Vanskelig i Problemveien

Vanskelig i Problemveien

Her krysser tusener av studenter Problemveien på vei fra t-banen og til universitetet hver dag. Men skiltet, det er borte. Kanskje henger det i noens peisestue?

Med et navn som skremmer både studenter og rektorkandidater er Problemveien nær ved å bli en verkebyll på Blindern. Midt i det negative kan Trafikketaten likevel skilte med en løsning.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.10.2007 kl 09:45

Blindern: Fra Blinderveien, langs universitetsområdets vestside, til Gaustadalleen, går Problemveien. Veien med det ikke akkurat optimistiske navnet snor seg forbi både Blindern Studenthjem, Meteorologisk Institutt og Forskningsparken T-banestasjon. Daglig krysses den av tusenvis av studenter på vei til forelesning eller eksamen.

Løsningsorientert

- Er det meldt om ansatte eller studenter som har mistet motet etter å ha krysset Problemveien på vei til dyst på universitet?

- Nei, det har jeg ikke hørt om. Det ville vel heller ikke ha blitt innrapportert dersom det hadde skjedd, humrer Fanny Duckert, leder av Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. I 2005 stilte hun som rektorkanditat, og i valgkampen samlet hun og medkandidat Nils Christophersen sine mest ivrige tilhengere og døpte om veien. Den høyst uoffisielle aksjonen ga strekningen navnet "Løsningsveien", om enn bare midlertidig.

- Det var ikke stort mer enn et PR-jippo, innrømmer Duckert. - Men vi ville fokusere på at vi var et løsnings- og handlingsorientert rektorteam. Da passet Problemveien dårlig inn, sier instituttlederen om symbolhandlingen.

Problematisk historie

Universitetetsanlegget på Blindern ble i hovedsak oppført på 1960-tallet. Allerede i 1920 kjøpte universitetet tomt på Blindern, og i 1937 flyttet Meteorolisk Institutt til sine nåværende lokaler.

- Det som i dag er Problemveien ble trolig først brukt som anleggsvei til universitetsområdet, forteller Bjørn Vidar Johansen ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). På bilder fra 30-tallet kan man se et veistykke fra Blindernveien til studenthjemmet.

- Når veien ble forlenget forbi Nils Henrik Abels vei og til Gaustadalleen, det vet jeg ikke. Det ser ut som om veiens opphav kan være et problem å finne ut av. Og sånn sett er kanskje ikke navnet så dumt likevel? sier Johansen, med hentydning til Duckerts aksjon. Problemveien var nemlig navnløs helt fram til 1985, da kallenavnet som hadde blitt brukt om den i lengre tid ble offisielt.

Flere problemer

- Det er litt deprimerende å vite at Problemveien ligger rett utenfor vinduet når man sitter og leser til eksamen, sier venninnene Maren Hyvang Blaalid (20) og Marte Rognstad (20). De to innrømmer at de for tiden har problemer med henholdsvis ex.fac- og ex.phil-oppgaver, men er usikre på om det er Problemveien som er skyld i det.

- Jeg er i alle fall ikke for en navneendring. Man skal ha noe å strebe etter, det er jo det univeritetet handler om, sier Rognstad, som studerer europeiske og amerikanske studier. Medievitenskapstudenten Blaalid nikker bekreftende. - Hvis man ikke har problemer å jobbe med mister man motivasjonen og blir litt mer "laid back".

Tilbake på psykologisk Institutt har Duckert mer på hjertet. - Det umiddelbare problemet er at skiltet i Problemveiens vestende er borte, så nå kan jo ikke folk vite hvor veien går, sier hun, men er skeptisk til å finne fram det gamle "Løsningsveien"-skiltet . - Det vil nok bare skape ytterligere problemer siden det ikke er registrert noe sted.

- Det er noen skilt i byen som er populære å stjele. Problemveien er jo et spesielt navn, så vi skal ikke se bort fra at det henger i noens peisestue, sier Grethe Østhus Bergli i Trafikketaten, og legger til: - Jeg skal sende en kontrollingeniør for å se på saken og legge inn en bestilling på et nytt skilt nå. Da vil det være på plass i løpet av fjorten dagers tid.

Annonse
Se bildet større

Men Maren Hyvang Blaalid og Marte Rognstad er skeptiske til navneendring. - Man må ha noe å strebe etter, sier Rognstad. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Men Maren Hyvang Blaalid og Marte Rognstad er skeptiske til navneendring. - Man må ha noe å strebe etter, sier Rognstad. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Marte Rognstad og Maren Hyvang Blaalid syns det er litt deprimerende å ha Problemveien rett utenfor lesesalen. - Men man må ha noe å strebe etter, sier de to jentene. Karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Men Maren Hyvang Blaalid og Marte Rognstad er skeptiske til navneendring. - Man må ha noe å strebe etter, sier Rognstad. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!