Slåttenga på Bakkehaugen

Slåttenga på Bakkehaugen

Elise Yndesdal (f.h.) serverer grillpølser under dugnaden til Bente Yndesdal, Sara Skei Tønset og Eirik Yndesdal mens hun tenker på slåttsdugnadene hun selv var med på som barn.

Det er hektisk aktivitet på Bakkehaugen. Vellet har invitert til slåttdugnad, og folk i alle aldre er å se med raker og river. Kommunens planer om barnehageutbygging på dette området faller ikke i god jord hos vellets medlemmer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.08.2006 kl 10:49

Bakkehaugen: En av dem som har slipt ljåen til denne dagen er Bjørn Herse som har bodd på Bakkehaugen siden har var elleve år, og kan fortelle at enga på Bakkehagen tidligere har vært en slåtteng under Bakkehaugen gård. Gården ble i 1936 testamentert til Carl Grøndahls kirkelegat, som utparsellerte tomter for å få penger til bygging av Bakkehaugen kirke. Tomtene på Bakkehaugen var blant de siste som ble utbygget. Bakkehaugen kirke ble for øvrig innviet den 20. desember 1959.

Vellet stod for veier på Bakkehaugen, gatelys og renovasjon. Endog beplantning. Det ble bestemt at det skulle være pæretrær og syriner langs Grøndahls vei og kirsebærtrær i Godals vei og Hauges vei.

- Det er ennå trær å se fra den tiden, informerer Herse, som var blant de første barna som plukket blomster på Bakkehaugen.

- I år har den truede blomsten "dragehode" spredt seg mye, og nå etter avblomstringen er det om å gjøre å beholde den skrinne jorden som planten trives best med, kan Herse informere.

- Hele enga eies av Oslo kommune, informerer naturforvalter Bård Bredesen, fra Friluftsetaten i Oslo, etaten som er forvalter av området.

- Dette grøntarealet er holdt i hevd i århundreder. Friluftsetaten har tidligere stått for den jobben vellet nå ivaretar med slåtting, og vi har nå gjort en stor jobb med kartlegging av truede arter. Enga på Bakkehaugen er en av de mest verdifulle i Oslo, og vi har her også et nasjonalt ansvar. Friluftsetaten mener at dersom vi skal bevare dette området, lar det seg vanskelig kombinere med kommunens planer om en barnehageutbygging, mest på grunn av den slitasjeskade dette vil medføre, sier Bredesen, før han lærer vellets medlemmer om planter som bør bort, for ikke å fortrenge de truede artene på den kalkrike enga;

"Kjempebjørnkjels" (Tromsøpalme) er en introdusert plante som sprer seg fort, og som ofte vil fortrenge og overta for andre arter. Det samme med "Canada-gullris", en høy plante med gule blomster vi ser stadig mer av, også viltvoksende, i bydel Nordre Aker.

- Dette er som resultat av at mange hageeiere ukritisk kaster sitt hageavfall i naturen. Kjør hageavfallet til Renovasjonsetatens mottakssteder, oppfordrer Bredesen.

Annonse
Se bildet større

Bevaring av denne enga lar seg vanskelig kombinere med barnehageutbygging, mener naturforvalter Bård Bredesen.

Se bildet større

Velleder Einar W. Thorstensen og medlem Bjørn Herse gleder seg over det store lokale engasjementet under slåttdugnaden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!