Dette bildet er helt spesielt

Denne trikken på linje 4, motorvogn 153 av type HaWa, er trolig den aller første avgangen på Kjelsåsbanen, 24. september 1934. Foto: ANDERS BEER WILSE/WIKIMEDIA/OSLO BYARKIV

Den var dødsdømt, og fikk nådestøtet i 2002. Men folket krevde gjenoppliving av «livsåren» oppover Grefsenveien. Kjelsåstrikken har rullet i 82 år.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 26.09.2016 kl 13:14

KJELSÅS: 25. september 1934 gikk den aller første avgangen på «Kjelsåsbanen». Bildet øverst i denne saken er tatt av fotograf Anders Beer Wilse, og viser sannsynligvis den aller første avgangen på linjen, som den gang hadde nummeret 4.

I dag kaller vi den Kjelsåstrikken, og den har linjenummer 11. Linje 12 kjører til Kjelsås tidlig om morgenen, om kvelden og i helgene. Resten av driftsdøgnet snur 12-ern på Disen. Fram til 2. oktober 2011 kjørte linje 12 til Kjelsås og linje 11 til Disen, men dette ble endret for å bedre punktligheten på Kjelsåstrikken.

LANDLIG: Prototyp Gullfisk-vogn 158, type B2, på linje 4, Kjelsåsbanen. Dette var den første bylinjen med Gullfisktrikker (fra 1937). Foto: UKJENT/OSLO BYARKIV

Da den åpnet i 1934, var Kjelsåsbanen en forlengelse av Grünerløkka-Torshov-linjen som gikk mellom Stortorvet og Grefsen stasjon.

Ble avviklet

Trikk eller ikke? Forkjemperne elsker de blå jernhestene, mens motstanderne mener den er gammeldags og lite fleksibel. Passasjerkapasiteten på trikken kan imidlertid ingen buss konkurrere med.

Men der det i dag er vedtatt at trikken skal være en av spydspissene i Oslos kollektivnett i overskuelig fremtid, var tanken en annen i 2002. Da bestemte Oslo Sporveier at Kjelsåstrikken var passé. Den 22. november det året gikk den siste avgangen oppover Grefsenveien og mot endesløyfa på Kjelsås – 68 år og to måneder etter «jomfruturen».

KJELSÅSALLEEN: Flaggprydet trikk, motorvogn 119 type SL79, samme type som fortsatt er i trafikk i Oslo, på linje 11 til Majorstuen. Her ved Samvirkelagsbutikken ved Kjelsåsalleen stoppested i 1988. (Bildet er Creative Commons-lisensiert) Foto: ROLF THORESEN/OSLO BYARKIV

Folkekrav om trikk

Det likte folk på Grefsen og Kjelsås dårlig. Den nyere hisorien forteller oss at et stort folkelig engasjement fikk snudd beslutningen om trikkestans, og nøyaktig to år senere, 22. november 2004, gjenåpnet Kjelsåstrikken. Da var traseen dessuten oppgradert.

DISEN: Noe så uvanlig som en rødlakkert trikk, motorvogn 263 type SM83 (en ombygget, modernisert Høkavogn) på linje 11 i Grefsenveien ved vendesløyfa ved Disen trikkestopp i 1987. (Bildet er Creative Commons-lisensiert) Foto: PER LYNG/OSLO BYARKIV

Ifølge Aftenposten møtte 800 mennesker opp ved Trikkehallen på Kjelsås for å feire, denne novemberdagen. Det var daværende justisminister Odd Einar Dørum som klippet snoren.

«Vel fremme ved vendesløyfen "Ender'n", ble trikkefører Morten Bonna og de rundt 80 passasjerene tatt imot av rundt 800 høytidsstemte lokalbeboere og trikkeentusiaster.

– Dette har vi jobbet med hver dag i to år, sier en jublende glad leder i Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken, Arne Harstad.

