Han forteller om død og fordervelse, og har også en skikkelig lokalhistorie på lager

Forfatter Gøran Karlsvik (Kjelsås) har mange jern i ilden, og har blant annet skrevet bok om dødstraff i Norge. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Jeg tror vi har godt av å minnes våre mindre flatterende år som nasjon, sier forfatter Gøran Karlsvik om Grim justis, en svartebok om dødsstraff i Norge. Men han innrømmer også at han er «veldig glad i horror.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.04.2018 kl 20:40

MARIDALEN: Hvorfor velge å skrive en bok om død og fordervelse?

– Det er kanskje ikke et så lystig tema, nei, men må alt man skriver være lystig? Gjemt mellom linjene i boka er det uansett store doser sort humor, et virkemiddel som jeg tror både forsterker alvoret og gjør materien mer lettlest, forteller forfatter Gøran Karlsvik (40), som nå bor på Kjelsås.

Siste halshugging i 1876

Visste du for eksempel at Norges siste halshugging fant sted på Løten i 1876, og at det måtte 100 tungt bevæpnede soldater til for å holde de 3000 ivrige publikummerne i sjakk?

At innbrudd i kirken, samleie med beryktede kvinner eller det å være streifende skogfinne var blant forbrytelsene som ga deg dødsstraff i 1687? Eller at selveste Bjørnstjerne Bjørnson har reddet en kaldblodig morder fra skafottet?

Og tror du de dødsdømte fikk bind for øynene, på grunn av empati for forbryteren? Neida, man trodde nemlig at den dødsdømte i sine siste øyeblikk var i besittelse av ond magi, og det var ikke spesielt heldig å møte blikket hans da.

I boka kan man også lese om August Anton, skarpretteren som hadde noen tøffe tak mot slutten av sin tid som nettopp skarpretter, han halshugde dødsdømte. De to siste henrettelsene han utførte, ble faktisk ansett som de rene skandalene. Det spekuleres i om han kan ha lidd av Parkinsons den siste tiden.

Foto: Ljå Forlag/Illustrert av Tim Ng Tvedt

Nysgjerrig på stedsnavn

Grim justis er en bok om Norges blodige periode med dødsstraff – fra Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 til den endelige avskaffelsen i 1979. Gøran er forøvrig både redaktør, skribent, regissør og musiker. Dette er hans første bok, og boka er utgitt på Ljå Forlag.

Han forteller at inspirasjonen til Grim justis først kom via en nysgjerrighet for hva som ligger bak visse stedsnavn, som da han selv bodde på Galgeberg.

– Alle navn oppstår jo av en grunn … Senere bodde jeg i Kirkegårdsgata nedenfor Sofienbergparken, og ble veldig fascinert over det faktum at hele parkområdet egentlig er en svær kirkegård som rommer rundt 5000 arme sjeler, knapt seks fot under engangsgrillene. Jeg klarer ikke å la slike morbide funn ligge, og «casual research» ble etterhvert spisset inn mot vår æra med dødsstraff.

Rettferdighet

Men det handler også om rettferdighet.

– En viss rettferdighetssans ligger også i bånn, jeg ville belyse en helt horribel tidsperiode, som jo egentlig ikke er så fjernt bak oss. Jeg tror vi har godt av å minnes våre mindre flatterende år som nasjon. Det var først da vi ble en kristen rettsstat i 1274 via Magnus Lagabøtes Landslov at vi systematiserte dødsstraffen, og den ble ikke hundre prosent avskaffet før i 1979, sier Gøran.

Det finnes allerede bøker om dødstraff i Norge, men det er periodelitteratur.

– Jeg ville skrive et komplett verk, ikke bare fordype meg i en viss periode. Litt av intensjonen og håpet bak boka er at den også vil kunne appellere til for eksempel samfunnsengasjerte tenåringer.

Flere bøker

Kanskje blir det flere bøker av Gøran etterhvert.

– Det skorter ihvertfall ikke på skriveinspirasjon. Jeg er ikke spesielt bundet av sjanger. Jeg leser alt fra tegneserier til tung sakprosa og fiksjon. Jeg har flere parallelle prosjekter gående, og er i kontakt med diverse forlag, men hvem vet hva som blir realisert først.

Han fortsetter:

– Jeg har så smått begynt på det som jeg tenker kan være en science fiction-trilogi for «young adult-sjiktet». Jeg er også veldig glad i horror og har begynt på notater til en rimelig uhyggelig sosialrealistisk skrekkroman for voksne. Jeg har flere sakprosa-ideer, også en slags forlengelse av Grim justis.

