Politikk på moten

Klær skaper folk, heter det. Men at folk også skaper klær, klesstiler og ikke minst meninger om klær, ble tydelig, da syv politikere ble stylet og kledd opp i siste skrik fra Oslos moteverden.

Tekst:

Publisert:

OSLO: – Jeg liker veldig godt rødt, sier byråd Sylvi Listhaug (FrP). Med liten "r". Hun er nok mer marineblå på den politiske skala, byråden, som akkurat har oppdaget et par knallrøde lakkpumps, som fotograf Hanne vil ha på henne.

– Jeg hadde nok ikke gått med de skoene privat, men jeg er veldig glad i rødt, altså, bekrefter byråd Listhaug, og ser ned på sine sorte mokasiner. Det tredje paret i rekken i følge henne selv.

Rettferdighet og økologi

Motebransjen blir til stadighet karikert som overfladisk, materialistisk og flyktig. Men at det er mye politikk blant klær, sko og smykker er hevet over en hver tvil.

Erling Folkvord (RV) poserer som om han aldri har gjort annet i den knallrød resepsjonen på Nobelssenteret. Fargen kler hans politiske synspunkt, men i det han lener seg mot veggen for et siste bilde, høres en stemme med en anelse vestkantaksent fra sidelinjen.

– Jeg måtte jo si ja til å være med på dette, når jeg får se Erling i nye klær. Men jeg skulle ønske vi kunne bytte klær, da!

Det er ordførerkandidat Fabian Stang (H), som har entret lokale. I klassisk blåsvart bukse, skjorte og genser står han i sterk kontrast til Folkvords t-skjorte, skinnjakke og sandaler. T-skjorta – som er Folkvords eget valg, har trykk med støtte til arbeiderne på Tiedemands tobakksfabrikk.

– Vi som ikke har råd til å kjøpe oss plass på Hafslunds reklametårn, må ty til andre midler, og da synes jeg en t-skjorte er ok, sier Folkvord, som har et svært avslappet forhold til mote.

Markeder

– Jeg synes det er ok å være velkledd, og det er jeg som regel. Men det går bra uten å la seg styre av den varehandelen vi ser i dag. For eksempel fritidsklær fra Nike. På en Nike-fabrikk i Den dominikanske republikk var lønna til arbeiderne bare tre promille av utsalgsprisen. Klærne er sikkert trendy. Men når Nike utnytter

unge, fattige arbeidere så grovt, synes jeg det blir feil, sier han, og legger til at han selv foretrekker Fretex.

– Fretex har godt utvalg, og ligger langt under de store kjedene på pris. Jeg kjøper klær når jeg har bruk for det. Jeg finsjekker ikke alltid hvor de er produser, men jeg kjøper aldri klær som er produsert i Israel. Utvover det synes jeg det er viktigere å jobbe for arbeiderrettigheter på andre måter, sier RV-politikeren, og får støtte fra kristendemokrat Benedikte Minos.

– Jeg får ofte høre at jeg ser ut som en SVer eller RVer, men jeg tror jeg er en typisk KrFer, sier hun og tar av seg en stor strikkelue, så stylisten kan få frisere det mørke håret hennes.

– Jeg er veldig glad i markeder og særlig i utlandet. Jeg var i Roma nylig og tilbragte en hel dag på et marked, det er et skattkammer. Jeg liker ikke den frobrukskulturen som har utviklet seg, og samtidig er det en miljøgevinst i gjenbruk, sier hun.

Lite moteblader

I en jungel av saksdokumenter, er det vanskelig å snike inn tid til å blad i glossy motemagasiner. For Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Nina Bachke skal politikk og valgkamp i tillegg kombineres med rollen som småbarnsmor.

– Det er ikke alltid det er tid og krefter igjen til å tenke på klær. Jeg tenker hver morgen at jeg skulle hatt mer tid til å tenke på tilbehør for eksempel, men jeg går mye i det samme, sier hun.

– Rollen som politiker krever jo at man kler seg på en viss måte, samtidig er det viktig for meg at jeg er meg selv. Jeg er 33 år og fortsatt ung, så jeg vil ikke kle meg mer kjerring enn nødvendig, ler hun i det hun blir kledd opp i en lang selskapskjole fra Roberto Cavalli.

Bla om!

– Denne var jo dyrisk. Det føles litt uvant, men den var veldig fin, sier hun.

