– Dette var vårt filmpalass

– Dette var vårt filmpalass

Ullevål kino, på John Colletts plass. (Bildet er gjengitt med Creative Commons-lisens). FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM

Den nyklassisistiske bygningen ved trikkesløyfa på John Colletts plass er et av hovedverkene til arkitekt Ivar Næss. Vestgrensa 2 ble imidlertid mest kjent som kinobygning – for Ullevål kino.

Tekst:

Publisert:

ULLEVÅL: Kinoen kom på plass så snart forretningsgården var bygd ved midten av 1920-tallet. Mens hovedstaden hadde kommunalt kinomonopol, var kinoene i nabokommunen Aker private. Det var derfor først ved kommunesammenslutningen i 1948 at Ullevål kino ble innlemmet i det kommunale Oslo Kinematografer. Etter dette figurerte kinoen i avisenes samleannonser under avsnittstittelen «Reprisekinoer».

LES OGSÅ: Ser du hva som er tilbake på John Colletts plass?

Barndomsminner

Kino er minner. Odd Børretzen skriver i boka «Kristian Kvart og jeg» at han senere har forstått at han så noen av filmhistoriens mesterverk på Ullevål kino:

«Jeg vet at jeg så Marcel Carnés storfilmer «Tåkekaien», «Hotel du Nord» og «Når Dagen Gryr». Filmene var laget i 1937–38 og var undergangspreget og desperat romatiske. Gleden var tragisk. Døden var velkommen og den eneste logiske løsning. Tankegangen passet meg utmerket».

I sin artikkel i Sogn kultur- og historielags årsskrift «Før og nå», skriver Trygve Mysen også om filmer, men ikke minst om miljøet rundt:

«Sjokoladegutten – han med Freia’en – og ikke å forglemme – lukten av kino. Hva var den egentlig? Var det rengjøringsmiddelet, var det selve filmen og avgasser fra den lysbuedrevne fremviseren, eller var det noe annet. Kanskje lukten av ungdommelig svette, våt ull og smeltet melkesjokolade.

Se bildet større

Kinosalen på Ullevål, fotografert i 1965. (Bildet er gjengitt med Creative Commons-lisens). FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM

Bildet fra Ullevål Kino – vår kino – viser nettopp de sparsomt stoppede skai-trukne klappsetene. (De minste satte seg oppå setekanten for å se bedre). De tunge gardinene som dannet lyssluser foran dørene. De små runde røde utgangslampene. Det sto verken «exit» eller «ut» på dem, de bare var røde.

Dette var vårt filmpalass.»

Se bildet større

Innenfor disse dørene er det skapt mange barndomsminner. Bildet er fra 1965, og vi ser filmplakater for «Elsk og vær lykkelig» og «Revolvermannens sønn». (Bildet er gjengitt med Creative Commons-lisens). FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM

LES OGSÅ: Mer om Ullevål kino: «Fra tikkesløyfa og til evigheten»

Etter at Ullevål kino ble nedlagt i 1969 har salen vært brukt til ulike formål. Universitetet brukte lokalene lenge og ga salen etter hvert navnet «Ragnar Frischs auditorium».

På 1990-tallet var det barnefilmklubb her en kort stund, mens dagens Ullevål filmklubb stort sett bruker kafélokalene i samme bygning til sine forestillinger. Selve salen leies nå av menigheten All Nations Full Gospel Church Oslo.

Les Trygve Mysens artikkel om Ullevål kino hos Sogn kultur- og historielag.

LES OGSÅ: Framtiden for John Colletts plass? Ønsker seg kulturhus i hele kinobygget

Se bildet større

Ullevål kino på John Colletts plass, fotografert en gang mellom 1930 og 1940. Trikken er på vei rundt trikkesløyfa. FOTO: KARL HARSTAD/OSLO MUSEUM

Se bildet større

Kinobygget, slik det fremstår i dag, med Abels hage i trikkesløyfa. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Har du gamle bilder du vil dele?

Denne påsken har vi bladd i gamle bilder fra bydelen, og viser dem fram i Nordre Aker Budstikke sammen med bilder av hvordan det ser ut i dag. Har du gamle bilder du vil vise fram? Send gjerne inn til oss på tips@nab.no, så lager vi en bildeserie i påsken.

SE FLERE GAMLE BILDER:

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!