Vil frede Oslo-gårder

Vil frede Oslo-gårder

200 meter lang veistubb mellom Korsvollbråtan og Tåsenveien, oppkalt etter familien Hansen. Opprinnelig bebyggelse fra 1885-1994.

Byantikvaren har lagt fram en liste over gårder og husmannsplasser som bør vernes i hovedstaden. Disse gårdene var nemlig litt annerledes enn de i resten av landet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.07.2007 kl 11:10

Tidligere har de største og mest oppsiktsvekkende gårdene i Oslo blitt fredet.

– Vi ønsker en bedre fordeling slik at bygninger og anlegg knyttet til ulike sjikt i samfunnet bevares. Det er viktig å formidle hvordan man bodde og drev jordbruk om man var rik, fattig eller midt på treet, forteller byantikvar Marte Boro hos Byantikvaren til Dagsavisen.

På østkanten og på vestkanten er det stor forskjell i forhold til gårdenes omgivelser.

– Det har med hvem som har bygget ut og hvordan, forteller Boro.

På østkanten var det gjerne kommunen som bygget ut, og da ble det drabantbyer rundt gårdene. Dermed er gårdene i dag veldig synlige. På vestkanten var det gjerne gårdbrukeren som solgte deler av tomten til villaer. Derfor ser det gamle gårdsbruket ofte ut som en del av villabebyggelsen.

Blant annet kan man ved å se på Akergårdene se hvordan byen krøp seg inn på gårdene rundt hovedstaden. Og gårdene rundt Oslo står i en særstilling.

– Siden de lå så nært markedet i byen, produserte de gjerne mye av den maten som ikke holder seg så lenge, som melk, forteller Boro.

Ikke bare selve bygningene skal det tas vare på, også mye av området rundt er det viktig for Byantikvaren at det legges vekt på å ta vare på, som grøntarealer, uthus og tun.

Det er alt fra store flotte gårder til små gårder og plasser, som nå foreslås vernet.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!