Jakter på John Colletts nerve

Jakter på John Colletts nerve

Morten Fagerli og hans lærlinger Elise Resi (t.h) og Bente Wik tar vare på folks møbler.

Trikken stopper fremdeles her, men sløyfa på Ullevål er ikke hva den var. Vi tok på oss turistbriller, og forsøkte å oppdage John Colletts sjel.

Tekst:

Publisert:

Ullevål: Noen husker fremdeles Ullevål Kino som ble lagt ned i 1964. Mange husker sikkert den runde kiosken der kinogjengen spiste sweet-mints mens de ventet på Kampentrikken på 50-tallet, og som ble revet i 1973. Kino-Kroa, glassmagasinet og Nini-magasinet for søm er borte. Fiskehandler Lie og urmaker Haug har stengt dørene. Det samme har fargehandelen, delikatesseforretningen, banken, posten og parfymeriet. Trikken pleide å snu her. Nå lusker den forbi, etter å ha stoppet på det som fremdeles er John Colletts Plass.

Hvem var han, John Collett, som fikk plassen på Ullevål oppkalt etter seg i 1938? Er det noen som kjenner ham i dag, og hva kjenner de egentlig, de som ble igjen på plassen da Radionettereklamen ble tatt ned og Gytri Kjøtt ble til Prix?

På renseriet

- Han var i alle fall en mann med vyer! Madeira i fontenene, ja det er det ikke her nå lenger! Men rene klær kan du få!

Damene på renseriet har drevet i 18 år, men den reneste sjappa på plassen har holdt til her siden 1964.

- Hos Gytri hadde de byens aller beste grillede kyllinger, mimrer Mette Eeg som sammen med Anne Lise Helm tar vare på en stabil kundekrets.

- Vi vasker og renser for folk fra Bærum til Oppegård. Vi blir her, for dette er en institusjon der folk kommer like mye innom for å prate som for å få rene klær.

De rynker på nesene og kikker bort på Prix som har blendet sitt blikk mot plassen ved å blinde alle vinduene.

En kunde kommer inn, leverer en kåpe og smiler som til sine egne tanter. Damene med rene negler lover den tilbake om en uke – ja, siden det ikke var noe hastverk. En annen kommer hastende inn. Hun presenterer seg ikke, og leverer ingen vaskelapp. Hun spør bare etter snippskjorten til sin mann.

Vi rusler videre inn til naboen.

Tar vare

Døren glir opp til mester Fagerli. Et gammelt skilt fra en fordums dagligvare lyser mot. Verktøy, stoffer, rot og gamle møbler fyller rommet til et passe, sjarmerende kaos, og solen som bleker støvet i luften gir en rar følelse av å være tilbake i tid eller i alle fall langt hjemmefra. Men Morten Fagerli og lærlingene hans er virkelige nok. Først er de veldig stille. De tapetserer møbler.

- John Collett? Han ga bort store eiendommer til en danske tror jeg, eller en svenske? Han festet i alle fall skikkelig og hadde det bra. Men det har vi da i dag også, mumler Fagerli og kikker endelig opp. Han smiler til og med under den lange luggen. Møbeltapetsereren har jobbet med stoler og sofaer i funkisgården i 13 år. Han bedyrer at sjelen til Collett og nerven rundt trikkesløyfa nå er å finne hos menneskene som bor her.

- Folk tar vare på gamle møbler i området. De har omsorg. Det er nettverket og fellesskapet som gjør det unikt. Her tror jeg fint du kan overlate ungene til naboen og bli borte noen timer.

Det tok noen minutter å bli kjent, men når det først var gjort, så:

- Du, hvis du kjeder deg en dag, så kom tilbake da. Bare stikk innom, når som helst!

Jo takk. Kanskje allerede før sofaen trenger nye fjærer.

Historie på vegg og i bok

En lys idé springer ut fra lampebutikken på hjørnet. Eiendomsmegleren fyrer opp under drømmene. Legesenteret stiller opp hvis det skulle bli rent for mye for en turist. Men størst er behovet for en kaffe. Bydelskafeen Abel varmer to damer, en liten i en barnevogn og noen studenter som foretrekker varm sjokolade fremfor historieforelesning. En dose sløyfahistorie finner vi faktisk også på veggene her. Når sommeren kommer, kan man la minner og drømmer forenes utenfor, der vaskeribussen i 50-årene tilbød sine tjenester til vaskemaskintrengende husmødre.

- Ex Libris Lux. Det betyr lys ut av bøkene. Jeg har god trening i å se hva folk liker å lese. Og jeg har tid. Men se, jeg har datamaskin også, det er ikke bare støv her!

Eivind Steen er bokhandler. Han klatrer opp til Ibsen mellom bokhyllene som er autentiske fra 1927. Her skuer også Holberg, Bjørnson, Dumas og Sigrid Undset. Og det er vanskelig å bestride hans ord når han lover med en humoristisk bokhandlers tyngde:

- Jeg er en diplomat med en engels tålmodighet. Jeg har lært meg til å lytte når folk kommer innom for å fortelle om ferien eller om sin siste sykdom.

Sammen med Kristin Borge har han drevet bokhandelen i 12 år, men han forteller gjerne om den tiden det var konditori i den ene delen og bokhandel over disk i den andre. Og hvem John Collett var? Jo, han overtok Ullevål gård etter Bernt Anker i 1793 og bygget et hageanlegg med templer, paviljonger, monumenter og grotter. Det ble servert madeira og vin av fontene. Collett ble siden kjent for sine komposter og stiftet Aker sogneselskap i 1807. Det bokhandleren ikke vet finner han i stablene av bøker. Bare vi også har litt tid.

Barnebidrag

Vi blir godt tatt i mot som "Venner i hagen". Ingrid Hals er opptatt de små i området, og butikken er to uker fersk.

- Jeg sjarmeres av Ullevål Hageby. Det er bebyggelsen, alle trærne og menneskene. Jeg tror at folk her vil handle lokalt, ta vare på tradisjonene. Før alt sto ferdig her kom folk forbi og spurte om det var fisk eller delikatesser jeg skulle selge, forteller Hals og tror det betyr at folk husker plassens historie. Den nye barnebutikken er både delikat og frisk, og Hals tror ikke lokalbefolkningen ønsker et merkekjør. Derfor satser hun på kvalitet til passe pris.

- Selv om mange her har penger, så ønsker de ikke å statuere det. Jobben min nå blir å skaffe meg nok venner i hagen, smiler hun blant lite, søtt og morsomt, tøft - for barn opp til 10 år.

Hår i kaffen?

Det er ganske slitsomt å være turist, og en pust i bakken er prekær. Vi gjør det hos frisøren. Ullevål frisør har holdt til på plassen i seks år. Det er Rolf Lund som sjefsfrisereren, men tradisjonen går helt tilbake til Barber Madsen på 50-tallet. Etterkrigstidens barberer drakk mest sannsynlig ikke kaffe latte, men familien Lund kombinerer klokt kaffe og klipp.

- Kan jeg få sjokolademuffin mamma, spør Martin (6) hos Lille Latte.

- Det er mammaen min som har bakt dem, smiler Thomas Lund bak disken og refererer til kona til frisør Rolf. Kusine Cathrine skjenker kaffe, og når en muffin er fortært, smetter Martin inn til frisørsønn Christoffer, broren til Thomas…

- Fatteren har tatt med den gamle trakteren hjem nå, sier Kristoffer.

Han bor selv rett bak familiens frisør og kaffebar. Og det eneste problemet med det er at han ikke får fri på søndagene, for da må han ofte legge bort saksa og servere kaffe. Men John Collett?

- Han var kanskje professor? spør frisøren.

- Jeg tror han var statsminister, gliser en nyklipt seksåring i stolen.

Vi har opplevd John Collets Plass en vinterdag. Trikken skramler forbi i retning Rikshospitalet i det møbeltapetserermesteren setter seg ned hos Kristoffer for å få klippet luggen. Og ja, det virker som de er venner i hagen.

Annonse
Se bildet større

En gang kino. I dag lesesal for studerende i Ragnar Frischs auditorium.

Se bildet større

Mett og frisert. Hos Familien Lund får Martin både muffin og ny sveis.

Se bildet større

Ingrid Hals våger nytt og har åpnet barnebutikken "Venner i hagen".

Se bildet større

Bokhandler Eivind Steen kan både sin Ibsen og sin lokalhistorie.

Se bildet større

Monumentale Ullevål kino var et av Ivar Næss' hovedarbeider, oppført i 1926. Den nyklassiske stilen og de slanke søyler huser i dag studenter i Ragnar Frischs auditorium.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!