Oslo-historiens flytende livsnerve

Her fra forrige ukes Elvelangs.

I Sverresagaen kalles den Frysja, «den kalde». I 1636 er navnet Aggershuses Elv. Fra 1800-tallet utnyttet og forurenset, i dag en grønn lunge.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

AKERSELVA: «Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa/Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa...» Slik begynner Vilhelm Dybvads berømte sang. Det sies at melodien opprinnelig var en tysk marsj, men den er også brukt av franske visesangere. Hvem som først rappet melodien fra hvem, skal være usagt. Men fin er den.

Kjært barn, mange navn

I sagatiden het elva Frysja, En tid ble den kalt O, en dialektform av Å; elv. Trolig sa folk ofte Oen, en slags dannet førtidsutgave av «ælva». Den kommer fra Maridalsvannet, og har både mektige fossefall med dansende dråpesprut, og mer bedagelige strekninger fra oset ved Brekke til utløpet i Bjørvika. Som et belte av levende vannkunst! Elva er cirka åtte kilometer lang. Skilling-Magazin skrev i 1856 at elva har 20 fall, med fra 9 til 50 fots fallhøyde.

I middelalderen og enda før var den en god lakse- og ørretelv. Så sent som i 1724 drev man fiske etter elveperlemuslinger her. Å ha fiskerettigheter her var verdifullt. Nonneseter kloster sikret seg slike rettigheter, Etter reformasjonen slo kansler Jens Bjelke kloa i dem. Han satte stor pris på laks til middag. Men da den moderne industrireisningen skjøt fart fra 1840, gikk fisken bokstavelig talt dukken.

Industriell revolusjon

I 1550-årene kom de første «fabrikksagene». Før det lå det kornmøller her, som ble brukt som fabrikkverner. I 1624 lå det seks store og flere mindre sager her. De første arbeiderboligene dukket opp rundt 1723. I 1830 var antall sager kommet opp i 24, i tillegg kom en «kledefabrik», spillkortfabrikk, flere papirmøller og teglverk, kornmøller, olje- og såpefabrikker, som Lilleborg. Bentse Brug var opprinnelig kvernbruk, men ble bygd om til landets første papirmølle i 1626.

I starten var det fossestrykene som tiltrakk industriherrene. Turbiner og vannhjul i elva ble brukt som energikilde. Fra 1840 startet en utvikling som fordrev mye av den tidligere virksomheten. Nå kom verksteds- og tekstilindustrien for fullt. Akers Mekaniske Værksted ble grunnlagt i 1842, der Christiania Seildugsfabrik dukket opp senere.

Brødr. Jensens Mek. Verksted utviklet seg til Myrens Verksted rundt 1854. Christiania Spigerverk kom i 1853, Vøien Bomuldspinderier ble grunnlagt av dansken Knud Graab i 1845, samme år som Nydalens Compagnie. Hjula Veverier kom ti år senere.

Tekstilfabrikkene var nesten rene kvinnearbeidsplasser. Fabrikkjentene hastet gjennom morgenmørket for å komme på jobb, før fabrikkfløyta skingret. Hardt slit og dårlig betalt, men pengene var sårt tiltrengt. Flere forfattere har skildret livet og miljøet ved disse fabrikkene for drøyt hundre år siden. Oskar Braaten fikk mange lesere da han bl.a. skrev «Ungen» og «Den store barnedåpen». Hans mor var fabrikkjente, så han kjente miljøet fra innsiden.

Den barmhjertige Hønselovisa, arbeiderjenta Milja, gatejenta Petrina, frodige Gurina med ølsalget... Alle er inspirert av folk som virkelig har levd. Derfor er skildringene så ekte.

Industrimedaljens bakside

De mange industriutslippene i elva, gjorde vannet enda gråere enn i Dybvads vise, og drepte mye av livet. En ordfører kalte elva «en heslig rynke i byens ansikt». Da var den nærmest blitt en giftig kloakk.

Etter lang tid begynte noen å tenke på miljøet, og at noe burde gjøres. I 1980 ble det gjort forsøk med settefisk, fire år senere ble det mulig å fange spiselig fisk. Dette skyldtes bygging av avskjærende kloakkledninger og renseanlegg. Flere renovasjonstiltak bedret vannkvaliteten fra 70-årene.

Et industriutslipp i 1986 ødela mye av det som var oppnådd, utslipp av fosforsyre i 1988 drepte alt liv nedenfor Idun fabrikker. Svovelsyre fra Spigerverket drepte all fisken igjen i 1990. I perioden 1987

—90 var det 50 giftutslipp i elva.

De siste årene er elva blitt ren og områdene rundt ryddet. Langs nedre delen er elvebredden en park, der naturen kan utfolde seg mer fritt. I dag er det utbygging av prosjekter som «truer» mest. Bortsett fra Akerselvas Venner og Byantikvaren er det få som protesterer mot utbyggingen.

Fra morgenjoggere til hundeluftere og rene naturnytere

— alle har et forhold til den vakre gamle elva. Nå kan man fiske i elva igjen, enkelte steder er det til og med kreps. La oss ta vare på elva for all framtid!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon