Sognepresten som selv valgte å gifte seg på et museum

Sognepresten som selv valgte å gifte seg på et museum

Sognepresten i Nordberg kirke, Kristin Stang Meløe. FOTO: PRIVAT

– Jeg var jo så gammel da jeg giftet meg, så museum passet jo bra, ler hun høyt inne på prestekontoret, sogneprest Kristin Stang Meløe. Som for øvrig mener at Kardemommeloven bare kan ryke og reise.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.10.2016 kl 15:24

NORDBERG: Straks ett år siden sogneprest i Nordberg kirke, Kristin Stang Meløes (60), innsettelsesgudstjeneste.

– Jeg har jo på en måte kommet hjem, sier hun.

Som har aner langt tilbake på slektsgården Søndre Tåsen hovedgård. Blant annet var hennes bestefar i sin tid med på å samle inn penger til nye Nordberg kirke, på 1960-tallet. Oldefaren derimot, var sjømannsprest i Cardiff, og senere rektor på Berg.

Selv har hun aldri bodd på gården, men derimot andre steder rundt omkring i Oslo, både i øst og vest.

Se bildet større

En ikke så altfor gammel kirke, Nordberg kirke. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Kristins far er fra nord, fra Troms. Og etter oppvekst og studier i Oslo flyttet Kristin selv nordover i 1984. Der ble hun, helt til i fjor.

LES OGSÅ: Det er fortsatt kamper å kjempe

Lektor

Men det var slett ikke sikkert at Kristin skulle bli prest, selv om hun fullførte hele den teologiske utdanningen på 80-tallet. Og ikke minst inspirert av Rosemarie Köhn som foreleser.

For i tillegg studerte Kristin også andre fag ved Universitetet i Oslo, blant annet tysk.

– Så først ble det noen år som lektor ved den videregående skolen på Bardufoss, og jeg  underviste blant annet i tysk, religion og politisk idehistorie. Jeg likte veldig godt å undervise. Men mens jeg jobbet der, så dukket det opp en ledig sognepreststilling i Målselv, i 1987.

Se bildet større

Sogneprest ved Nordberg kirke, Kristin Stang Meløe. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Kristin søkte jobben. Og fikk jobben.

Mange presteår

Det begynner å bli noen presteår på baken, i Målselv var hun sogneprest i 12 år. Så ble det noen år også i Kirkelig Utdanningssenter i nord. Før Kristin flyttet sørover rakk hun også åtte år som kirkeverge i Tromsø.

Nå bor hun i presteboligen på Nordberg, rett nedenfor kirken. Gift på sjette året med Eduardo da Silva, portugiser fra Azorene. Han er pensjonert jurist, jobbet ved Universitetet i Tromsø og var lokalpolitiker. Kristin har ingen barn selv, men Eduardo har derimot tre barn fra tidligere.

LES OGSÅ: Trosopplæringslederen var ei ku!

Gift på museum

Og tror du ikke sognepresten ikke giftet seg i kirken?

– Neida, vi giftet oss faktisk i Tromsø Museum. Jeg var jo så gammel da jeg giftet meg, så museum passet jo bra, ler hun høyt inne på prestekontoret.

Hun forteller videre.

– Men det må jo sies at Tromsø Museum har en fantastisk kirkekunstavdeling, møblert som en gammel kirke. Med altertavle, benker og et astmatisk orgel. Det er utrolig flott sted, sier hun og drømmer seg kanskje litt tilbake til den store dagen?

– Men hvordan er det egentlig å være prest?

– Vet du, jeg synes det bare blir bedre og bedre å være prest. Ikke minst trives jeg utrolig godt her i Nordberg menighet, fortsetter hun inne på prestekontoret, denne fredagen vi treffer henne.

Mange forberedelser og med litt vett

En av de roligere dagene.

– For altså, det å være prest handler på ingen som helst måte å bare møte opp i kirken og ta ting på hæl'n. Det er mange og lange forberedelser, og mange møter med mennesker i ulike livssituasjoner. Og så skal jeg jo i preken også gjerne si noe med litt vett.

Hun fortsetter.

– Ikke minst ønsker jeg jo å sette i gang noen tanker hos dem som hører på meg. La folk til å få muligheten til å fordype seg litt. Men det skal ikke stilles krav til dem som kommer til gudstjeneste - men flott hvis jeg kan være med på åpne for noen perspektiver.

LES OGSÅ: Tomas tvileren har et ufortjent dårlig rykte.

– Bare du er flink, så er du bra?

Hun blir litt mer alvorlig. Hun vil snakke om de unge.

– Jeg er imponert over mange unge i dag. Samtidig, så ser jeg en kultur for selvpålagte krav utenfra om at de må prestere for å lykkes. Veldig mange unge i dag er så snille og pliktoppfyllende.

– Samtidig er mange også deprimerte og sliter psykisk. Hva ønsker vi å løfte frem i vår kultur, hvilke verdier skal vi representere? At bare du er flink, så er du bra?

Det er menneskeverdet som gjelder.

– I dag ser noen på sykdom og svakhet som uverdig, noe som man forakter. Kirkens budskap går rett inn i problematikken, nemlig menneskeverdet. Du har det uansett, det kan ingen ta fra deg. Og du er så mye, mye mer enn du presterer!

Se bildet større

Da Vinci, disiplene og prest Kristin Stang Meløe i ett av Nordberg Kirkes mange rom. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

 

Kardemommeloven?

