Ingebjørg skal bruke lørdagen på øl

Ingebjørg skal bruke lørdagen på øl

Ingebjørg Eidhammer - konservator ved Teknisk Museum på Kjelsås. FOTO: TEKNISK MUSEUM

Og blant annet snakke om den gangen øl var en naturlig del av kostholdet, men så var kanskje ikke ølen så veldig «sterk» heller.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.11.2017 kl 10:36

KJELSÅS: Lørdag inviterer Teknisk Museum til en skikkelig øl-lørdag, fra klokken 12.00. Nordre Aker Budstikke har tidligere skrevet om dette.

Konservator Ingebjørg Eidhammer ved museet henter fram og forteller om kilder fra det historiske arkivet etter Ringnes. Hun utdyper:
 
– Vi henter frem arkivmateriale fra blant annet Ringnes, Frydenlund, Schou og Nora.  Det historiske arkivet etter Ringnes inneholder arkiver fra flere bryggerier i Oslo etter ulike sammenslåinger.  Vi vil hente opp korrespondanse, lønningsbøker, stallbøker, bryggeribøker, reklamebøker, kundelister, bestillinger, avisutklipp, tegninger, øletiketter med mer, forteller Eidhammer.

Etikettene

 
Hun skal også snakke om hvordan etikettene på flaskene har forandret seg.

– Jeg synes at det er påfallende hvor gjenkjennbare de er. Så klart har papiret, bokstavene og logoene endret til en viss grad, men man kan fortsatt se store likheter til bryggeriene i dag.  Men nå når det er slutt på de standardiserte flaskene og boksene har tatt over, gir de et annet utrykk.
 
De første etikettene som finnes i arkivet er runde eller ovale og øltypene heter blant annet; «Bayer» «Pale ale» «Christiania Øl», «Bokkøl» «Husholdningsøl» og «Lager øl». Navnet og adressen til bryggeriet er ofte med på etiketten og hvilken by ølet kom ifra.  Det finnes også en del etiketter etter «Bokk øl» fra de ulike bryggeriene, og som ofte de etikettene har et bilde av en bokk i tillegg til bryggeri og bynavn.
 
– Arkivet har etiketter tilbake til 1870 årene og da kan vi se at flere av etikettene blir skrevet på engelsk.  Det heger sammen med at bryggeriene begynte tidlig med eksport av øl.  Ofte ligner etikettene fra perioden på hverandre.  For eksempel var «Pale Ale» etikettene fra 1870-tallet svært like og alle hadde rød, hvit og blå farge og en tilnærmet oval form.  Det som skiller de er navnet på bryggeriene og navnet på byen ølet kom fra, forteller Eidhammer videre.

Også at etterhvert som flere av bryggeriene vant internasjonale medaljer på utstillinger for sine ølsorter, får mange av etikettene små bilder av medaljene som de har vunnet for å vise hvor mange priser de har fått.
 

Se bildet større

Masse ølinfo i arkivet - konservator Ingebjørg Eidhammer ved Teknisk Museum. FOTO: TEKNISK MUSEUM

Vørterøl

Da Vørterølet kom på begynnelsen av 1900-tallet fikk man etter hvert inntrykk av etiketten at man ble sunn og sterk av å drikke vørterøl.

– På 1900-tallet økte reklamens betydning og rundt 1930 årene «spiller» etikettene mer og mer på følelser hos forbrukeren. Det blir etter hvert laget juleøl som får etiketter med julemotiver og det blir også laget påskebrygg, som etter hvert blir skiftet ut med Vårøl.  På disse etikettene er det bilder av julenisser, gåsunger i vårsola og hvite fjelltopper som påvirker kundene til en spesiell stemning.

– På slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950- tallet får eksportetikettene blant annet bilder av isbjørner på isflak, høye fjell og skip som muligens markedsfører den norske naturen og polarhistorien, ifølge konservatoren.

Se bildet større

Gammel reklame for Vørterøl - blir man så sterk av å drikke Vørterøl? FOTO: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR

 

Og hvem drakk øl?

Kildene fra arkivet vil kunne vise hvilke typer øl folk drakk. Bryggeriene på midten av 1800-tallet ekspanderte i takt med industrialiseringen.  I 1860 årene var det vanskelige tider og da gikk ølproduksjonen ned, men den tok seg opp igjen i 1870 årene.

– I arkivet finner vi blant annet et brev Ellef Ringes, grunnleggeren til Ringes, skrev til svogeren sin i Drammen om oppstarten av bryggeriet. Han skriver at arbeidet går utmerket og at de har mange forhåndsbestillinger. Mye av ølet ble også etter hvert eksportert til varmere land, som hadde vanskeligheter med å produsere øl på grunn av varm temperatur.  
 
– Øl var også en mer naturlig del av kostholdet og mye av ølet som ble drukket hadde et lavere alkoholnivå.

Grefsenkollen - med ølservitutt 

Lørdag blir er også lokale Grefsenkollen restaurant på blokka.

– Vi skal også vise arkivmateriale og bilder fra noen kjente restauranter.  For eksempel vil vi vise bilder fra Grefsenkollen.  Grefsenkollen restaurant ble bygget av Ringnes i 1926. Senere ble Grefsenkollen overdratt til Oslo Kommune mot at det bare ble solgt øl fra Ringnes - en såkalt ølservitutt, sier Eidhammer ved Teknisk Museum.

Klokken 16 skal Tore Hage snakke om ølets historie og ølbrygging.

Fra programmet: Foredrag om ølets historie og ølbrygging: Tore Hage er Ringnes’ historiekspert og har jobbet i norsk bryggerinæring i over 30 år. Han går gjennom ølets historie, fremveksten av norske bryggerier og hvordan ølet brygges. Dette suppleres med smaking av alkoholfritt øl for å bedre forstå de ulike prosessene i ølbrygging og hvilke ingredienser som skaper hvilke smaker av humle, malt og gjær.

LES OGSÅ: Kan og bør kvinner drikke halvlitere, eller holder det med et lite glass?

LES OGSÅ:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse