Blant haugianere og boktrykkere på Bakkehaugen

Blant haugianere og boktrykkere på Bakkehaugen

Christopher Grøndahl kjøpte Bakkehaugen av Hans Nielsen Hauge i 1822. I 1909 lot sønnesønnen Carl Martin Grøndahl (bildet) oppføre den store hovedbygningen som troner på toppen av Bakkehaugen. FOTO: METTE BREDER (FOTO)/MALERI: OSLO MUSEUM

Hauges vei, Carl Grøndahls vei, Michel Nielsens vei, Christophers vei og Legatveien. Veinavnene på Bakkehaugen er minner om sentrale personer og begivenheter i strøkets – og gårdens – historie. Kjenner du dem alle sammen?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2015 kl 12:11

BAKKEHAUGEN: Bakkehaugen gård har ingen lang historie, men fremstår i dag som en av de best bevarte gårdene i bydelen.

I 1810 ble eiendommen kjøpt av Michel Nielsen, og han overlot den til broren Hans Nielsen Hauge kort etterpå. To gule svalgangshus er bevart fra denne tiden.

Lekmannsbevegelsen som vokste fram rundt Hans Nielsen Hauges virksomhet, er blant de viktigste faktorene i utviklingen av norsk kirkeliv etter reformasjonen. Bakkehaugen ble sentrum for Hauges liv og virke i de første årene etter at han ble løslatt fra fengselet i 1811.

Boktrykkerfamilie

Se bildet større

Boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Martin Grøndahl (1843-1935). FOTO: Maleri av Johan Nordhagen. Oslo Museum (CC-BY-SA)

Blant Hauges ivrigste støttespillere var familien Grøndahl, som opprinnelig kom fra Ullensaker.

Christopher Grøndahl fulgte Hauge til København og gikk i boktrykkerlære der.

Vel hjemme startet han egen trykkeribedrift, som under etterkommerne utviklet seg til å bli forlaget Grøndahl og Søn.

I 1822 kjøpte Christopher Grøndahl Bakkehaugen av Hans Nielsen Hauge. Det var likevel først sønnesønnen som skulle ta gården i bruk for alvor.

I 1909 lot Carl Martin Grøndahl oppføre den store hovedbygningen som nå troner på toppen av Bakkehaugen.

Bygningen, tegnet av arkitekt Einar Smith, har to etasjer og en grunnflate på over 160 kvadratmeter – god plass for Grøndahl som var ugift og bodde der med sine tjenestefolk fram til han døde i 1935.

Kirkelegat

Familien Grøndahl spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Bakkehaugen, både gården, villabebyggelsen og Bakkehaugen kirke, som sto ferdig i 1959.

Kirketomten hadde Carl Grøndahl gitt før sin død i 1935, og midlene til å reise kirkebygningen kom fra det kirkelegatet som han stiftet.

Hovedbygningen er siden overtatt av kommunen og er nå ungdomshjem.


Les mer om Bakkehaugen på Sogn kultur- og historielags nettsider:

Les mer lokalhistorie i Nordre Aker Budstikke:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!