– Vi har vist at vanlige folk kan få sin vilje selv om de i utgangspunktet har politikerne mot seg.»

– Det er strålende at folk har vært så engasjert. Nå føles det som en del av byen er gjenerobret. Trikk er storbysjel på skinner, sa trikkeentusiasten Dørum, ifølge Aftenposten.

GLADS VEI: Dette bildet er faktisk bare 16 år gammelt. Trikk motorvogn 289 type M-25 (SM91, tidligere Gøteborg-vogn) gikk i ordinær trafikk i 2000. Her ved Glads vei. (Bildet er Creative Commons-lisensiert) Foto: ROLF THORESEN/OSLO BYARKIV

LES OGSÅ: Byantikvaren setter ned foten. Trikkesløyfa på John Colletts plass skal vernes, og forsinker ny torg og møteplass

Bygget for hånd

Da arbeidet med Kjelsåsbanen startet på 1930-tallet, var Norge i en økonomisk vanskelig periode, så jobben med å få trikken til Kjelsås ga kjærkomne arbeidsplasser.

«Arbeidet foregikk i stor grad for hånd, og transporten med hest og kjerre. Bare i liten grad ble det brukt lastebiler, og gravemaskiner fantes ikke. Det var kanskje siste rest av den rallarkulturen som hadde vokst fram her i landet de foregående 80 årene under arbeidet med skinnegående trafikk» skriver Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

Det meste av arbeidskraften var lokal, og materialer ble hentet også hentet i nærområdet. I Grefsenåsen var det både pukkverk, sandtak og steinbrudd.

LES OGSÅ: Vognhallen på Grefsen fyller 60 år – Den var «aldeles uhørt moderne» da den sto ferdig!

I egen trasé

De første årene gikk trikken i helt egen trasé. Faktisk kom ikke bilveien mellom holdeplassene Disen og Glads vei på plass før på 1960-tallet. På den siste strekningen, i Kjelsåsalleen, kjørte trikken i gresslagt trasé, i allefall til langt inn på 1970-tallet, slik dette bildet viser.

PÅ 70-tallet gikk trikken i egen trasé det siste stykket på ruta. Her er Høkatilhenger 561 type TBO, i Kjelsåsalleen, like ved Samvirkelaget. (Bildet er Creative Commons-lisensiert) Foto: ROLF THORESEN/OSLO BYARKIV

Etter at trikken gjenoppstod i Grefsenveien i 2004, har det lokalt lenge vært ivret for en miljøgate, der trikken igjen skulle få sin egen trasé, og hvor myke og hardere trafikanter også skulle skilles fra hverandre i større grad enn i dag. Dette har imidlertid blitt med visjonene, og de store ord.

Nå foreligger det en behovsanalyse for Grefsenveien, riktignok for strekningen fra Nordpolen på Sagene til Disen holdeplass. En «ny» Grefsenvei, inkludert Storokryss, skal etter planen ta bedre hensyn til trikk og syklister. Og i 2019 starter prøvekjøringen av neste generasjon Oslo-trikker, også på Kjelsåsbanen.

NYTT OG GAMMELT: Kjelsåstrikken, linje 11, ved Storokrysset. Linjen mot sentrum er en Høkatrikk, mens den motgående linje er en leddtrikk av type SL79. Disse ble levert og satt i trafikk fra 1982. Foto: UKJENT/OSLO BYARKIV

Kilder: Oslobilder.no, Wikipedia, Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Lokalhistoriewiki, Afenposten

Glad i trikk? Da må du se denne skjønneheten som kom tilbake til Oslo, og vendesløyfa på Kjelsås, etter to tiår hos söta bror!

LES MER LOKALHISTORIE:

TRIKKEHALLEN: Kjelsåstrikken, motorvogn 204 type Høka MBO på linje 11 i endesløyfa ved Trikkehallen på Kjelsås, cirka 1978. (Bildet er Creative Commons-lisensiert) Foto: ROLF THORESEN/OSLO BYARKIV

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon