En fest – tre epoker

En fest – tre epoker

Lokalhistoriker Knut Olborg (sentrum) i prat med eier av Nordberg gård Hans Grimelund-Kjelsen.
(til høyre)

I august møttes naboer på Nordberg for blant annet for å markere 200 årsdagen til «Svenskemuren», og for å videreføre krigshistorie fra Napoleonskrigen 2. verdenskrig – og istiden (!) i sitt eget nabolag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.09.2008 kl 10:58

NORDBERG: Våren 1808 stormet svenske soldater inn i Norge på flere steder langs grensen.

Se flere bilder her

Det skjedde som et resultat av at våre to land var kommet på hver sin side i Napoleonskrigen. Harde kamper fulgte, og svenskene ble drevet tilbake. Det var betydelige tap på begge sider, og mange svenske soldater ble tatt til fange. De ble internert forskjellige steder på Østlandet. På Nordberg gård ble de satt til å utføre forskjellig arbeid, blant annet byggingen av det vi i dag kaller Svenskemuren.

Krigen og tap i tusentall

Svenskemuren er således et unikt minnesmerke som det passet bra å feire med fest 200 år etter at byggingen fant sted. Dessuten var det en fin anledning til å komme sammen til et nabotreff. Naboer i Havnabakken og Steingardveien møttes derfor i Korsvollhuset 31. august, til middag, kaffe og lokalbakte kaker!

Lokalhistoriker Knut Olborg (Blåsbortveien) berettet deretter om krigen i 1808 og om byggingen av muren. Sverige var en ledende krigsnasjon på den tiden og hadde over 15.000 soldater oppmarsjert langs grensen. Men det var også en ufrivillig krig som var blitt påtvunget oss gjennom Sveriges allianse med England, og Danmark-Norges allianse med Frankrike og Russland.

Gjennom 1808 kom det til ti trefninger langs grensen fra Trangen og Kongsvinger i nord til Berby og Halden i syd. For Norge handlet det om å motstå okkupasjon, og det greide vi takket være en enorm innsatsvilje blant de norske soldatene. Av våre 6.000 mann gikk 400 liv tapt i trefningene.

Svenskemuren som grensemarkering

Muren som de svenske krigsfangene startet byggingen av, skulle markere grensen for Nordberg gårds utmark. Muren er ca. 1,5 km lang. Den går opp langs Havnabakken, i en bue innover i skogen, snur nord for Frydenlundsdammen og vender (med avbrudd) sydover mot Sognsvann stasjon.

Mesteparten av muren er i bemerkelsesverdig god stand. Særlig den nordlige delen som går forbi «kastegravene» og som bl.a. viser et hemmelig kammer i muren. Beskrivelsen og bildeserien som Olborg leverte om krigen og muren ga oss innlevelse i forholdene i Norge og på Nordberg for 200 år siden! Men området Nordberg/Korsvoll hadde mer kulturhistorie å by på enn dette.

Da isen dekket Nordre Aker

I en prolog til festen vandret vi fra Havnabakken til Korsvolltoppen og der fortalte geolog Tor Løken (Hamborgveien) om hvordan forholdene var her for 9.800 år siden. Den gang møttes havet og iskappen (som lå over Skandinavia) langs det som nå er Carl Kjelsens vei! Vi fikk se skurmerker og steiner som var preget av både is og hav. Norge var et goldt og isdekket område. Endemorener i front av iskappen demmet opp det som senere er blitt Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet.

Siden den gang har altså strøket vårt hevet seg nesten 200 meter over havet, og blitt et mye mer gjestmildt område. Mange interessante geologiske trekk kom for dagen. Hvem visste vel at kantstenen i flere av veiene våre (bl.a. Havnabakken) er bygget i den lyserøde og lokale Nordmarkitt-steinen? Eller at fjellskjæringen ved Østhorn stasjon viser skrå lag med vulkanske masser som trengte opp mellom foldede kalkstein og leirskiferlag. Etter beretningene om geologi og istid hoppet vi frem i tiden igjen til forholdene her under 2. verdenskrig.

Tyskerne på Korsvoll-toppen

Dessverre er det lite med informasjon nedtegnet om den tyske forlegningen som holdt til på Korsvoll-toppen under krigen. Men Erik Johnsen (Nilserudkleiva) har foretatt undersøkelser i Riksarkivet og andre steder, og fortalte oss om forholdene på fortet under krigen.

Da krigen snudde i 1943 bestemte Hitler seg for å bygge Festung Norwegen for å stoppe en alliert invasjon av Norge. Luftvernforsvar ble bygget flere steder rundt Oslo, bl.a. på Korsvolltoppen. Tyskerne opererte med 5-6 fryktinngytende 88 mm kanoner der. Dessuten installerte de lytteapparater, lyskastere, mitraljøser og maskinkanoner. Mannskapsbrakker, bunkers, spisesal og utstyrslagere ble bygget i fjellsiden rundt toppen. På vandringen fikk vi se rester av grunnmurer og kanonstillinger.

Det ble stilt spørsmål om vi hadde merket noe videre til aktivitetene der under krigen. Da kanonene spilte opp under britiske flyangrep på Oslo, blåste lufttrykket fra Korsvoll-kanonene inn spisestuevinduet til familien Bruu i Havnabakken ved et par anledninger! Det var heller ikke hyggelig for familien Løken litt høyere opp som fikk en stor luftvernkanon installert i hagen under en øvelse. Vi var vel egentlig veldig glade for at demobiliseringen foregikk såpass greit som den gjorde i maidagene i 1945.

Vellykket vandringAlt i alt ble Havnatreffet en artig sak med lokalhistoriske temaer som tydeligvis fenget hos de 45 som deltok på sammenkomsten. Samtidig ble båndene i naboskapet ytterligere styrket. Organisatorene for treffet var familiene Bruu og Løken i Havnabakken og Hansen i Steingardveien.

Annonse
Se bildet større

Skiltet ved begynnelsen av muren nær Carl Kjelsens vei

Se bildet større

Erik Johnsen forteller om tyske kanonstillinger på Korsvoll-toppen

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!