Det kom en svenske til Kjelsås

Oscar og to kompiser. FOTO: OLLE CEDERBRAND

– Oscar hadde fire søsken. Da han var 14 år ble han konfirmert, og etterpå måtte han ut og forsørge seg selv, forteller Olle Cederbrand, om faren som søkte lykken i Norge.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.02.2018 kl 21:05

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

KJELSÅS: Olle Cederbrand fra Kjelsås er medlem i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Her skriver han om sin far, Oscar Cederbrand, som kom fra Sverige og bosatte seg på Kjelsås for rundt 100 år siden.

Oscar Cederbrand var født i Sverige i 1896. Hans far Johan var småbruker, «torpare». Torpet lå nær Karlskrona i Blekinge.

Oscar hadde fire søsken. Da han var 14 år ble han konfirmert og etterpå måtte han ut og forsørge seg selv. Han reiste til Göteborg i 1912. Der kom han inn i bakerlære. Så kom militærtjenesten i 1916. Han gikk «underofficers-skola» og lærte til og med å gå på ski. Det var en uvanlig ferdighet for folk i Sør-Sverige. Etter militærtjenesten var det i 1918 tilbake til bakeriet. Men det ble innskrenkinger og Oscar måtte finne på noe.

Se bildet større

Nordlihaugen på Kjelsås. FOTO: OLLE CEDERBRAND

Mustad

En god venn fra hjemtraktene, Victor, var også kommet til Göteborg. Han hadde hørt at det var arbeid å få i Norge, i Kristiania. Sammen tok de toget, og vel framme fikk de vite at Mustad på Kjelsås holdt på å ta inn folk. Så entret de toget til Kjelsås og fikk 4. desember 1918 jobb som spikerklippere hos O. Mustad & Søn, i dag Frysja Kunstnersenter.

Husjakt

Oscar og Victor gikk på husjakt på Kjelsås. I 1918 var Kjelsås allerede et godt utbygget lite samfunn. Den nye skolen var reist i 1917, her var det butikker, Folkets Hus og bedehus. På Nordlihaugen var «hytta» tom. Den fikk Oscar og Victor leie, ikke stor luksus, men tak over hodet. Nært til jobben, bare ned den lille bakken, over jernbanelinja, forbi Haug-gården og rett ned til fabrikkporten. Her på Nordlihaugen ble Oscar boende til han giftet seg i 1923.

Industriarbeider i 45 år

Victor lengtet hjem og reiste tilbake til Karlskrona etter kort tid, men Oscar fant seg en kjæreste og ble på Kjelsås. 22 år gammel var han industriarbeider i Norge. Det skulle han forbli i 45 år. Lilly het kjæresten til Oscar. Hun var født i Kristiania, men bodde i 1918 i et lite hus i Myrerskogen, i Fallanveien 14, sammen med sin mor og bror. Faren hadde emigrert til USA i 1909 sammen med to storesøstre. Resten av familien skulle komme etter. Men så kom første verdenskrig og «resten»havnet på Kjelsås i stedet.

På tross av det norsk-klingende navnet, var Lilly også egentlig svensk. Hennes foreldre hadde kommet fra Värmland i 1892. Lillys mor ble som en ny mor for Oscar. Sikkert stas at han også var fra Sverige!

Lilly og Oscar leide seg inn på enkeltrom i mange år. Noen med, andre uten adgang kjøkken. Men i 1933 fikk de kjøpt en tomt med et lite hus, også det i Myrerskogen, Åsveien 17. I mellomtiden hadde det vært flere omganger med innskrenkinger på Mustad og arbeidsløshet for Oscar. Et par ganger hadde han tatt opp igjen bakeryrket og drevet for seg sjøl med salg av bakervarer på dørene på Kjelsås. Det holdt knapt til salt på maten.

Se bildet større

Bakeren, bakeriet lå i Fallanveien 14. FOTO: OLLE CEDERBRAND

«Det varmklipte vidunder»

Da nedgangstidene ga seg på 1930-tallet fikk Oscar jobb på Spigerverket. Han var jo en erfaren spikerklipper. Arbeidsveien ble lang, men jobben var trygg og sikker. På Spigerverket ble han værende til han ble uførepensjonert om 67-åring. Han var blant de siste som produserte «det varmklipte vidunder». Da det var slutt i klipperiet ble han kasteball i systemet, en uke her og en dag der. Det var nok en del av forklaringen på at helsa sviktet.

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund

Oscar ble medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund fra første stund. På Spigerverket var han aktivt med i fagforeningen og var blant annet utsending til LO-kongressen i 1948. Men med en hørsel som var ødelagt av støyen i spikerklipperiet, ble det ingen stor karriere verken i LO-systemet eller i politikken. For politisk interessert var han også, og et selvskrevet medlem i Arbeiderpartiet.

«Glöm inte dom som har det ondt uti världen.»

Fra farmoren hadde han fått sin barnetro. Den tok han med seg til Kjelsås. Han ble tiltrukket av vekkelsesbevegelsene på 1920-tallet og deltok på møter hos Pinsevennene i Oslo. Han fikk Lilly til å bli med en gang, men da ble det bråstopp. Tungetale ble for mye for henne. Han fikk valget: Henne eller Pinsevennene. Men han beholdt barnetroen. Rett fram og enkel nestekjærlighet: «Glöm inte dom som har det ondt uti världen.»

Idrettsmiljøet på Kjelsås fikk aldri noe tak på Oscar, men han var glad i marka. Skiferdighetene han hadde fått i det svenske forsvaret holdt han ved like til han var godt over 60 år. Telt- og bærturer var en naturlig del av sommeraktivitetene.

Oscar var kjent som en dyktig taler. I festlige lag med amilien og blant venner fikk han gjerne oppdraget å holde damenes tale. Der var han suveren. Det svenske islettet i språket ble aldri helt borte, men ble vel oppfattet som en del av hans elegante form.

Se bildet større

Åsveien 17. FOTO: OLLE CEDERBRAND

Nytt hus

Etter andre verdenskrig bygget Lilly og Oscar nytt hus. Oscar fikk sprengningstillatelse og gjorde grunnarbeidet selv. Det var egenkapitalen, for han som for så mange andre på denne tida. «Hytta» ble stående i mange år til utleie, for selv med husbanklån var det strevsomt å få endene til å møtes. Etter at huset var på plass ble det også mye arbeid for å pynte på tomta.

Oscar fikk mange år som pensjonist på Kjelsås. Han fikk gleden av å se to barnebarn komme til verden, vokse pp, gå på Kjelsås skole og bli aktive deltakere i lokalmiljøet. Også 5 oldebarn kom til verden og 3 av dem gikk på Kjelsås skole.

Flagget på halv stang

I 1977, et halvår etter at han fylte 80 år, takket Oscar for seg. På Spigerverket ble det flagget på halv stang og klubbformannen, David Ruud, holdt en vakker tale i bisettelsen. Oscar ble gravlagt på Grefsen kirkegård, i samme grav som svigermor og svoger – noen av de mange svenskene som kom til bydelen og slo seg ned her for 100 år siden, tidlig på 1900-tallet.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse