Fra kirkegård til storgård

Fra kirkegård til storgård

Gårsdfølelsen fins på Nordberg fremdeles.

Første gang Nordberg gård (før Lille Sogn) nevnes i offentlige registre, er i 1347. Så her har støvet rukket å samle seg.

Tekst:

Publisert:

NORDBERG: Gården var såkalt kirkegods, og tilhørte det velbeslåtte Nonneseter kloster (i Gamlebyen), et benediktinerkloster for kvinner av rik slekt. Klosteret eide i en periode 272 eiendommer i østlandsområdet, og 400 markedsbol. (1 markedsbol betalte 1 mark i landskyld i året) Men nonnene godsnakket litt med cisterciensermunkene på Hovedøya, og byttet bort Lille Sogn mot Grimelund gård ved Grima.

Fra far til sønn

Kirken drev gårdene den la under seg ved hjelp av leilendinger eller bygselmenn, som mot en fast avgift i naturalier hadde ansvaret for en gård. Leilendingen pliktet å holde alle husene ved like, og drev den som sin egen. Han fikk alle inntektene, og svarte alle forpliktelser, fra militærtjeneste til vanlig skatt. Denne typen leilendingkontrakter gikk gjerne i arv fra far til sønn eller svigersønn. Men i 1532 ble munkenes kirkegods inndratt og lagt under kronen, under Akershus' lille ladegård på Bygdøy; altså Bygdøy Kongsgård.

På 1300-tallet het gården Lille Sogn, og var en del av Sogn-gårdene som ble eid av Skaanørætten, biskop Eysteins slekt. Gården var like stor og fin to andre Sogn-gårder, men hadde mindre skog. Det kan bety at Lille Sogn var skilt ut fra en av de to hovedgårdene.

Kongelig resolusjon

Siden 1663 har gården vært i privat eie. I 1810 var Ole Andersen Sogn heldig eier. Ole (1752-1816) var sønn av Anders Johnsen Lillesogn og Maren Olsdatter. Han giftet seg med Kari Hansdatter, som var åtte år yngre. De fikk 11 barn!

Ole søkte om å få endre gårdsnavnet til Nordberg, og det ble godkjent ved kongelig resolusjon. Nordberg gård hadde fem husmannsplasser; Grinda, Holstein, Haborg, Nilserud og Sognestuen. Hamborg står ennå, og blir brukt som barnehage. På Holstein vet vi at husmann Niels Knudsen bodde. Han kjente sikkert husmannskollega Jens Joensen på Sognestuen. Siden 1776 til i dag har Nordberg gård tilhørt samme familie. En av eierne var Hans Grimelund, som var ordfører i Vestre Aker. Hans søstersønn, gårdbruker Carl Kjelsen, har fått en vei oppkalt etter seg i området. (Sognsveien til Maridalsveien) Sidebygningen er fra 1600-tallet, kjernen i hovedbygningen er fra slutten av 1700-årene, i empirestil.

Dagens trafikk

Drengestuen med innebygd svalgang er trolig det opprinnelige våningshuset, som ble bygd på 1700-tallet. Med sjenerøse 2000 mål var dette en av de største gårdene her omkring. Etter boligbygging og T-banedrift er tomten blitt redusert til beskjedne 21 mål – men er stadig en av de største gårdene her.

Landeiendommene til Nordberg ble kjøpt rundt 1920, av A/S Akersbanene og Aker kommune, i forbindelse med utbyggingen av Sognsvannsbanen og planleggingen av Sogn Hageby. Har du lyst til å ta en kikk på det ærverdige gamle huset, kan du rusle en tur til Nordbergveien 42, nord for Ringveien ved Tåsen. Hadde Ole Andersen og kona Kari sett dagens trafikk, hadde de gjort store øyne. Kanskje hadde de demontert hele gården og satt den opp et sted med mindre støy.

Hvis du først tar en svingom, kan du ta Sognsvannsbanen til Østhorn stasjon og rusle nordover. Da ser du et steingjerde som du kan følge et langt stykke. Noen steder er det ødelagt og delvis borte, andre steder er det i god stand; bredt og mosegrodd og solid. Gjerdet følger akkurat grensene til Nordberg gårds skogeiendom, men slutter før det når helt tilbake igjen. Rart å gjerde inn en skogeiendom på denne måten? Tidkrevende og steindyrt.

Så hvem laget gjerdet – og hvorfor ble de avbrutt? I 1807-1814 herjet Napoleonskrigene i Europa. Sverige deltok på Englands side, Danmark-Norge var med på Frankrikes side. Norge og Sverige var altså i krig, og nordmennene tok mange svenske krigsfanger i 1808. De ble ført til Akershus festning. Det var elendig med mat, både på grunn av krigen og feilslått avling året før. Det ble ikke bedre med alle disse sultne fangene. På Nordberg gård sendte de bud på en mengde fanger for å få billig arbeidskraft. De fikk ingen betaling, men de skulle få mat. Den besto nesten bare av grøt. Mange fanger rømte mens de var på jobb. Det var så mange at kommandanten på Akershus "udlovte 6 Rigsdaler for hver rømt fange som ble brakt tilbage." i des. 1809 ble det fred mellom Norge og Sverige, krigsfangene kunne dra sin kos og arbeidet med steingjerdet var en saga blott.

Annonse
Se bildet større

Historisk sus: Nordberg gård finnes den dag i dag. Foto: Grace Brynn

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!