Fra bloting til barnehage

Fra bloting til barnehage

Stabburet vitner om gårdsdrift, som holdt på helt til en gang på 1950-tallet.

Jernalderfolk dyrket jord her, vikingene blotet. Disen gård, som en gang var Akers flotteste, ligger i dag godt gjemt, nærmest i en blindvei.

Tekst:

Publisert:

DISEN: Disen gård hadde enorme skogområder og er trolig en av de største og eldste gårdene i Aker. Her var det vid utsikt over Aggerdalen og Folden (dvs. Oslofjorden).

Forstavelsen dise knyttes til fruktbarhetsdyrkelse, vin betyr naturlig gresslette. Disavin eller Disen, betyr altså «gudinnenes slette» og forteller at gården er et gammelt kultsted.

I 1369 eide Oslo Bispestol 9 hæfsældebol i gården. Også de eldste jordebøkene fra 1550-årene og 1599 oppgir at Disen tilhørte Bispestolen. I 1617 derimot tilligger gården Lagstolen i Oslo, med en gjeld på 2 skpd. Etterpå ble det krongods. Fra slutten av 1600-tallet eide familien Lachmann gården i en periode. Hovedhuset (1834) og stabburet forteller om en storgård med over 400 mål innmark. Begge husene er oppført av familien Arnesen, som ble eiere fra 1831, til driften tok slutt midt på 1950-tallet. Etter den tid er jordene blitt dekket av boliger. Stabburet og hovedhuset står på Byantikvarens Gule Liste, som bevaringsverdige.

Unikt Disen-funn

Disen inngår i den store gruppen på over 30 vin-gårder, som omkranset fjordbunnen innerst i Viken. Trolig ble de ryddet av driftige jernalder-karer, mellom år 0 og folkevandringstiden. Her har det vært et mindre gårdsgravfelt i første halvdel av år 1000 e.Kr. Det ble blotet til disene; kvinnelige guddommer for vekst, vern og død. Det var et samfunn med åker og mye eng, og det gikk bruer over vassdragene, forteller man ved Historisk Museum. Ved siden av disene, dyrket man Tor, Frøy og Ull.

Bygdeborgene nær ved antyder ufred. Vikingfunnene som er gjort, viser en jevnt bra velstand. Mennene ble begravd med våpen, kvinnene med smykkene sine.

Disen-funnet er et av Norges fineste fra eldste jordbrukstid: to flintøkser, en del av en brukket øks og en røslig flintklump. De fire gjenstandene må ha vært en samlet nedleggelse i eldre del av yngre steinalder. Ekspertene er uenige om det er et offerfunn eller et depotfunn.

Det var ikke alle gitt å få tak i flint. Det var dyrt å bytte til seg; bare steinalder-japper kunne flotte seg med sånt. Flint finnes ikke naturlig i Norge, så man måtte enten kjøpe den dyrt sørfra, eller finne den på havstrendene med flaks og iherdig innsats.

Blodtørst enke, kjappe salg

På 1600-tallet, skal en gårdsenke på Disen skal ha begått to umotiverte drap. Det ene liket ble funnet på låven, det andre var dumpet i Lillomarka. Det vites ikke om historien er hundre prosent sann. Men det finnes papirer på at den noe håndfaste enken ble dømt.

14. november 1668 fikk Ole og Paul Torstenssønner Arneberg kjøpt gården ved kongelig skjøte. Disse middelalderens eiendomsbaroner solgte videre til Anders Simonssøn. Han overdro eiendommen til Hans Halvorssøn Disen, men salget ble omgjort. Etter Simonssøn gikk gården til svigersønnen, toller Henrik Lachmann, hans enke Dorothea Andersdatter beholdt Disen til sin død i 1740. Datteren Inger Catharina solgte sin del av morsarven til broren Andreas Lachmann. Ved hans død fikk statsråd Feddersen gården ved auksjonsskjøte i november 1759. Hans enke Ditlevine Collett solgte til Jens Larsen, og ved skifte 18. mai 1812 gikk gården til megler Smith. Neste eier var Harald Arnesen, som fikk gården 4. mars 1831. Gården forble i Arnesenslekten til 1955, da den ble solgt til Disen Boligbyggerlag.

Det var gårdsdrift her til 1956, siden er jordene blitt dekket av bolighus. Etter 40 år i KFUKs eie, kjøpte Disengrenda Borettslag hagen og gårdsanlegget tilbake.

Disen gård eies i dag av Disengrenda Borettslag, som står for driften via et eget gårdsstyre. Det er utleielokaler i hovedbygningen, på dagtid holder også barnehagen Kanvas til her. Gården kan leies til juletrefester, bydelsarrangementer, kafékvelder osv. En egen venneforening støtter opp om felles tiltak for å sikre gården som det uvurderlige kulturminnet den er.

Annonse
Se bildet større

Disen gårds historie forteller at gården en gang var blant de aller største og flotteste. Foto: Grace Brynn

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!