ANNONSE
Annonse

Noe er helt nytt i Maridalsspillet i år

Også i år blir det dramatikk i kirkeruinen i Maridalen. Men denne gangen er historien nærmere vår egen tid. Bildet er fra 2017-oppsetningen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det blir like dramatisk, men mye nærmere vår egen tid, når Oslos historiske utendørsspel skildrer livet til en tysk jødisk familie i Maridalen under andre verdenskrig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 10.07.2018 kl 12:29

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

MARIDALEN: Årets oppsetning av Maridalsspillet, i kirkeruinen i Maridalen, har fått tittelen «Hannah Krantz – ikke glem meg», og er basert på sanne historier fra krigsårene 1940-45.

Slik presenteres handlingen:

«Hannah Krantz er 12 år, flyktning og av tysk-jødisk familie. Før krigsutbruddet flykter familien gjennom Europa til Oslo. Maridalen blir deres destinasjon. Med falske navn i skoleprotokoller, gode medmennesker, ungdommelig mot og livsfarlig motstandskamp forsøkes familien holdt skjult i en elendig skogshytte. Krigsmakten er på deres dørterskel og svikefulle mennesker er i kulissene.»

Arven etter Engelstad

Maridalsspillet ble første gang satt opp i 1974, i ruinene etter Margarethakirken, med fantastisk utsikt over Maridalsvannet. Spelets «far», Carl Fredrik Engelstad, skrev triologien Tre Maridalsspill – bestående av «Kirkebyggeren», «Svartedauen» og «Kirkesølvet» – som har blitt satt opp av ulike regissører gjennom årene.

De tre siste årene har Mads Henning Jørgensen, kjent blant annet fra TV-serier som Vikingane og Kodenavn Hunter, hatt regien for Maridalsspillet. Det resulterte i en nyskrevet triologi – basert på Engelstads originaltekster – I Marias skygge (2015), Maria Mortem (2016) og Maria Fili (2017).

Det er fjerde gang Mads Henning Jørgensen har regien for Maridalsspillet. Her fra premieren i 2017. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I sitt fjerde år i registolen kommer et nytt manus fra Jørgensens penn. Men handlingen er nå flyttet atskillige hundre år frem i tid, til krigsårene 1940-45.

I «Hannah Krantz – ikke glem meg» får vi bli med inn i et barns tanker og inntrykk av krig, og gjennom et dramatisk landskap til en brutal innsikt i menneskelighet. Trusler, tap, menneskelig svik og svakheter omgir henne.

Under krigens terror lever realisme og fantasi i unge Hannah. Mot og rettferdighetssans kan utgjøre et barns sterke livskrefter i en ekstrem tid. Urettferdighet skal ikke glemmes. Dette er historien om hvorfor Hannah Krantz ikke skal glemmes.

Slik presenteres årets versjon av Maridalsspillet. Foto: Lillian Julsvik / Maridalsspillet

Basert på virkelige hendelser

– Maridalen og vår bydel besitter en rik historie som er verdt å formidle gjennom scenekunst ved siden av Maridalstriologien av C.F. Engelstad. Engelstads triologi bærer vi stolt med oss og vil fortsatt finnes på vårt repertoar i framtiden, sier Lasse Grønningsæter, styreleder for Maridalsspillet.

– Historien om jenta av tysk-jødisk familie som har gitt inspirasjon til Hannah Krantz ble fanget opp ved at maridøler gjorde meg oppmerksom på en artikkel skrevet om henne av Tomas Øvergaard. Jeg bragte materialet til styret i Maridalsspillet og manusforfatter, som alle ble dypt fascinert av historien, sier Grønningsæter.

Han presiserer at Maridalsspillet har scenekunst som mål, og at oppsetningen er fiksjon, ikke en dokumentarisk fortelling.

– Oppsetningen er inspirert av historiske hendelser og personhistorier, men påberoper seg ikke korrekthet med tanke på hvordan eller hvem enkelte var involvert, eller hvorfor, sier styrelederen.

OMTALE AV TIDLIGERE MARIDALSSPILL:

2017: Alt er ikke helt som du tror i Maridalen

2016: Maridalsdramaet tar en uventet vending

2015: Gripende drama fra Oslos fortid

Relevant historie

– Hva er det dere vil med årets Maridalsspill?

– Hannah Krantz er en helt unik personskildring, sammenvevd inspirasjon og abstraksjon med faktiske historiske hendelser, som vi mente det var viktig å ta tak i og formidle. Som et barn og flyktning i en krigssituasjon er hennes historie relevant for nåtid og vårt publikum, sier Grønningsæter.

Han peker på at også i dag er barn ofre for krig, og at det er noe vi må forholde oss til.

– De usle kårene og den alltid tilstedeværende ekstreme trusselen familien levde gjennom i alle krigsårene for å oppleve frigjøringen gir hele historien og vår trygge situasjon i dag et viktig perspektiv, legger han til.

Inspirasjonen

Historien er inspirert av en jente som bodde fem år (1940-45) i en kommerlig hytte på Rugda (en grend i Maridalen, nord for Turter), med tysk mor og tysk-jødisk stefar, cirka én kilometer fra en tysk militærleir og krigsmakten på Skar.

Familien ble supplert, hjulpet og holdt skjult av maridøler og østerrikske soldater under førstegangstjeneste. De sanket mat i skogen omkring hytta og fikk forsyninger fra lokalbefolkningen. De måtte smugle kisten til sin avdøde mor og kone ut av Maridalen for begravelse. De ble hjulpet av lærere med fiktive navn i skoleprotokoller, lærere som risikerte sine liv for å hjelpe dem, og i motstandskampen forøvrig.

Jenta måtte tilsløre sin tyske aksent i sitt norske språk når hun var i dialog med nysgjerrige tyske offiserer på landhandelen på Rugda. Samtidig som hun kunne imponere de samme offiserene med sine plettfrie tyske gloser i møte med dem.

Relevant for Maridalen

– Hennes liv og menneskene omkring henne (også motstandsfolk i Maridalen) er historier og hendelser som er godt egnet for å formidle gjennom scenekunst. Det motiverer oss også at dette er viktig i et lokalhistorisk, men også nasjonalt, perspektiv. Historien er unik i norsk historisk sammenheng, sier Grønningsæter.

Han forteller at Maridalsspillet fortsatt skal bestå som et historisk spel som formidler god teaterkunst – basert på lokal historie med tilknytning til bygda og lokalbefolkningen, og med kirkeruinen og kulturlandskapet som hovedscenografi.

– Som historisk spel har vi en målsetning om fornyelse gjennom formidling av lokal historie med verdi som brer seg nasjonalt. Hovedkriteriet er at handlingen står i og er relevant for Maridalen og lokalsamfunnet, og at oppsetningen er tuftet på frivilliges innsats, sier Grønningsæter.

Produksjonen:

  • Hannah Krantz, Maridalsspillet på utescenen fra 13. til 18. august.
  • Manus og regi: Mads Henning Jørgensen.
  • Hovedroller: Selma Lund Egnes - Erlend Vikhagen - Benedikte Sandberg - Fabian Christensen - Anne-Marthe Lund Engnes - med flere.
  • Scenografi: Thale Kvam Olsen
  • Koreografi: Henriette Blakstad

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse