Pellegjengens hovedkvarter

Pellegjengens hovedkvarter

Minnesmerke over de falne i skoleparken ved Ullevål skole.
Foto: Grace Brynn

De stakk kjepper i hjulene for nazistene. Utførte Norges største skipssabotasjeaksjoner. Og hadde tilhold i fredelige Ullevål Hageby.

Tekst:

Publisert:

ULLEVÅL HAGEBY: Pellegjengen var en uavhengig sabotasjegruppe som opererte i Oslo under 2. verdenskrig. De gjorde diverse sabotasjeaksjoner mot tyske lagre, skip og verksteder. Medlemmer kunne komme og gå, men de øverste i gruppen var 3-4 faste personer, med «Pelle» selv, Ragnar Sollie (1912-87) i spissen.

Gjengens største bragd var sprengningen av fem skip på Nyland og Aker Mekaniske Verksteder 23. og 24. november 1944. Tysk tonnasje på ca. 50.000 dwt ble senket eller sterkt ødelagt. Det var den største skipssabotasjen i Norge under krigen, og tyskerne omtalte den som «schlagartig» – overraskende og heftig.

«Pelle» var medlem av NKP under hele krigen, men pga. uenigheter drev han gruppen sin uavhengig av partiet. Han opprettet en aksjonsgruppe alt i 1942, men før de fikk gjort noe med smell i, ble de opprullet og han måtte flykte til Sverige. I 1944 kom han tilbake. Pellegruppen satte i gang for alvor.

Ullevål Hageby viktig

Ullevål Hageby spilte en spesiell rolle under krigen, fordi flere viktige motstandsfolk bodde her. Lederen for den militære etterretningsorganisasjonen XU, Arvid Storsveen, bodde i John Collets Allé 16 (han har fått et monument ved Arvid Storsveens plass på Blindern.) I 1942 måtte han flykte til Sverige og ledet organisasjonen derfra. Men under et besøk i Oslo i 1943 gikk han i fella og ble skutt av Gestapo. Naziene fant aldri ut hvem de hadde drept. Storsveen hadde falske papirer, og for XUs videre eksistens var det et hell i tragedien.

De unge motstandsfolkene Reidar Formo, Odd Tiller, Kjell Sand, Ludvig Hanssen, Sverre Kokkin, Sverre Nielsen og brødrene Hans og Kåre Andersen kom inn i motstandsarbeidet og ble medlemmer av Pellegjengen, under Ragnar Sollies ledelse. De gjorde en rekke effektive sabotasjeaksjoner mot tyske virksomheter rundt omkring. Elleve medlemmer av Pellegjengen ble henrettet av tyskerne, fire av dem var fra Ullevål Hageby. Sverre Nielsen, brødrene Hans og Kåre Andersen og Ludvig Hansen ble skutt på Akershus 9. februar 1945. Et minnesmerke over de falne fra Ullevål skolekrets står i skoleparken vis-à-vis Ullevål skole (utført av Joseph Grimeland).

Også Ragnar Sollie ble tatt i februar 1945. Han ble stilt for standrett sammen med fire av de andre og dømt til døden. Men dommene ble merkelig nok aldri utført, selv om fullbyrdelsen faktisk ble kunngjort. Ni andre med tilknytning til Pellegjengen ble henrettet i februar og mars 1945.

Fanger på Akershus

Noen fra Pellegjengen som overlevde, har fortalt om tiden da de satt i Kronprinsens Kruttårn på Akershus. Sengetøyet var to skitne, hullete og blodige ullepper som aldri ble skiftet. Hver celle hadde en huntonittplate til blending. Det forteller litt om sulten at den ble stadig mindre, fordi fangene spiste av den!

Maten var skikkelig elendig, en syltynn brødskive på 30 gram til frokost og surrogatkaffe. Middag midt på dagen var en halv liter kokt vann med 4-5 biter kålrabi og 2-3 små halvråtne poteter med skallet på. Smørklatten til kvelds var som oftest stjålet av de tyske gangguttene, dvs. tyske soldater som sonet dommer for kriminelle handlinger.

Mobbet av Wehrmacht

Vaktene var Wehrmacht-soldater og følte at de måtte vise Gestapo hvor flinke voktere de var. Derfor stormet de ofte inn i cellene midt på natten med maskinpistol for å skremme fangene. Pellegjengens fotograf Tor Arne Barstad, fortalte at de ofte ble utsatt for provokasjoner og ren jævelskap. De kunne sette maten til fangene under dørluken, for så å fjerne den igjen akkurat før fangen rakk å ta den.

Men verre var mobbingen fra Stabsfeldwebelen. Han kunne åpne celledøren og rope dem til seg. Da Pelle en gang fulgte oppfordringen og gikk mot døren, hørte han tyskeren ta ladegrep og stanset. Opplegget var å skyte Pelle under «fluktforsøk».

Straffecellenes helvete

Straffecellene nede i kjelleren ble ofte brukt hvis det var noe tyskerne var misfornøyd med – som prating under tømming av dobøtter, f.eks. Da Pellegjengen prøvde å flykte, ble samtlige tatt, og kastet dit ned. Straffecellene ble aldri gjort rent, og stinket reddsomt av urin og avføring som dekket hele gulvet.

De hadde klengenavnet «Kummen» fordi det var bekmørkt og krydde av rotter der nede.

Hadde ikke motstandsfolkene handlet som de gjorde, hadde tyskernes herjinger vært enda verre, og enda flere menneskeliv ville ha gått tapt.

Annonse
Se bildet større

XU-leder Arvid Storsveen bodde i John Collets allé 16.

Se bildet større

Minnesmerke over de falne i skoleparken ved Ullevål skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!