En aldri så liten preken inne på prestekontoret. Som på en eller annen måte bringer oss inn på Kardemommeloven. Kan det være et slags 11. bud kanskje?

Men, nei! Og nå hever hun også stemmen litt.

– Jeg synes ikke Kardemommeloven er noe bra i det hele tatt. Fordi den tar ansvar kun for seg selv. Det holder ikke å bare si at er du snill og ikke plager andre, så kan du gjøre hva du vil. Vi har faktisk ansvar for hverandre.

Hun tenker et ørlite sekund og forsetter.

– Noe av det skumleste jeg har hørt noen politiker si, var da tidligere statsminister i Storbritannia, Margaret Thatcher, sa at: There is no such thing as a society – there are only individuals, men and women!

Presten nærmest grøsser litt, når hun sier det.

– Selvfølgelig finnes samfunnet – fellesskapet av mennesker. Og klart vi skal ta vare på alle vi kan, vi er alle like mye verdt. De som tråkker feil, må vi andre hjelpe og ta vare på så godt som vi kan!

LES OGSÅ: Den nye sognepresten sier homo-ja!

Se bildet større

Alle dåpsbarna får en liten fugl på dette treet i kirken. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Homofile

Det har vært mange endringer i kirken de siste årene. All uenighet og debatt rundt homofile og deres ønske om å kunne få lov å gifte seg i kirken, på samme premisser som  heterofile gjør.

Som for øvrig sognepresten på Nordberg ikke tviler om.

– Vil folk av samme kjønn leve sammen og gifte seg i kirken, så må de få lov til det på lik linje som heterofile. Jeg vier gjerne homofile, sier Kristin.

Og stopper opp litt. Før hun fortsetter.

– Samtidig kan jeg forstå motstanden. For reproduksjon er jo fra gammelt av knyttet opp mot ekteskapet. Og eksempelsvis et ekteskap mellom to menn, betyr jo ikke i utgangspunktet reproduksjon, altså at de to sammen skal få barn og føre slekten videre, sier Kristin.

Ekteskapet har alltid vært en sterk institusjon.

Når vielse av homofile?

– Vi må tenke på hvordan vi i vår tid skal lage gode ordninger for dagens mennesker. Et ekteskap forteller omverdenen noe om at man har tatt et valg om å leve med og forplikte seg på den man elsker og er glad i. Samtidig, så ivaretar et ekteskap trygge rammer, også juridisk. Dette må også likekjønnede som vil leve sammen få tilgang til.

Sier sognepresten, som ikke tror det blir så veldig lenge til alle høringer og debatt rundt homofile vielser i kirken, har landet.

– Jeg tipper at i løpet av ett års tid, så kan det første homofile paret få vanlig vielse her i Nordberg kirke.

Se bildet større

Preken skal jo ha noe vett i seg, her Kristin på plass. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Men det er også andre ting som forandrer seg i og rundt kirken.

Lavere kunnskap

– Jeg merker at kunnskapen om hva kristendom og kristen tro er, generelt er lavere nå enn da jeg begynte som prest på slutten av 80-tallet.

For der konfirmantene kunne på rams trosbekjennelsen og fadervår i Målselv for mange år siden, så er dette noe mange ikke kan lenger, og det gjelder både barn og voksne.

– Men kristendom handler jo også om å ta vår egen kultur på alvor. Det er grunnfortellinger i kristendommen som alle bør ha kunnskap om. Om ikke annet, så for å forstå vår egen kultur, språk, litteratur og egne verdier. Bibelens fortellinger og historien om Jesus er nøkler til vår kultur. Samtidig er de også kilder til tro, undring og refleksjon omkring de store livsspørsmålene. Samfunnet – og også den enkelte, mener jeg – blir fattigere dersom man mister disse nøklene.

En utvikling som gir kirken nye utfordringer.

– Folk skal selvfølgelig få tro på det de vil. Men jeg håper inderlig at menneskene   underveis får nok kunnskap, som gjør det lettere å velge veien videre. Og også lettere å velge mellom de ulike trosretningene.

Forholdet mellom kirke og stat 

Men kanskje er den største endringen at forholdet mellom kirke og stat endres? Blir det en kirkeskatt spesielt for de som er medlemmer av Den Norske Kirke? Hva lander man på med hensyn til offentlig støtte? Hva skal kirken selv ta betalt for?

Du leste riktig – for kanskje må du betale for kirketjenester i fremtiden?

– Ja, det kan kanskje komme dithen at kirken må ta seg betalt for eksempelvis en vielse, dåp eller begravelse. Men altså noen "cover charge" i døra på julaften, det tror jeg ikke noe på, ler Kristin.

Kule?

Men hvordan få flere folk til kirken?

– Vi skal ikke nødvendigvis være så fryktelig kule! Det er viktigere å være relevant, nærværende og diakonal. Og så håper jeg folk undrer seg og vil vite mer. Alle mennesker har vel perioder der man undrer seg over de store spørsmålene i livet. I forhold til Gud, hva er meningen med livet, hvorfor er vi her?

Nordberg kirke har også samarbeid med skoler og barnehager i området.

– Selv om vi tenker og tror at det vi gir til folk er bra for dem, så må vi også tenke nytt. Blant annet jobber vi mye med hvordan vi møter menneskene som kommer hit. Og det vi videreformidler gjennom preken og forkynnelse, må være relevant og livsnært. Det er så utrolig viktig.

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

 

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!