Liker ikke shopping

Før henne i garderoben var gruppeleder i Venstre, Ola Elvestuen. I motsetning til sin kollega ble han dresset ned.

– I dag er det bystyremøte, så jeg har dress. For meg er det viktig å vise respekt for det vervet jeg har, og for Oslo, så da går jeg i dress. Men ellers trives jeg best i olabukse, sier han, mens han nedlegger veto mot en mønstrete shorts og gul skjorte, som fotografen har funnet fram.

– Jeg går gjerne i shorts, men den der var ikke meg, sier han, og får i steden tildelt olabukse, genser og skjorte.

– Jeg var den kuleste, sier han fornøyd, etter endt fotografering, muligens med en anelse større lyst til å tråle Oslos handlegater.

– Jeg liker ikke å shoppe. Jeg gjør det aldri, og har vel ikke det største klesskapet. Men det kan vel være en fordel for både meg og andre at jeg blir litt mer opptatt av det. Jeg trenger alltid noe nytt, for det er alltid noe som er utslitt, sier han, men legger til at han nok ikke blir noen moteløve i nær framtid.

– Hvis jeg forandrer meg, så blir det nok en moderat endring, sier han.

Tilbehøret viktig

Politikere er som folk flest, og den kvinnelige garde er stort sett litt mer opptatt av klær og moter enn den mannlige siden.

– Jeg er veldig opptatt av klær, og farger er viktig. Dette var jo et veldig godt valg til meg, sier Arbeiderpartiets Rupinder Bains, som akkurat har blitt kledd opp i knallrød kjole med matchende hatt.

– Jeg bruker ikke så mye hatt, men tilbehør er viktig. Jeg er fra Nord-India, og det påvirker meg nok en del, sier hun.

Unntaket på den mannlige side er Fabian Stang (H). Mannen som satser alt på å bli Oslos neste ordfører, synes det er viktig at også gutta kan pynte seg.

– Jeg bruker gjerne farger, jeg. Vi gutta må jo også få pynte oss når vi ser hvor fine dere damene blir. Men smykker faller ikke helt naturlig for meg, sier han og fingrer med låsen på et kjede han har fått på seg.

Fra dress til grilldress

Stang er i likhet med de andre partiene opptatt av økonomien i klesindustrien. Men, tro mot markedsliberalismen som han er, tror han åpne grenser og et fritt marked også her er viktig.

– Det eneste fornuftige er å åpne grensene. Det vil skape flere arbeidsplasser i utviklingslandene, og de kan selv være med å sette vilkårene. Slik vil vi få en raskere rettferdighet. Fairtrade er et fint tiltak hvis det fungerer, men det må ikke bli en sovepute. Jeg har mer tro på at systemet løser seg selv, sier han, men legger til at man ikke skal undervurdere trivialiteten i valg av klær.

– Jeg lever av problemer, og å søke å løse dem, både som advokat og politiker, så jeg synes det er viktig å bare kunne glede andre med også. Dessuten, hvis man føler seg bra, så øker jo selvtilliten, og man utfører jobben bedre, sier politikeren, som gir begrepet tv-dress en ny betydning.

– Jeg er sånn at hvis jeg går med dress om formiddagen, så går jeg i olabukse om kvelden, og omvendt.

Så du sitter i sofaen og ser tv i dress?

– Ja, bortsett fra at jeg ikke ser på tv, da, ler han.

Og det var flere politikere som hadde et forhold til dressen, om enn i en litt nedtonet versjon.

– Grilldressen er vel kanskje det mest typiske FrP-plagget, ler byråd Sylvi Listhaug (FrP), og innrømmer at hun selv representerer partiet med verdighet.

– Jeg liker grilldress jeg, og bruker det masse hjemme. Men på jobb blir det jo en litt annen stil. Jeg er nok litt konservativ, jeg liker å få oppmerksomhet for det jeg sier, og ikke for det jeg har på meg. Dessuten henger jeg alltid en trend etter, det er meg i et nøtteskall. Hvis jeg finner et plagg jeg liker, så kjøper jeg gjerne tre til i forskjellige farger.

Så du leser ikke moteblader?

– Jo, hos frisøren. Hvis de ikke har Se & Hør da, ler hun, mens stylisten legger rød gloss på leppene.

– Men kan man ikke betale folk for å shoppe nå? Det hadde vært noe for meg, sier hun.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!