Ultimate Ullevål gård

Ultimate Ullevål gård

 

Vi hører om den alt i middelalderen. Men skikkelig dreis på sakene ble det først da John Collett overtok.

Tekst:

Publisert:

ULLEVÅL HAGEBY: Ullevål gård har hatt flere eiere gjennom tidene. På 1500-tallet hørte den til bispestolen, som var god til å skaffe seg verdifulle eiendommer. Fra 1662 vet vi at Nils Lauritssøn eide stedet. Siden ble gården delt opp i flere bruk, Store Ullevål gård ble den viktigste, som du kan gjette av navnet.

Tina + John = sant

Fra 1789 tilhørte gården Bernt Anker. Hans vakre pleiedatter het Marthine Elieson. Hans skjønne viv Mathea var født Collett. Og unge John Collett hadde et hjerte som tikket minst åtte ganger så fort når han så Marthine. Når hun smilte, spant solen gull overalt, og fuglene jublet i alle trær. John strakte hals etter henne, og glemte helt hva han nettopp hadde snakket om. Til slutt fridde han. Og fikk ja. Han hadde spurt pappa Bernt om hennes hånd først, da. Og Bernt syntes det var ok - John var jo alt en av byens rikeste menn, trelasthandler og godseier som han var.

Dette måtte feires! Bernt stelte i stand en overdådig bryllupsfest med taler og musikk og alskens tilbehør. Hvem vet hvor mye John fikk med seg av alt som skjedde? Han satt jo bare og glodde på sin kjære.

- Nå skal vi spise!

Hun dyttet ham i siden. John fomlet og fant den kunstferdig sammenrullede servietten og foldet den ut. Svigerpappa betraktet ham spent. Et papir datt ut og ned på den hånddekorerte tallerkenen.

- Å Marthine, sa John. - Skal vi skåle litt? Skål for deg, min elsk...

- Se på servietten din, hintet Bernt.

- Ja, den er så fin. Damaskisert... Hø?

Han fikk øye på papiret. Et høytidelig dokument? Han tok det opp og begynte å lese: "Bernt Anker overdrager herved Store Ullevold Gaard med alt som hører dertil, til... sin Svigersøn, John Collett!"

For en makeløst flott gave! John glemte 1700-tallets takt og tone. Han spratt opp og klemte både Marthine og Bernt og...

- Hehe, sa Bernt fornøyd. - Det gjettet du ikke, unge Mand! Og nå kunne de skåle.

Sprudlende festløve

Glassene hevet, humøret på topp: Skål, venner! Det klirret ivrig.

John satte straks i gang. Han skapte en utrolig vakker hage og et vidunderlig parkanlegg! Det sto små skulpturer rundt omkring, og i fontenene rislet det ikke vann - men deilig vin! Han elsket fester, og holdt mange av dem. Et skikkelig jappested - med europeiske kongelige og norske jetset-folk blant gjestene. Underholdning manglet ikke.

John er fremdeles kjent for å ha hatt spillende musikanter i trærne! Noen befant seg på bakken også, og noen deklamerte dikt. Her var det hyggelig. Folk kom seg nesten ikke hjem. Godt han hadde god plass til overnattingsgjester.

Ekspert på bæsj

John gjorde gården til et mønsterbruk, og eksperimenterte med gjødsel- og komposteringsmåter han hadde lært om på reiser i Europa. Spennende planter grodde opp under hans kyndige oppsyn, i Orangeriet dyrket han til og med appelsiner! Det bugnet av frukt folk aldri hadde sett før.

Han elsket å vise folk rundt. Mange utenlandske gjester skrev i sine reiseskildringer om alt de hadde sett og opplevd hos John Collett. Edvard Daniel Clarke skrev i 1799 at det var epler, ananas og fersken i drivhusene!

Det var et stort område. Ullevål sykehus ligger egentlig på tomten til John. I 1866 ble stedet ombygget, i 1916 fikk huset dagens utseende, da Waisenhuset overtok gården.

I dag holder Vestre Aker skole til her; en spesialskole med internat, for ungdomstrinnet.

Hvis noen prikker deg på skulderen, og du snur deg og ikke ser noen, er det helt sikkert John. Hører du godt etter, får du sikkert med deg spørsmålet "Skal det være en ekte norsk Appelsin?" Han var mektig kry av det han fikk til i drivhusene sine.

Annonse
Se bildet større

I dag er det Vestre Aker skole som holder til her. John Collett er blant dem som holdt hus her. Foto: Christian Jacobsen

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!