Mysteriet om Julestjernen

Mysteriet om Julestjernen

Knut Jørgen med Mars og Venus, som garantert ikke hadde noe med Betlehemsstjernen å gjøre. Eller? Foto: Grace Brynn

At julestjernen sitter i toppen av juletreet, vet alle. Men hva var egentlig det opprinnelige astronomiske fenomenet? Forskerne strides.

Tekst:

Publisert:

BLINDERN: Hvorfor kan vi ikke se Betlehemsstjernen i vår tid? Den kan da ikke bare fordufte. Var den ikke der? Noen mener bestemt at en stjerne varslet Jesu fødsel. Noen mener det bare er en vakker historie. Hva skal vi tro?

Knut Jørgen Røed Ødegaard er et oppkomme av astronomisk kunnskap, og vet svar på det meste. Han kan nok forklare hva Betlehemsstjernen egentlig var. Vi tok en tur opp på Institutt for teoretisk astrofysikk for å få litt greie på det.

Bare eventyr?

– Hva skjedde egentlig "i de dager", Knut Jørgen? Er julestjernen bare eventyr? Har noen kommet til enighet i denne flere tusen år gamle saken?

– Astronomene har i uminnelige tider fundert over hva fenomenet kan ha vært. Var Betlehemsstjernen et ekte astronomisk objekt i det hele tatt? svarer Knut Jørgen.

Forslagene har vært utallige; en komet, en nova eller en supernova osv. En komet blir symbolsk sett gjerne forbundet med død og elendighet, så det kan neppe ha vært en komet som varslet Jesu komme. Ingen opptegnelser viser at det var noen komet da heller.

– Da var det en nova! Er det en veldig sterk Osram-greie?

– Ikke helt. En nova er en eksploderende stjerne som gir kraftig lysskinn. Men det var ingen nova på den tiden heller. Da begynner utvalget av muligheter å begrense seg. Det kan ikke ha foregått i år 1. (År null fins ikke.) De historiske personene det er snakk om, var jo døde da. Forskerne mener det må ha skjedd mellom fire og åtte år før vår tidsregning, trolig syv. Da sto Jupiter og Saturn veldig tett sammen på himmelen, tre ganger på ett år! Det skjedde sentralt i stjernebildet Fiskene, og hadde stor betydning. Jupiter er guden Mardux' stjerne. Saturn er Israels stjerne, og Fiskene symboliserer Judea, forklarer Knut Jørgen.

– At disse planetene ville stå så tett sammen tre ganger i løpet av et år, var forutsagt av babylonerne 60 år før det skjedde. Det vet vi ut fra hva som står på gamle steintavler. Om vi kunne ha stått i Jerusalem 12. november 7 år før vår tidsregning og sett mot Betlehem, ville vi ha sett Saturn og Venus tett sammen, og en sterk lyskjegle som strålte ned mot Betlehem – såkalt dyrekretslys.

Spesiell opplevelse

– Det var lite neonreklame den gangen, så himmelen var vel mørkere? Folk så det veldig tydelig?

– Ja, og det må ha vært en spesiell opplevelse å se den strålende lyskjeglen ned mot Betlehem. Planetene beveget seg jo i løpet av kvelden. Lyskjeglen fulgte deres bevegelser og lyste fortsatt ned mot samme sted på Jorden. Dette er den beste forklaringen jeg og mange andre vet om.

– 12. november, sa du, Det er da ikke julaften?

– Julaften er egentlig 12. november, ifølge astronomien. Det er 854 år i snitt mellom hver gang dette skjer – så det må fortsatt sies å være en sjelden begivenhet! Underet blir ikke mindre av den grunn.

– Hvordan klarte datidens astronomer å forutsi det? Uten de instrumentene man har til rådighet i dag? Uten datamaskiner og tommestokk? Utrolig!

– De beregnet det ut fra lovmessigheten i planetenes bevegelse, blant andre babylonerne var langt framme! sier Knut Jørgen.

Vakkert syn

Til alle som ikke tror på Betlehemsstjernen, kan vi si at; jo da, noe helt spesielt var det som skjedde for lenge, lenge siden. Om det ikke var en stjerne, må fenomenet ha hatt et svært sterkt lys siden folk trodde det var en stjerne de så. Det må ha vært et meget vakkert syn.

Og til alle som stivner til i gavepakkingen når de hører datoen 12. november, kan vi berolige med at ingen vil bryte en så gammel tradisjon som julen. Det er helt greit å sette tennene i pepperkakene 24. desember. God jul!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!