Skiheltene våre har ikke alltid sett slik ut

Skiheltene våre har ikke alltid sett slik ut

Helproffe skiløpere er en nymotens ting. Her brødrene Petter og Tomas Northug, og Kjelsås-løper Eirik Brandsdal, under Falun VM i 2015. FOTO: RANDI BERDAL HAGEN (VTB)

Folklorist og forfatter Thor Gotaas fra Korsvoll fortalte om skilegender, og en skihistorie som ikke alltid har vært preget av fartsdrakter og smørepress, på Riksarkivet torsdag kveld.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.02.2017 kl 13:30

SOGNSVANN: Hvor passer det vel bedre å ta en reise inn i den norske skihistorien, enn ved «foten av Nordmarka», like ved Sognsvanns bredder?

Se bildet større

Thor Gotaas fortalte levende om skilegender og historie på Riksarkivet. FOTO: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Riksarkivbygningen var arena da Thor Gotaas (51), foklorist og forfatter, holdt foredrag torsdag 16. februar. Og han var nesten på hjemmebane. Gotaas, som opprinnelig er fra Oslo, flyttet til Brumunddalen, men gjorde vendereis på slutten av 80-tallet og siden har bodd på Korsvoll.

Han har skrevet 28 bøker, den siste ble ferdigskrevet dagen i forveien. Gotaas er mest kjent for sine bøker om skihistorie, men har også skrevet om taterfolket og annet.

Hvorfor til Riksarkivet?

Anledningen var Arkivverkets tema-satsing på arkiver fra vinteridrett nå i tiden med verdensmesterskap både i alpint, skiskyting, skøyter og langrenn. Gotaas har mange anekdoter og historier fra Norges langrennshistorie og har blant annet brukt arkivene på Riksarkivet og Statsarkivet Oslo som kilder til bøkene sine.

Se bildet større

Over 100 møtte opp for å høre Gotaas fortelle på Riksarkivet. FOTO: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Skiløper = Skogsarbeider

Denne kvelden fikk vi bakgrunnen til mange av Norges og Sveriges mest kjente skiløpere gjennom mer enn 200 år. Fellesnevneren for datidens langrennsløpere var at de alle var skogsarbeidere.

Se bildet større

Thor Gotaas på Riksarkivet. FOTO: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Tøffe, sterke, seige og kraftige menn – som med datidens skiutstyr gjerne også gikk flere mil for å komme fram til femmilsskirenn, da det ikke fantes andre framkomstmidler.

Ski var altså både et framkomstmiddel, brukt til lek og konkurranser fra 1700/1800-tallet og fram til i dag.

Johug fikk ikke fri fra jobben

Kvinner gikk også langrenn, både som konkurranseløpere men også som jordmødre som skulle rundt og bistå i fødsler.

Elivira Johaug fra Oslo, ble tatt ut til skilandslaget under OL i Oslo i 1952, men fikk ikke gå skirenn fordi hun ikke fikk fri fra jobben på Glasmagasinet.

Tok seg gjerne en røyk før rennet

Se bildet større

Oscar Gjøslien fotografert under femmila i 1935, som han vant. FOTO: S. GRAN/OSLO MUSEUM

Over 100 fremmøtte på Riksarkivet denne kvelden fikk høre om både Ole Ellefseter, Hallgeir Brenden, Gjermund Eggen og andre skistorheter. Og skal vi tro Gotaas ble det både unnfangelser og rettssaker ut av skirenn.

Kosthold var viktig på den tiden som nå, men røyking og alkohol var det nok mer av for 50-tallets skiløpere, og noen tok til og med en sigarett for å åpne lungene.

Det ble også sagt at noen trakk tennene for å dra inn mer oksygen.

Få Oslo-gutter vant i Holmenkollen

De første skiene var opp mot 3,70 meter lange og både teknikk, ski- og stavlengde varierte.

De fleste vinnerne på ski var altså skogsarbeidere fra bygda som hadde tatt arbeidsteknikken over til skisporet, men Karl Hovelsen vant Holmenkollrennet (femmila) i 1903, og han kom fra Oslo!

Se bildet større

Lauritz Bergendahl (1887–1964) fra Sørkedalen var langrensløper, kombinertløper og skihopper, og vant femmila i Holmenkollen fem ganger mellom 1910 og 1915. FOTO: GABRIELSEN/OSLO MUSEUM

Og bare to Oslo-gutter har greid det samme mellom 1903 og 2016, da Røa-løperen Martin Johnsrud Sundby vant femmila. Det er Lauritz Bergendahl (vant i 1910 og 1912-15) og nevøen hans Lars Bergendahl (vant i 1940). (Kilde: Wikipedia)

LES OGSÅ: Skigleden lever i beste velgående: 850 barn og unge var samlet på Kollbanen til godt, gammeldags skirenn!

Mye snø i Kollen

Holmenkollen er legendarisk og spesielt femmila for herrer. Det var da som nå en krevende løype.

I 1966 ble løypa enda tøffere da det hadde snødd over tre meter i Holmenkollen og Garden ble brukt som tråkkemannskaper, og for å skyfle snøen vekk fra sporet. Men mange skiløpere var vant til ujevne skispor. I Brummundalen gikk nemlig løypene over opptil 13 skigarder.

Avslutningsvis mener Gotaas at kong Olav ga navnet Rottefella om skibindingen, og historier om da Oddvar Brå brakk staven ble også fortalt.

Riksarkivet blir i år 200 år og det vil skje mye spennende utover året. Se programmet på Arkiverkets nettsider.

LES OGSÅ: Åpnet utstilling på Teknisk museum om Norges ukjente krigshistorie: De bygde landet, men 17.000 døde under forferdelige omstendigheter

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!