Det bor en baker i Nordre Aker...

Alle er enige: Rosinene i bollen og selveste kremen på bløtkaken – det er Knut Oltveit, det! Mesterbaker, kjent langt utover Hagebyens grenser.

Tekst:

Publisert:

ULLEVÅL HAGEBY: Alle trives hos Knut! En marmeladefarget liten herre ligger i sofaen med øyne som smale streker. Han maler så det durer. Det er Pusur, lykkelig fordi han nettopp har fått både kos og klapp, og tunfisk på en skål.

– Egentlig naboens, sier Knut. – Men jeg passer ham. Jeg har vært her i årevis og kjenner mange. Veldig koselig! Det bjeffer ute i hagen. Golden retrieveren Juni sier fra at hun vil inn.

– Hun er ni måneder og veldig leken! Jeg passer henne og går tur med henne når de er på jobb. Hun er gjerne ute i hagen, til hun synes det er nok. Line er en av ungene til naboen. Hun låner skrivemaskinen min. Hun er så flink, sier han stolt. – Hun blir flink til å skrive på pc! Snart skal vi hente søsteren Ida på SFO. Når Juni skal på luftetur, er Bergskogen en fin plass å treffe andre med hund. Det er et veldig godt naboskap! De eldre var kunder hos meg.

Helkornet ga helklaff

– Lørdagsloffen vår var alle veldig hippe på, smiler han. – Det kom folk hit helt fra Bærum etter den loffen! Og sprøstekte rundstykker. Skorpen skal være sprø! Helkornbrødet var veldig pop, sier Knut.

– Ivar Formo kjøpte det for å holde seg sprek, og når han skulle delta i mesterskap i Europa. Da hadde han det med seg (han vant fire OL-medaljer og mengder av andre premier, red. anm). Og skiskyttergutta hadde det med til Russland! Vi hadde konditori også, med kaker og walessnitter og kringler. Vi hadde tobakk og blader og frukt også, minnes Knut.

– Og tipping! Jeg måtte ned og begynne å jobbe klokken to om natten. De andre kom klokken seks. Det ble veldig varmt etter hvert! Lørdager måtte jeg ofte starte enda tidligere. Det kom jo folk på døren klokken ni allerede, og da måtte vi ha en god del ferdig. Det vanlige i disken, pluss bestillinger. Det var ingen pauser! Vi spiste mens vi jobbet.

Duften av bakeriet

– En gang kom det inn en kunde som bare sto der. Jeg spurte hva han ville ha, og han forklarte at han pustet inn den gode duften! Han hadde vokst opp her og var helt hekta, forteller Knut.

– Det er mange kunder her nå også. Jeg så ut av vinduet forleden og telte 22 barnevogner! Det er koselige folk i bakeriet, de har gjerne tid til å prate litt.

Ingen glemmer Knuts smaks-symfoniske bakervarer. Han blir stadig invitert på kaffe eller til middag. Ikke rart det. Det var ikke bare i steinovnen det var varmt. Under genseren har Knut et meget stort og varmt hjerte, med plass til alle.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!