Det var en gang...

Det var en gang...

Moltke Moe videreførte farens og Asbjørnsens eventyr, men la ikke rent lite språkpolitikk inn i arbeidet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Moltke Moes vei er en skikkelig tungevrenger. Men i levende live var eventyrforskeren en stor språkkunstner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.09.2016 kl 21:52

BLINDERN: Moltke Moes vei går fra Sognsveien til Blindernveien; fra Ullevål hageby og sørover mellom villabebyggelse og universitetsblokker.

Sin fars sønn

Se bildet større

Moe var sønn av Jørgen Moe (1813-1882), og folklorist. Da faren og P. C. Asbjørnsen døde, overtok han utgivelsen av eventyrene, og utga flere reviderte og fornorskede utgaver. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET/WIKIMEDIA COMMONS

Moltke Ingebret Moe (1859-1913) må nok pent finne seg i å stå i den historiske skyggen av sin far, prest og eventyrsamler Jørgen Moe. Men Moltke skapte seg sitt eget, og ikke mindre imponerende, ettermæle. Han ble Nordens første professor i folkloristikk, bare 26 år gammel. Skjønt, den egentlige stillingsbetegnelsen var «Professor i norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition». Han hadde også en professortittel i middelalderlitteratur.

Moltke førte blant annet videre eventyrverket faren og P. Chr. Asbjørnsen hadde påbegynt.

Asbjørnsen og Moe hadde gitt eventyrene en språklig utforming som gjorde at de ble forløpere i prosessen med å fornorske språket.

Etter at faren og Asbjørnsen døde, overtok Moltke arbeidet med eventyrene og sendte ut flere reviderte og ytterligere fornorskede utgaver. Ikke overraskende ikledde han eventyrene en språkdrakt i tråd med synet han hadde på hvordan det norske skriftspråket burde utvikles.

«Blodblanding»

For Moltke regnes som «Samnorskens» far. Han var motstander av både Ibsens og Bjørnsons riksmålslinje, og Ivar Aasens «kronglete» landsmål.

«Det som skal til», mente han, «det er blodblanding, det er sammenflyting» mellom de to målformene, for slik å skape ett norsk skriftspråk.

Moltke Moe var med på å stifte Norsk Forfatterforening, og å opprette Norsk Folkemuseum. Han var aktiv i etableringen av tidsskriftene «Norvegia» og «Syn og Segn», og i en periode var han styremedlem i Det Norske Samlaget.

Han sto sentralt i arbeidet med rettskrivningsreformene, og han var en av Nordahl Rolfsens viktigste medarbeidere i utformingen av Rolfsens lesebok. Det var til Moltke Moe den etablerte Knut Hamsun skrev da Herman Wildenveys stipend på grunn av målfolkets motstand sto i fare for å bli trukket tilbake, og den unge Sigbjørn Obstfelder kontaktet Moe da han hadde økonomiske problemer.

Men Moltke forlot ikke eventyrenes verden. Han var mannen som rekonstruerte det som i dag er den mest kjente versjonen av «Draumkvedet».

Kilder: Apollon Forskningsmagasin UiO, Oslo Byleksikon, Wikipedia.

LES MER LOKALHISTORIE HER!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!