- Utrolig hva vi har funnet

- Utrolig hva vi har funnet

Seng med tvangstrøyer og lærremmer.

Det er ikke lenger høye gjerder, gitter og strengt bevoktede porter rundt Gaustad sykehus. Nå lever minnene videre på Gaustad sykehus museum.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.06.2009 kl 10:33

GAUSTAD: - Det er en viktig del av historien, til tross for at mye av det kan være vanskelig å svelge. Men, hva vet man egentlig? Hva vil folk om 100 år si om våre metoder i dag? sier museumsansvarlig Tone Lie-Jørgensen.

Bibliotek på museet

Hun har jobbet ved Gaustad sykehus i 25 år og kjenner dermed institusjonen godt. Museet ble åpnet i 2005 i forbindelse med 150-års jubileet for Gaustad Asyl, slik det en gang het. Senere har museet blitt utvidet to ganger.

- I år slo vi pasientbiblioteket sammen med museet, en løsning som gjør det mulig for både pasienter og besøkende å sette seg ned her og fordype seg. Vi har mye spennende lesestoff her og omgivelsene gjør at man kan sitte ned i ro å lese, sier Lie-Jørgensen.

- Overbelegg

Vi beveger oss inn i et lite rom med svart/hvitt-bilder på veggene, to store eikemøbler og en tannlegestol. Fotografiene på den ene veggen, datert 1902, sier mer enn tusen ord.

- Sykehuset sto ferdig i 1854, men ble først tatt i bruk i 1. oktober i 1855. Dette var før medikamentene og ettersom behovet for et sykehus var så stort ble det raskt overbelegg på asylet, sier hun.

En "seng" med en gummipotte ved siden av, tvangstrøyer og belter vitner om skjebnen til pasienter som ble lagt på isolat.

- Dette er autentiske gjenstander fra Gaustad Asyl. Gummipotten var laget slik at vedkommende som var her ikke skulle kunne skade seg. Tvangstrøyer og belter ble tatt i bruk når pasienten var urolig.

Inndelt i klasser

På veggen rett utenfor isolatet henger beviset på at klasseforskjellene ellers i samfunnet på ingen måte forsvant innenfor murene på Gaustad. Første classe, andre classe, tredje classe og fjerde classe. Jo lenger ned på listen man ble definert, jo lenger var veien til frihet.

- Vi har innredet et rom her som er så å si identisk med et rom som en pasient definert som første classe ville fått. Det var ofte velstående mennesker, som fikk ha radio, bøker, egne klær og andre goder. De bodde nært utgangen fra Gaustad sykehus. De som var sykere og dermed var definert i en annen klasse bodde langt inne på området, sier Lie-Jørgensen.

Funnet

I kjelleren under et av byggene på Gaustad ble det funnet to store tvangsstoler bygget i eik. Disse har Lie-Jørgensen fått restaurert og satt plass til på museet.

- Den ene er betydelig større enn den andre slik at de skulle tilpasses størrelsen på pasienten. I begge stolene er det en doring under selve stolsetet og innsiden er polstret slik at man ikke skulle skade seg. Jeg er glad vi fant disse stolene, de er en viktig del av historien, sier hun.

- Selvgående

Gaustad Asyl var på denne tiden selvgående og hadde verksteder inne på området som skomaker og skredder. I tillegg var det en bondegård tilknyttet asylet hvor de heldigste kunne jobbe og på den måten få tiden til å gå.

- Vi har funnet så mange ting som er spennende å se for besøkende som kommer hit. Disse koppene for eksempel ser du har blitt kastet i veggen en gang eller to. De er laget spesielt til Gaustad og på siden står det derfor årstall og inskripsjonen G.A.I hyllene her har vi både stoffer, sko, pyntegjenstander og bruksgjenstander som er laget av pasienter. Mye av det er veldig flott, og vi er stolte av å ha samlet det på ett sted.

Mange skjebner

Et av rommene viser en annen viktig del av Gaustad sykehus historie. Elektrosjokk uten bedøvelse og lobotomering var begge metoder benyttet på sykehuset.

- I skapet du ser der ligger instrumenter som ble benyttet til lobotomering av pasienter. Det er dessverre også en del av historien, avslutter Lie-Jørgensen.

11. juni fra klokken 11.00-20.00 arrangeres det loppemarked med varer fra overskuddslageret på museet. Markedet er et samarbeid mellom pasientene, ergoterapien og museet og er åpent for alle.

Hva vil folk om 100 år si om våre metoder i dag?

Tone Lie-Jørgensen

Annonse
Se bildet større

Bygget i eik og innredet slik at man måtte sitte her inntil man falt til ro.

Se bildet større

Bildet av en ukjent pasient som ble tatt bilde av tidlig på 1900-tallet.

Se bildet større

I hvert fall hvis man hadde en viss sosial status.

Se bildet større

Sko til både dame og herre er samlet på museet.

Se bildet større

Man hadde i en periode tro på at trekking av tenner hadde positiv innvirkning på pasienten.

Se bildet større

Tone Lie-Jørgensen har jobbet på Gaustad sykehus i 25 år. FOTO: ELISABETH C. WANG

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!