Oslo-historiens flytende livsnerve

Oslo-historiens flytende livsnerve

Her fra forrige ukes Elvelangs.

I Sverresagaen kalles den Frysja, «den kalde». I 1636 er navnet Aggershuses Elv. Fra 1800-tallet utnyttet og forurenset, i dag en grønn lunge.

Tekst:

Publisert:

AKERSELVA: «Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa/Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa...» Slik begynner Vilhelm Dybvads berømte sang. Det sies at melodien opprinnelig var en tysk marsj, men den er også brukt av franske visesangere. Hvem som først rappet melodien fra hvem, skal være usagt. Men fin er den.

Kjært barn, mange navn

I sagatiden het elva Frysja, En tid ble den kalt O, en dialektform av Å; elv. Trolig sa folk ofte Oen, en slags dannet førtidsutgave av «ælva». Den kommer fra Maridalsvannet, og har både mektige fossefall med dansende dråpesprut, og mer bedagelige strekninger fra oset ved Brekke til utløpet i Bjørvika. Som et belte av levende vannkunst! Elva er cirka åtte kilometer lang. Skilling-Magazin skrev i 1856 at elva har 20 fall, med fra 9 til 50 fots fallhøyde.

I middelalderen og enda før var den en god lakse- og ørretelv. Så sent som i 1724 drev man fiske etter elveperlemuslinger her. Å ha fiskerettigheter her var verdifullt. Nonneseter kloster sikret seg slike rettigheter, Etter reformasjonen slo kansler Jens Bjelke kloa i dem. Han satte stor pris på laks til middag. Men da den moderne industrireisningen skjøt fart fra 1840, gikk fisken bokstavelig talt dukken.

Industriell revolusjon

I 1550-årene kom de første «fabrikksagene». Før det lå det kornmøller her, som ble brukt som fabrikkverner. I 1624 lå det seks store og flere mindre sager her. De første arbeiderboligene dukket opp rundt 1723. I 1830 var antall sager kommet opp i 24, i tillegg kom en «kledefabrik», spillkortfabrikk, flere papirmøller og teglverk, kornmøller, olje- og såpefabrikker, som Lilleborg. Bentse Brug var opprinnelig kvernbruk, men ble bygd om til landets første papirmølle i 1626.

I starten var det fossestrykene som tiltrakk industriherrene. Turbiner og vannhjul i elva ble brukt som energikilde. Fra 1840 startet en utvikling som fordrev mye av den tidligere virksomheten. Nå kom verksteds- og tekstilindustrien for fullt. Akers Mekaniske Værksted ble grunnlagt i 1842, der Christiania Seildugsfabrik dukket opp senere.

Brødr. Jensens Mek. Verksted utviklet seg til Myrens Verksted rundt 1854. Christiania Spigerverk kom i 1853, Vøien Bomuldspinderier ble grunnlagt av dansken Knud Graab i 1845, samme år som Nydalens Compagnie. Hjula Veverier kom ti år senere.

Tekstilfabrikkene var nesten rene kvinnearbeidsplasser. Fabrikkjentene hastet gjennom morgenmørket for å komme på jobb, før fabrikkfløyta skingret. Hardt slit og dårlig betalt, men pengene var sårt tiltrengt. Flere forfattere har skildret livet og miljøet ved disse fabrikkene for drøyt hundre år siden. Oskar Braaten fikk mange lesere da han bl.a. skrev «Ungen» og «Den store barnedåpen». Hans mor var fabrikkjente, så han kjente miljøet fra innsiden.

Den barmhjertige Hønselovisa, arbeiderjenta Milja, gatejenta Petrina, frodige Gurina med ølsalget... Alle er inspirert av folk som virkelig har levd. Derfor er skildringene så ekte.

Industrimedaljens bakside

De mange industriutslippene i elva, gjorde vannet enda gråere enn i Dybvads vise, og drepte mye av livet. En ordfører kalte elva «en heslig rynke i byens ansikt». Da var den nærmest blitt en giftig kloakk.

Etter lang tid begynte noen å tenke på miljøet, og at noe burde gjøres. I 1980 ble det gjort forsøk med settefisk, fire år senere ble det mulig å fange spiselig fisk. Dette skyldtes bygging av avskjærende kloakkledninger og renseanlegg. Flere renovasjonstiltak bedret vannkvaliteten fra 70-årene.

Et industriutslipp i 1986 ødela mye av det som var oppnådd, utslipp av fosforsyre i 1988 drepte alt liv nedenfor Idun fabrikker. Svovelsyre fra Spigerverket drepte all fisken igjen i 1990. I perioden 1987

—90 var det 50 giftutslipp i elva.

De siste årene er elva blitt ren og områdene rundt ryddet. Langs nedre delen er elvebredden en park, der naturen kan utfolde seg mer fritt. I dag er det utbygging av prosjekter som «truer» mest. Bortsett fra Akerselvas Venner og Byantikvaren er det få som protesterer mot utbyggingen.

Fra morgenjoggere til hundeluftere og rene naturnytere

— alle har et forhold til den vakre gamle elva. Nå kan man fiske i elva igjen, enkelte steder er det til og med kreps. La oss ta vare på elva for all framtid!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!