den mest spennende for dem som bor her?

– Vi når de som bor her. Og mange som har bodd i Ullevål hageby før og flyttet ut, vil være interessert i en slik bok. Det er forhåpentligvis en bok som mange har lyst til å gi i gave, sier Rokseth, og legger til med et smil:

– Det er langt flere som har bodd her, enn som bor her nå.

I tillegg vil boken være spennende for folk med interesse for arkitektur og lokalhistorie, nevner Rokseth.

– Og mange kan også være nysgjerrige på Ullevål hageby. Kanskje de bor på Nordberg og pleier å ta en kaffe på Åpent Bakeri, men ikke kjenner historien: Mange omtaler fortsatt Åpent Bakeri som Plaza. Mange utenfor område har barna på skolen – det er et eget kapittel om barn og unge på skolen. Idretten og speideren er med, og mange fra naboområdene er med i Ullevål IL.

LES OGSÅ: Meninger: «Jeg foreslår å bygge et stort asylmottak i Ullevål Hageby»

Kom som båtflyktninger - takker nå nabolaget i Ullevål hageby for en veldig varm velkomst

Karina er ny sjef på seniorsenteret på Damplass: – Drømmer om kongebesøk

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse