Ta julequizen her: Hva vet du egentlig om juletreet og juletrepynten?

Ta julequizen her: Hva vet du egentlig om juletreet og juletrepynten?

FOTO: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Vi har sjekket svarene med eksperten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.12.2016 kl 16:09

NORDBERG: Nordre Aker Budstikke har tatt en prat med sognepresten i Nordberg kirke, Kristin Stang Meløe. Og hun kan historien om juletreet, og alle julequiz-svarene.

Hva vet du egentlig om juletreet? Og det er slett ikke tilfeldig hva vi pynter juletreet med, eller hvorfor de gamle juletreføttene ble utformet som de ble?

Ta quizen nederst i saken, og se hvor god du er på juletre.

LES OGSÅ: Sognepresten som valgte å gifte seg på et museum!

Det har vært masse aktivitet Nordberg kirke siste tiden. På årets mørkeste dag, noen timer før solsnu, hadde Nordberg kirke årets siste skolegudstjeneste. Kirkerommet er ekstra fint pyntet til disse gudstjenestene.

Lett å bli rørt

– I år har mange barnehagebarn og skolebarn bidratt med å lage engler. De svever over oss og minner ikke så lite om de himmelske hærskarer som sang for gjeterne den aller første julenatt. Juletreet og stallen med krybben er også på plass. Det er ingen tvil om at det er jul, forteller Kristin Stang Meløe.

Se bildet større

Sognepresten i Nordberg Kirke - Kristin Stang Meløe. FOTO: PRIVAT

Alle skolene i Nordberg sokn har vært på gudstjeneste, og skolene praktiserer aktiv påmelding til gudstjenesten. Da vet både barn og foreldre at man kommer til en ordentlig gudstjeneste med alt som hører med.

LES OGSÅ: Kjære julesøstre - må vi gjøre ALT?

Deilig er jorden

– Vi synger julesanger, elever leser juleevangeliet, presten preker og noen elever leser bønner de selv har formulert om fred, vennskap og familie. Elevene deltar også gjerne med sang, og de som også er med i Nordberg strykeorkester spiller før vi avslutter med Fader vår og Deilig er jorden.

Sognepresten legger til.

– Man skal være nokså tykkhudet om man ikke blir berørt av fire hundre unger som i høylytt glede synger Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden.

Også barnehagene inviteres til gudstjeneste før jul. Stang Meløe forteller at noen barn fremførte juleevangeliet som et julespill.

Se bildet større

Gudstjeneste i Nordberg kirke. FOTO: Tonje Birgitte Laurendz Bornø

– I stor glede kunne vi rekke hverandre hendene, knytte «kjærlighets hellige bånd» og «svinge oss i kretsen og neie og bukke».

Viktig å videreføre?

Så kommer sognepresten med det viktige spørsmålet - er dette tradisjoner det er verdt å videreføre? For også tradisjoner forandres – de er ikke statiske.

– Selv om vi kanskje gjerne liker å tro det. Vi tar opp nye ting og lar andre sakte svinne hen. Å feire jul som kristmesse er – nesten – like gammel som kristendommen.

Hun forteller videre:

– Den kristne julefeiringen videreførte mye av de gamle norske tradisjonene; det skulle brygges øl, spises feit mat og mon tro om ikke nissen på låven med sin julegrøt er en etterlevning av en skikk knyttet til å leve i fordragelighet med de underjordiske.

Feiringen av Jesu fødsel ble en ny dimensjon ved den gamle feiringen ved solsnu. Gamle skikker og tradisjoner tar opp i seg nye perspektiver og utvikles.

LES OGSÅ: En skikkelig julete dag i Maridalen

Mer om juletreet

– Slik må det være i et levende fellesskap av mennesker. For eksempel er juletreet – som i dag pryder både kirkerom, kjøpesentre, offentlige bygninger og stuene våre – som tradisjon betraktet ganske ny, forteller Stang Meløe videre.

Se bildet større

Vakkert ved Nordberg kirke. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Kulturkompetanse

Når barnehagebarn og skolebarn kommer til kirken, lærer de om den kristne julen og de deltar i den grad de selv ønsker.

– Vi vet at for noen barn er dette noe de kommer til å bære med seg som en god forankring for resten av livet, mens for andre barn er den kristne julefeiringen noe de har kunnskap om, men som de ikke kommer til å forholde seg aktivt til. Men alle får de del i en kulturkompetanse, sier Stang Meløe.

Hanukka

Sognepresten forteller videre at i år starter feiringen av den jødiske Hanukka ved solnedgang den 24.dsember. Det er også en lysfest.

– I våre dager har Hanukka-feiringen tatt inn noen trekk fra den kristne julefeiringen
ved at man særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika pynter i huset og gir gaver. Slik henter
kulturene og skikkene impulser seg imellom, uten at det betyr at verken den jødiske Hanukka eller den kristne julen mister sin egen betydning.

Hjemme hos nordbergpresten så tennes lysene i menoraen.

– Den den sjuarmede lysestaken – samtidig som juletreet får skinne så ingen krok er mørk. Vi trenger vel alle å tenne lys i mørketida!

Du kan åpne quizzen i et eget vindu ved å klikke her!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!