Fra slagg til kunstgress

Fra slagg til kunstgress

 

Korsvoll: Før krigen var Havnajordet hjemmebane for Korsvoll Skiklubb og Korsvoll Arbeideridrettslag (AIL). Fordelen med det gamle fotballjordet var ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.02.2006 kl 14:47

Korsvoll: Før krigen var Havnajordet hjemmebane for Korsvoll Skiklubb og Korsvoll Arbeideridrettslag (AIL). Fordelen med det gamle fotballjordet var at det var nesten vedlikeholdsfritt. Kuene til Kjeldsmo, fra småbruket Heierstua i Tåsenveien, stod for både klipping og gjødsling av banen. Før kamper ble arenaen renset for kuruker og merket med sagflis fra saga på Brekke. Spillergarderoben var i krattet langs svenskemuren, fotballskoene hadde jernforsterkede tåspisser. Målstengene var fir'toms stokker godt plantet i jorda. "Nordre sving" var et ettertraktet område for ballguttene, som fikk anledning til å hente ballen i jordbæråkeren til Paulsen i Lybekk når spillerne "skødda" på mål. Men utviklingen gikk sin gang, og noen fremmet tanken om Korsvoll Stadion. Slagg ble hentet fra Christiania Spigerverks smelteverk til Skattebojordet der Korsvollbanen ligger i dag.

Tyskerne beslagla slagget

De store planene ble lagt i grus da krigen kom og tyskerne beslagla deponerte fyllmasser på banen. Mssen ble brukte til veier mellom kononstillingene i luftvernbatteriet på "Tyskertoppen". Russiske krigsfanger stod for arbeidet. Under krigen ble jordet på banen utparsellert og fordelt til Korsvollbeboerne for dyrking av potet og kålrot.

Freden gjorde sitt inntog med svenskehus og rekkehusbebyggelse på Korsvollbråtan. Arbeidet med stadion ble gjenopptatt av entusiastiske beboere på dugnad. Resultatet ble en grusbane med 400 meters løpebane rundt, og paddedammen langs Langåsveien ble fylt med jord og opparbeidet til håndballbane for Skiklubben, og nettballbane for Korsvoll AIL.

Fri eksos og store støvskyer

I en periode holdt også storheter som "Basse", "Stompa" og "Gnomen" på speedwaysykler til på grusjordet. Med store støvskyer ved fri eksos akselererte de rundt på Korsvollbanene før fotballen atter inntok området. En tidligere tyskerbrakke fra Korsvolltoppen ble satt opp i skogholtet sør for banen som klubblokale og garderobe, med en liten kiosk ved siden av. Baneformann var pensjonerte Fridtjof Fjeld. Filip Myrvoll ble assistent. Han hadde egen lastebil og fikk jobben med å slodde banen sommerstid, og måke på vinteren. Da frosten kom ble fotballarenaen omgjort til islagt bandybane med 400 meter hurtigløp på skøyter rundt.

Etter "idrettsforliket" ble den "borgerlige" Korsvoll Skiklubb og Korsvoll Arbeideridrettslag slått sammen til Korsvoll idrettslag. Sammen med ski- og fotballklubben Brekke og Maridalen, Korsvoll Vel og andre interessenter ble Korsvollhuset oppført på dugnad og ferdigstilt i 1952.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!