Universitetet på Blindern – kunnskapens koloss

Universitetet på Blindern  – kunnskapens koloss

Midt i hjertet av Blindern ligger plassen med Arnold Haukelands skulptur «Air2» fra 1961. Foto: Grace Brynn

Adam og Eva gikk på epleslang for å få viten. I dag er det greiere bare å ta noen fag på Blindern.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.09.2008 kl 12:26

BLINDERN: Det kongelige Frederiks Universitet ble opprettet i september 1811. Kongen ga Tøyen med Kjølberg som gave, finansieringen skjedde likevel hovedsakelig ved en nasjonalinnsamling, som ga et svært stort beløp, ut fra datidens økonomiske forhold. I starten var det likevel økonomisk trangt, og man måtte leie lokaler. I 1820 kjøpte man Maribogården, som lå der Telegrafbygningen nå står. Det ble reist universitetsbygg flere steder i Oslo, i sentrum, på Tøyen, Universitetsbiblioteket på Drammensveien osv. I 1930-årene kom noen spredte bygg på Blindern for naturvitenskapelige studier. Institutt for teoretisk astrofysikk og Farmasibygget var de to første bygningene på Blindern.

Vrient å bestemme seg

Spredningen skyldtes at Universitetet i Oslo hadde vanskeligheter med å samle seg om ett bestemt byggested. Den avgjørende striden ble avsluttet først i 1950. Tilsynelatende gjaldt den spørsmålet om et nytt instituttbygg for Historisk-filosofisk fakultet skulle legges til sentrum eller på Blindern. I virkeligheten sto striden om Universitetet skulle flytte til Blindern eller om det fremdeles skulle være i sentrum. Blindern-alternativet fikk flertall, og Stortinget sluttet seg til flertallet.

Nå gjaldt det å få litt fart i sakene. I 1951 vedtok Stortinget at utbyggingen av universitetet skulle skje på Blindern, men noen utbyggingen kom likevel ikke i gang før etter 1960 pga. mye om og men. Den såkalte babyboomen med fødselsrekord i 1946, hadde gjort at bygging av nye skoler fikk fart på seg. I 1945 hadde Oslo og Aker 22.000 folkeskolebarn. I 1956-57 var antallet fordoblet. Mange av dem ville sikkert trenge studieplass, var tanken.

Mesteparten av utbyggingen på universitetsområdet foregikk i 1960-årene. Øvre Blindern gård (unntatt drengestuen) ble revet for å gi plass til universitetssenteret, med de høye firkantete mursteinsbyggene som preger Blindern campus i dag.

I dag er det bare jusstudentene som bruker bygningene på Karl Johan. De fleste av universitetets 35.000 studenter og 3200 vitenskapelig ansatte, deriblant ca. 600 professorer, sogner nå til Blindern. Området ble regulert til bygging av universitet alt i 1923. Men realiseringen av planene gikk med sneglefart, på grunn av dårlig økonomi. I 1925 sto studenthjemmet ferdig. Men først i 1931 ble de første spadestikkene tatt, og etter hvert flyttet realfagene opp hit, i de hypermoderne funkisstil-husene. Samfunnsviterne, historikerne og matematikerne kom etter i 1960-årene, i de nye byggene tegnet av Moen, Rinnan og Tveter. Det nye Universitetsbiblioteket er i modernistisk stil med monumental glassfasade bak doble kolossalsøyler. Det ble innviet i 1999 og rommer ikke mindre enn fem millioner bind! Arkitekt her er firmaet Telje-Torp-Aasen AS.

Fritzene jaktet på studenter

Under krigen ble universitetet styrt av den NS-utnevnte Adolf Hoel, mens rektor Didrik Arup Seip ble arrestert og sendt til Sachsenhausen. Flere studenter deltok i motstandsarbeid, og etter et branntilløp i Aulauen (påtent av nazistene selv), beordret rikskommissær Terboven at studentene skulle arresteres og universitetet stenges. Stengningen vakte oppsikt også i utlandet, særlig i Sverige. Terboven fikk også mye kritikk fra sine egne. Mange studenter og lærere havnet i tysk krigsfangenskap til krigens slutt.

Mange mente at de mange høyblokkene ga universitetsområdet et kaldt og upersonlig preg. «Steinørkenen» ble stedet kalt. I en periode ble flere grepet av en obstfeldersk fremmedfølelse og gjorde selvmord. I dag er høyblokker gjengs arkitektur. Og hvem sier at murveggene bare er til å se på? Naturfilosof Arne Næss klatret en gang opp fasaden på universitetsbygget til kontoret sitt, der et vindu sto åpent. Historien er sann. Blindern er fremdeles et stort sted med mange, mange mennesker. For en nykommer er det lett å føle seg liten. Man kjenner ingen, og ikke alle er lett å få kontakt med. Men det går seg gjerne til etter hvert. Består man attpåtil eksamen, kan det føles rent trivelig.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!