Stemmene fra psykiatrien

Tingene som forteller psykiatriens historie i Norge forfaller og forsvinner. På Norsk Teknisk Museum har utstillingen «Verdiløs? Den vanskelige psykiatrihistorien» akkurat åpnet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

KJELSÅS: «Jeg har sett på nettet at det ligger rapporter og journaler slengt utover gulvene der. Hva faen er det for slags oppførsel! Det sier sitt om hva slags menneskesyn som har fått lov til å herske. Uverdighet avsluttes med uverdighet», sier Ingvar Ambjørnsen, som skrev sin debutroman, 23-salen (1981), om erfaringene fra sin tid som ufaglært pleiemedhjelper på Lier i 1974 og 75.

– Viktig historie

Med utgangspunkt i Lier sykehus, tidligere Lierasylet, graver utstilling «Verdiløs? Den vanskelige psykiatrihistorien» i Nasjonalt medisinsk museum frem noen av de fortellingene og stemmene som finnes i de psykiatriske institusjonenes historie.

– Åpningen av utstillingen var svært vellykket med rundt 100 fremmøtte. Dette er en annerledes utstilling hvor mange mennesker har deltatt aktivt, sier prosjektleder Ellen Lange.

Deres historier

Man møter blant annet en pasient, en klinikksjef, tidligere pleiemedhjelper og forfatter Ingvar Ambjørnsen, en tidligere ansatt gjennom 40 år, og folk som tar seg ulovlig inn i de folketomme bygningene på sykehusområdet. De forskjellige aktørene er på ulikt vis involvert, ikke bare i psykiatrihistorien, men også i diskusjonen om vern av den psykiatrihistoriske kulturarven.

– Dette er en hotspot-utstilling noe som betyr en liten, aktuell og samfunnskritisk utstilling. Nasjonalt medisinsk museum holder for tiden på med en utredning av norske psykiatrihistoriske museer, samlinger og arkiver i samarbeid med Statens senter for Arkiv, bibliotek og museumsutvikling (ABM-u). Vi har i den forbindelse besøkt en rekke gamle psykiatriske institusjoner i Norge. I august i fjor besøkte vi gamle Lier sykehus. Stedet var som et konsentrat av de andre stedene vi hadde vært.

– Engasjement

– Vi hørte om et forhenværende museum, som noen ildsjeler hadde tatt initiativ til, som visstnok skulle ha hatt en av de rikeste gjenstandssamlingene i Norge. Vi så monumentale bygninger som var enda mer forfalne, og tomme - men med tusenvis av folk som siden 1985 har tatt seg inn i dem. De har publisert bilder og filmsnutter på internett, diskutert elektrosjokk, lobotomi og andre behandlingsformer. Dette engasjementet, som eksiterer side om side med en ignoranse fra de som bestemmer gjorde at vi ville lage et utstilingsprosjekt med utgangspunkt i Lier, sier Lange.

Dette er museets tredje Hotspot-utstilling.

Kilde: Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum.

Utstillingen står til 5. september.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...