På tur til markas største juletre

På tur til markas største juletre

UTSIKTEN ved "Vorta" er flott, spesielt nå i desember.

Tryvannsgranen vil nok noen tenke, og med sine drøye 35 meter er den en verdig julegran, men skal vi besøke den største i Marka, må vi lenger inn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.12.2005 kl 12:00

SØRKEDALEN: Innerst i Sørkedalen, like ved fylkesgrensen til Buskerud, står et grantre som ikke har noe navn, men som nok må være noen meter høyere enn Tryvannsgranens 35.

Det ligger lett tilgjengelig på en førjulsskitur i denne tiden hvor dagene er så korte, og mange opplever at timene flyr fortere enn de liker. Samtidig kan du få med deg en av Markas virkelig flotte utsikter!

Og mens temperaturene hopper opp og ned på begge sider av null, og skiføret er her i dag og kan være borte i morgen, så er Sørkedalen regnet som et av de sikre stedene nesten uansett hvordan vinteren er her på begge sider av Akerselva. Så vi får søke litt ut av det aller nærmeste nærmiljøet.

Adkomst

Starten for turen er Skansebakken aller innerst i Sørkedalen. Dit kan du komme med buss 41 fra Røa. Starter du langt oppe på Sognsvannsbanen, trenger du en time på å komme dit. Fra Kjelsås trenger du et kvarter mer.

Det går en del fortere med bil, men på populære søndager kan det være vanskelig å få parkering hvis du ikke er tidlig ute. Veien er forholdsvis enkel. Følg Ringveien til Smestad og ta opp Sørkedalsveien. Denne følger du helt til den slutter på Skansebakken. Akkurat på veien opp mot Røa, kan det være lett å kjøre feil ved å følge hovedveien i stedet for å ta av til høyre opp Sørkedalsveien, like før Røa-krysset.

På Skansebakken er det parkeringsplasser rett før bussholdeplassen og snuplassen. Nå om vinteren er det måkt en ekstra parkeringsplass av Sørkedalen idrettslag, og du støtter arbeidet der ved å parkere på den plassen.

Selve turen

Skansebakken har navn etter de befestningene som ble anlagt der under den Store Nordiske krig for snart 300 år siden. Markas nærområder var sterkt berørt av Carl XIIs angrep på Christiania og hans forsøk på å overvinne de norske troppene som hadde trukket seg ut av byen. Det ble ingen kamper her i Sørkedalen, og skansene minnes i dag nærmest gjennom navnet.

Kommer du med bussen, må du gå tilbake langs Sørkedalsveien til parkeringsplassen. Mellom de to plassene går en vei ned til Heggelielva. Rett etter elva starter skiløypen på høyre siden av veien. Den følger veien oppover mot Nedre Lyse og går så over jordene inn i skogen. Her er det lite snø foreløpig, så det stikker røtter og slikt opp, men dette stykket er bare et par hundre meter langt.

Du kommer ut på skogsbilveien fra Lysebråtan, og den er godt preparert opp til Midtre Lysedam. Hit er det knappe 4 km fra Skansebakken. Like etter den lille tømmekoia på høyre side, kan du, hvis du er observant, se det enorme grantreet på den andre siden av dalen i nordvest. Ved Midtre Lysedam tar du til venstre på løypen mot Heggelia, Oppkuven, Løvlia og Smedmyrkoia. Her er det mange flotte turmål, men på en kort desemberdag skal de få ligge i denne beskrivelsen i alle fall. Inn til Smedmyrkoia er det ikke langt, men til de andre stedene er det betydelig lengre.

Rett etter broen deler veien seg igjen, og du tar til venstre opp bakken. Nå begynner en saftig oppstigning, og den er såpass bratt at du raskt passerer en av Markas krappeste hårnålsvinger. Her skal du være oppmerksom når du skal ned igjen, hvis føret er skarpt.

Det store treet

Etter et par hundre meter kommer du opp til grantreet. Det ruver i brattbakken bare et par-tre meter fra veien på oppsiden. Jeg har selv målt det til 40 meter, men enkle metoder for høydemåling har sine svakheter når terrenget er så bratt som her. Feilmarginene er derfor ganske store, men jeg har ikke lyst til å prute meg selv ned så mye som fem meter. Men det kan jo være en utfordring for leserne av denne artikkelen: Hva er korrekt høyde?

Treet er ganske slitent i toppen, og det kan nok hende at de øverste par metrene ikke har så lenge igjen, dessverre. Ellers er treet friskt nok, og de nederste grenene har også en imponerende lengde som svarer til det treet ellers byr på. Stammemålet er heller ikke noe man rekker rundt så man kan måle det alene.

Nok et høydepunkt

Her kunne man snu, full av beundring over at slike kjemper fortsatt finnes, men turen har nok et høydepunkt å by på. Fortsett oppover bakkene. Veien deler seg, og du holder rett frem. Innimellom begynner utsikten å tre frem mellom trærne, men først når du når opp til det absolutt høyeste punktet på veien, når utsikten utover Sørkedalen og skogtraktene rundt sitt høydepunkt også. Nå i den lave desembersolen er belysningen helt spesiell her hvor ingenting stenger for utsikten.

Rett på veiens venstre side ligger en liten haug som kalles Vorta av lokalkjente Nordberg-folk. Den bør kanskje ikke bestiges om vinteren, for selv om den knapt er to meter høy, kan man lett få høydefornemmelser. På utsiden går det temmelig bratt ned, og den lille Vorta er ikke mer enn knapp meter bred. Likevel får et lite grantre plass oppe på den.

På innsiden av veien reiser det flate topplatået på Stuteskallen seg stupbratt opp, men toppen på åsen er ikke lett å finne. For de som ikke skal prøve seg på litt vinterklatring på eget ansvar, vil jeg anbefale å heller tenke på den flotte utforkjøringen ned mot Midtre Lysedam. Og derfra er det heller ikke lang tid ned igjen til Skansebakken.

Med dette ønsker turspaltens skribent sine lesere en riktig god jul og håper at spalten kan inspirere Nordre Aker Budstikkes lesere til turer også i 2006.

Annonse
Se bildet større

HØYT: Er dette markas høyeste grantre? Oppimot 40 meter er det i hvert fall.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!