Livet som kolonister

Mellom epletrær og stakittgjerder

Mellom epletrær og stakittgjerder

Anne Karin Næss og Ole Jørgen Sveen stortrives i Sogn Hagekoloni, sammen med barna Johanne og Martinius. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Martinius (6) ble kolonist bare tre dager gammel. Storesøster Johanne (12) hadde stått på venteliste til egen hytte allerede nå, hvis hun hadde fått lov. Familien Næss/Sveen har gjort kolonilivet til en livsstil.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.06.2009 kl 14:08

ULLEVÅL: Midt mellom brølene fra Ringveien, klampingen fra t-banelinjen, og handelstrafikken på Ullevål stadion, ligger en liten oase. Under en litt grå junihimmel ligger miniatyrhusene side om side, mellom epletrær og hvite stakittgjerder. En og annen hagekolonist krysser nå og da grusveien foran oss.

— Tiden står liksom stille her. Å komme inn porten er som å ta av seg en tung frakk, sier pappa Ole Jørgen Sveen.

Han sitter på terrassen utenfor den røde kolonihytta som er like gammel som eldstedatteren Johanne.

Selv har han vært kolonist siden han var to år, da foreldrene fikk kolonihageparsell i Sogn Hagekoloni tidlig på 1960-tallet.

Familieidyll

Familien på fire bor egentlig i leilighet på Bakkehaugen. Det vil si, de bor der i ventetiden frem til de kan flytte tilbake til Sogn Hagekoloni.

— Det er nok vi som presser på for å flytte ut så tidlig som mulig, ler Johanne, og Martinius gliser.

Mamma Anne Karin Næss nikker og forteller at allerede 1. mai-helgen var familien på plass i hagen.

Hedmarkingen hadde aldri satt sin fot innenfor en kolonihage før hun traff Ole Jørgen for 20 år siden. Men hun var vant til livet på landet. Da den urbane ektemannen viste seg umulig å få med vekk fra Oslo, fant de middelveien de begge kunne bli lykkelige med

— egen kolonihytte.

I dag er hele familien kolonister på sin hals, og Anne Karin er til og med leder for hundreårskomiteen i hagen.

Slipper køen

— Dette er det beste stedet man kan bo, slår Johanne fast. 12-åringen er litt sur for at hun ikke kan sette seg på liste for å få egen parsell før hun er 18-år.

Kolonihagelivet i Oslo er populært, og ventetiden på å få hytte er mellom sju og ti år.

Ikke bare er veien til Tåsen skole like lang (eller kort) fra kolonihagen som fra leiligheten på Bakkehaugen for henne og broren.

— Når andre sitter i kø på ringveien på vei til hytta, er vi allerede ferdige med å grille, humrer Ole Jørgen.

I kolonihagen kan barna leke og sykle uten å måtte passe seg for biler. Alle er på hils, og kontakten mellom generasjonene er ubetalelig. Johanne og Martinius har flere «besteforeldre» rundt om i hagen.

— Fellesskapstanken gjennomsyrer alt i kolonihagen, sier Anne Karin.

Er man kolonist må man være innstilt på å gjøre en innsats. Dugnadsånden lever i beste velgående. Alle beboere er med i en komité eller et arbeidslag, enten det vannkomiteen, takstkomiteen, ordenskomiteen, eller festkomiteen.

— Alle drar lasset. Derfor må man ha rett innstilling for å passe inn. Man kan ikke bare ligge å sole seg, sier Ole Jørgen.

Blir til snøen kommer

— Jeg har talt over, og vi har nok krus til lørdag. Også har vi tusen pølser. Blir det flere igjen kan vi jo bare selge dem i kafeen på søndag.

Det er torsdag ettermiddag i forrige uke. Huskomiteens Bjørg Harp kommer ut av samlingshuset i hjertet av kolonihagen.

Åpningen av Sogn hagekolonis 100-årsjubileum ligger bare dager frem i tid, og alt må være på plass til den store dagen. Men selv om det er mye å gjøre, er hun like blid.

— Det er helt skjønt her. Å få meg hytte her for 15 år siden er det beste jeg har gjort, sier Harp, som flyttet ut i hagen allerede 18. april.

— Jeg blir her gjerne til snøen kommer, men så er jeg litt mørkeredd, og da er det ikke like hyggelig når det ikke er flere igjen i den delen av hagen, sier hun å peker nedover parsellene.

Annonse
Se bildet større

Martinius og de andre barna i hagekolonien kan sykle og leke fritt uten å være redd for biler.

Se bildet større

Anne Karin Næss, Bjørg Harp og Ole Jørgen Sveen utenfor samlingshuset.

Se bildet større

Kolonihagens eget bibliotek finner man i en gammel hytte, donert av en av beboerne.

Se bildet større

Tidlig i juni er det fortsatt stille i Sogn Hagekoloni. Men np som skoleferien er i gang, har storinnrykket begynt.

Se bildet større

Anne Karin, Johanne og Martinius foran samlingshuset.

Se bildet større

Anne Karin Næss og Ole Jørgen Sveen stortrives i Sogn Hagekoloni, sammen med barna Johanne (12) og Martinius.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!