– Løft Grete frem i lyset – igjen!

– Løft Grete frem i lyset – igjen!

Grete Prytz Kittelsen sammen med Karianne Bjellås Gilje.

Det er gått 15 år siden Karianne Bjellås Gilje fra Ullevål fant selve skatten på et loppemarked. Den viste seg å være undertegnet designikonet Grete Prytz Kittelsen (90).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.04.2008 kl 10:55

ULLEVÅL: Nå har redaktør Karianne Bjellås Gilje, i samarbeid med fire kunsthistorikere, gitt ut bok om den unike emaljekunstneren. Boken kommer samtidig med utstillingen om Grete Prytz Kittelsens liv og virke på Kunstindustrimuseet.

– Et av de virkelige målene med boken er å gjøre Grete kjent for nye generasjoner så beskrivelsen "hun som var gift med arkitekten Arne Kosmo" skal bli overflødig når Gretes navn nevnes utenfor formgivningskretser. Når folk blir kjent med designeren av disse velkjente gjenstandene, blir det kanskje mer vanlig å si "Arne Kosmo? Ja, han som var gift med Grete Prytz Kittelsen", humrer Gilje.

Brukskunst

Gjennom de 10 årene arbeidet med boken "Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design" har tatt, har Gilje hatt et tett samarbeid med Prytz Kittelsen. Stadig har hun oppdaget nye sider ved den kreative damen.

– Jeg fikk en tråd, også var det bare å nøste og nøste. Hun har formgitt utrolig mye og har nok den mest omfattende produksjonen av noen norsk designer noensinne. Hele Gretes verk kan karakteriseres som brukskunst. Alt skulle kunne brukes, det skulle være "vakre hverdagsvarer". Uansett om det var kaffekjeler, skåler eller smykker, forteller Gilje.

Nytt liv

Under arbeidet med boken ble det stadig klarere for Gilje at vi nordmenn ikke har vært like flinke til å fremheve våre enere i designhistorien som våre skandinaviske naboer.

– Skal nye generasjoner ha kjennskap til norsk designhistorie, må vi faktisk fortelle den. De aller, aller fleste som ser ting Grete har laget, hjemme hos meg eller andre steder, drar raskt kjensel på dem. Dette er bruksgjenstander som fantes i de fleste hjem og som fortsatt mange har hjemme eller på hytta. Jeg føler at tingene har fått nytt liv nå. I dagens lyse, moderne interiører passer gjenstandene godt inn. På 80- og 90-tallet, med pasteller, bonderødt og kremgult på veggene, passet nok ikke Gretes primærfarger like godt inn. Jeg måtte tåle noen kommentarer om den utdaterte smaken min dengang, smiler Gilje.

Priviligert

I barneårene fikk Prytz Kittelsen inngående kjennskap til norsk gullsmed- og emaljekunst gjennom sin far, Jacob Tostrup Prytz. Han var leder av familiefirmaet J. Tostrup og i gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Prytz Kittelsen nøyde seg likevel aldri med å videreføre familietradisjonen, men utforsket hele tiden nye teknikker, materialer og verktøy.

– Sentralt i å forstå Gretes virke og suksess både i innland- og utland, står hennes spesielle familiebakrunn og friheten hjemmenfra til å velge nettopp det hun gjorde. Og i samtaler med henne ga hun ofte uttrykk for at hun er klar over at hun var priviligert. Rett etter andre verdenskrig kunne hun foreksempel komme raskt igang med arbeider i flotte materialer som emalje og sølv til smykkeproduksjonen, sier Gilje.

Fortsatt aktiv

I år er det nøyaktig 30 år siden siste større separatutstilling i Oslo undertegnet Grete Prytz Kittelsen. Men fra sitt arbeidshjem i Planetveien på Vettakollen, som er tegnet av hennes første ektemann arkitekt Arne Kosmo i samarbeid med Grete, er hun i en alder av 90 år fortsatt en aktiv formgiver.

Alle arkiv- og gjenstandsbilder er hentet fra boken "Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design", Gyldendal 2008.

Annonse
Se bildet større

Dekorative skåler underteget Prytz Kittelsen.

Se bildet større

Et arkivbilde fra boken viser Prytz Kittelsen i verkstedet.

Se bildet større

Karianne Bjellås Gilje med noen av hennes egne brukskunstgjenstander.
Foto: Elisabeth C. Wang

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!