Gøran kan også tenke seg å skrive mer for barn og ungdom, også for film og TV.

– Jeg har jo en fot innom denslags via min humorserie ZAP for NRK. Jeg har etterhvert blitt temmelig multimedial av meg, og jobber ikke kun som skribent eller redaktør, som jeg tidligere har gjort, blant annet med syv år som redaktør for tegneserier i Schibsted og Bladkompaniet.

Musiker

Han har mange forskjellige prosjekter på gang, svartebokforfatteren. For tiden arbeider han også med booking og promo for utestedet Tilt. Og ikke minst er Gøran også musiker.

– Jeg liker å ha mange jern i ilden, og for meg er det like kreativt givende å gi ut ei bok, som det kan være å ha regi, klipp og manus på en musikkvideo, eller gi ut ei skive. Før ny bok, blir det nok uansett nytt album med bandet mitt, This Sect, vi sikter mot høsten. Albumet er godt på vei innspilt, nå gjenstår detaljarbeid med å legge til ekstra krydder. Jeg er vokalist og teksforfatter i bandet samt bidrar med synth og beats, forteller han.

Det er også andre musikkprosjekter på gang, som Post Love, Ingen Samtid, ZR FX og “soloprosjektet” Contrarian.

– Det svinger mellom heseblesende hardcore punk, 80-talls synthpop og rent elektronisk. Alt tar tid. Om jeg så jobber med litteratur, musikk eller levende bilder – jeg elsker å veksle mellom uttrykk!

Anders Larssøn

I researchen til Grim Justis – Svartebok om dødsstraff i Norge, kom han også over en skikkelig Maridalen-historie.

Men den endte ikke i dødstraff, så den ble heller ikke med i boka. Men det er jo litt av en historie likevel, og lokalavisa får dele med leserne.

Anders Larssøn, med tilnavnet “Maridalens svøpe”, kom fra en husmannsplass ved Skjerven sag. Han herjet i området i mange år med juling, trusler, overgrep og utpressing. Alle fikk unngjelde, ikke bare mannfolka, men også barn og kvinner.

Konsekvensene kom etter et selskap på Sander sommeren 1687. Anders hadde først laget kvalm i nabolaget ved Skjerven, før han sammen med noen kompiser kom dritings til en sommerfest på Sander. Der pinte han Erik Skar med slag, spark og tyn i timevis foran festen, og truet med å drepe ham hvis han ikke hostet opp penger. Eriks kone og naboen Lars Gulbrandssøn prøvde å komme i mellom, men fikk selv juling. Nabo-Lars ga til slutt Erik tolv skilling, så han kunne kjøpe sitt liv ...

Som konsekvens av dette, ble en av Anders kompiser også lysten på spenn, så Lars måtte betale også ham 12 skilling, denne gangen for å kjøpe sitt eget liv. Senere samme kveld fortsatte Anders og kompani sitt pøbelvelde på sommerfesten, noe som endte i enda et sammenstøt, nok gang mellom Anders og Erik. Anders ga Erik en skikkelig lusing, og denne gangen ble Erik liggende livløs, med kraftige blødninger fra hodet. I ukene som gikk etterpå ble Erik liggende syk, med kraftige hodeskader, han kom seg nok aldri etter dette.

Landeier til noen av de mange trakasserte bøndene i Maridalen var den som omsider tok affære. I straffesaken som fulgte kom det frem mange vitnesbyrd om Anders' liv og levnad i Maridalen, utelukkende av negativ art. Som en episode julaften 1686, hvor han banket opp en hel familie i hjemmet ved sagene i Aker. Under rettergangen hevdet Anders at han hadde tjent i militæret, og dermed ble saken satt opp for en militær domsstol.

Underveis i sitt midlertidige straffeopphold på Bestum rømte Anders, og utøvde nok en gang vold mot sine medmennesker. Da dommen omsider falt i Aker tingstue, 5. desember 1687, kom det frem at Anders ikke lenger sto oppført i de militære protokollene, og han ble dermed dømt som sivilist. De ville aller helst halshugge ham, men han endte opp i tukthuset i Bremerholm i Danmark, hvor han skulle “bøde med Kroppen”, lenket i jern til livstid. Og der endte han nok sine dager.

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon