Hemmeligheten bak Teknisk-suksessen

Hemmeligheten bak Teknisk-suksessen

Konservator Inger Louise Flatval i arbeid med stoffprøver fra Hjula veveri, som lå i Nydalen. Bak står meridianstativet fra Solli plass.

For femte år på rad setter Teknisk Museum på Kjelsås besøksrekord. Hva er hemmeligheten bak suksessen til et av Norges mest populære museer?

Tekst:

Publisert:

KJELSÅS: I begynnelsen av desember i fjor passerte museet for første gang 200.000 besøkende på ett år. Ved årsskiftet hadde 207.548 mennesker innløst billett for å se veteranbiler, klimautstilling og høyteknologiske duppeditter.

Denne uken, helt på tampen av oktober 2009, har Teknisk Museum sprengt fjorårsrekorden, og går i år mot svimlende 233.000 besøkende. Det vil være 100.000 flere besøkende enn i 2004, en økning på 72 prosent på fem år.

En klar visjon

Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Det høres kanskje ikke altfor spennende ut. Forklaringen på den formidable interessen ligger kanskje i at museet ikke er som alle andre museer, mener kommunikasjonssjef Kathrine Daniloff.

"Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum". Men før publikum kan 'føle det på kroppen i museets utstillinger, er det mye som må utføres, bak kulissene.

Litt CSI

For en utstilling på Teknisk Museum dukker ikke bare opp av seg selv. Museet har over 60.000 gjenstander. Et fåtall av dem er utstilt. Men det betyr ikke at de andre får stå og støve ned.

I et arbeidsrom i andre etasje, innenfor et par stengte dører, står konservator Ingrid Louise Flatvald med hvite hansker og en pensel, og kunne i grunn vært tatt ut av tv-serien CSI.

Men i stedet for lik og skjeletter, er hun omkranset av et flott meridianstativ, en spilledåse, en stor bok med tekstilprøver fra Hjula veveri, og en del av et vannrør fra hovedstaden, den gang drikkevann og kloakk rant side om side i rørsystemer av tre.

Røret er tatt ut fra utstillingen for å behandles så det skal tåle atskillig flere år foran de skuelystne. Det elegante stativet, har en gang stått i observatoret ved Solli plass, og er hentet opp fra museumsmagasinet for å bli renset skikkelig. Spilledåsen skal etter hvert settes i stand, men først må det drives detektivarbeid for å finne ut hvor det kommer fra. Historien bak alle museets gjenstander skal dokumenteres og lagres.

— Det er et ressurskrevende arbeid å bevare gjenstandene, enten de skal lagres eller stilles ut, sier Flatval.

Vakre toner

Ofte kan det ta måneder bare å klargjøre én gjenstand. Et eksempel er utstillingen "musikkmaskiner". De som har vært der har kanskje sett det tyske "chordaulodionet" fra tidlig på 1800-tallet. Et "musikkskap" med innebygget fløyteverk og piano. Museet har hatt det siden 1948, men til utstillingen i 2009 måtte instrumentet gjennom et krevende konserveringsarbeid.

To månedsverk tok arbeidet for konservatoren. Ekspertise måtte hentes inn utenfra; orgelbyggere og pianostemmere. Til og med et par møbelsnekker ble tatt med på råd. Prislappen på arbeidet endte på 55.000 kroner før chordaulodionet var utstillingsklart. Og det før konservatorens arbeidstimer var regnet med.

Holdt bare en dag

Men det er ikke bare gamle ting som tar tid. Bak store rulleporter i verkstedhallen på baksiden av museet står utstillingstekniker Tor Arild Blihovde og skrur på "energisykkelen" fra Vitensenteret, avdelingen der absolutt alt kan prøves ut. Og det har sin pris.

— Når hundre unger skal prøve, så skjer det ting, sier Blihovde og illustrerer med å feste et nytt pedalsett på sykkelen.

De aller fleste installasjonene i Vitensenteret er prototyper produsert av museets egne teknikere. Det krever kreativitet og oppfinnsomhet. I utstilling "Ren energi", der de besøkende kan være sitt helt eget kraftverk ved å pumpe vann som gærninger og etterpå se hvor mye strøm som ble produsert, fikk Blihovde og kollegene inn pumper som vanligvis er å finne i livbåter på offshore-installasjoner.

— De er jo laget for å tåle litt. Her holdt de i en og en halv dag, gliser Blihovde.

Stort bibliotek

På museet finnes også en enorm fotosamling. Nylig fikk de fire millioner bilder fra Arne Knudsens samlinger

— en av Europas største. I tillegg til Norges største samling litteratur om teknologi.

— Vi har 120.000 bind teknologi- og medisintidsskrifter, sier museumsbibliotekar Relsen Larsen, og trekker ut hele årganger merket "Timber Trades Journal", "Textil Zeitung", "The Engineer" og "Elektrovärld". Blant annet. Årstallene spenner fra 1850 til 1990-tallet og i dag.

— Her er det mye spennende å hente. Biblioteket og arkivene er åpne for dem som måtte ønske å ta en titt, dersom de kontakter museet og gjør en avtale, forklarer Larsen og fortsetter innover i korridoren.

— Her har vi dokumenter og tegninger fra Myrens verksted. Omtrent 6000 tror jeg, sier bibliotekaren og trekker ut flere skuffer.

— Og her er skipstegninger fra Akers mekaniske verksted, og Moss mekaniske..

Prøve selv!

— Vi jobber skjorta av oss for å være synlige. Vi har ikke et veldig stort markedsbudsjett, så det er viktig at vi har utstillinger som er aktuelle og som treffer, sier Daniloff.

Tradisjonelt var utstillingene på museet teksttunge. På museets nye utstillinger, ikke bare i Vitensenteret, utfordres gjestene til å ta del i utstillingen. Prøve selv.

— I "Klima X"-utstillingen vasser du bokstavelig talt ut i utstillingen og kjenner klimaendringene på kroppen. (For deg som ikke selv har besøkt Klima X, er dette en utstilling der du må tre på deg gule gummistøvler, og ja, vasse ut i et rom fylt med vann, journ.anm.). Publikum skal få være en del av utstillingen, sier Daniloff.

Hvorfor flytte?

Med det eksplosivt økende besøkstallet har museet lyktes i sitt ønske om å kommunisere med alle generasjoner.

— Treåringen skal få en opplevelse, tiåringen skal forstå en sammenheng og du som voksen skal også lære noe, sier Daniloff, som tror museet har et enda større potensial.

— Teknikk omgir oss overalt, hele tiden. Som nasjonalmuseum tror jeg at vi kan nå enda flere enn 230.00 i året, sier Daniloff, og viser til ryktene om flytteplanene som har versert den siste tiden.

For selv om museet trives aldri så godt på Kjelsås, er drømmen større lokaler, i en "museumsklynge" nærmere sentrum. Kanskje på Vippetangen. Men det ligger først mange, mange år frem i tid.

Annonse
Se bildet større

Museumsbibliotekar Relsen Larsen mellom mange årganger tekniske magasiner.

Se bildet større

Anita Nilsen med en liten del av de fire millioner bildene fra Norges største fotosamling.

Se bildet større

Slik møter de fleste museet.

Se bildet større

Klima X er kåret til Nordrens beste utstilling. I desember tas den ned, etter to år.

Se bildet større

Kommunikasjonssjef Kathrine Daniloff og tekniker Tor Arild Blihovde i verkstedhallen, her alle installasjonene til Vitensenteret produsereres og repareres. Alle Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!