For 210 år siden tok John Collett et viktig initiativ

For 210 år siden tok John Collett et viktig initiativ

COLLETT-SLEKT: F.v. Petter, Erik og John Collett, og Nanna Sønnichsen, sammen med Eystein F. Husebye, medlem i Akers Sogneselskap, ved minnestøtten over John Collett (1758-1810). FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Med fire representanter fra Collett-slekten tilstede, markerte Akers Sogneselskap sin 210-årsdag, og opphavsmannen John Collett.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.06.2017 kl 13:17

ULLEVÅL: – Det mange i Oslo ikke tenker på, er at de bor på en gammel Aker-gård, sier Hilde Dons Jensen, som sitter i direksjonen i Akers Sogneselskap.

Da Akers Sogneselskap ble opprettet på Ullevål gård 4. juni 1807, omkranset Aker herred Christiania, fra dagens Ullern i vest til Nordstrand i øst, med en rekke store gårder.

Blant dem altså (Store) Ullevål gård, som var i John Colletts (1758-1810) eie. Gitt til ham av svigerfaren Bernt Anker i 1793. Collett overtok senere også eierskapet over gårdene Tåsen, Lille Ullevål og Øvre Blindern.

Det var John Collett som tok initiativet til å etablere «Aggers Sogneselskab», Norges første i sitt slag (fire år før Selskapet for Norges Vel ble etablert), som dermed også er en av landets eldste organisasjoner.

Collett ønsket en interesseorganisasjon for gårdeierne i det mektige Aker. Formålet med selskapet skulle være å fremme næring og jordbruk, «saavel i sædelig som økonomisk Henseende», som det det står i de første lovene. Hans visjon var å skape et forum for gårdeierne hvor de kunne møtes og ta del i nye ideer.

Se bildet større

Meldemmer av Aker Sogneselskap og representanter fra Collett-slekten, var tilstede på Ullevål 6. juni. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Minnestøtte

Minnestøtten over John Collett står i Ullevålsalleen, med utsikt over trikketraseen i Sognsveien, og ble reist av Akers Sogneselskap i forbindelse med 150-årsjubileet i 1957. Passende nok; Ullevål sykehus og Ullevål Hageby ligger på Ullevål gårds grunn. Hovedhuset på gården brukes i dag av Vestre Aker skole, og har adressen Ullevålsalleen 37.

6. juni, to dager etter 210-årsdagen, markerte Akers Sogneselskap begivenheten med kransenedleggelse ved støtten. Foruten representanter for styret – direksjonen – var også fire Collett'er tilstede: Brødrene Erik og John Collett, som var med på avdukingen som smågutter i 1957, deres kusine Nanna Sønnichsen, og eldstemann Petter Collett på 90 år.

John Collett selv, og hans kone Tina, hadde ingen barn, så etterkommerne tilhører en annen gren av slekten.

Se bildet større

Erik Collett hilste Aker Sogneselskap på vegne av Collett-slekten. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Fellesskapet gir identitet, selvtillitt, trygghet og følelsen av å høre til, for oss i Collett-slekten, sier Erik Collett, som var syv år da bysten over én av slektens flere kjente personligheter ble avduket i 1957.

– Jeg kan ikke huske noe av det, men jeg har sett avisuklippet fra Aftenposten, forteller han.

Hvem var John Collett?

Navnet er udødeliggjort gjennom John Colletts plass og John Colletts allé på Ullevål. Og Colletts gate, som går fra Bislett stadion, over St. Hanshaugen til Ila, er oppkalt etter ham.

LES OGSÅ: John Colletts plass skal få en ansiktsløftning, med inspirasjon fra New York

John Collett var en velhaven mann, fra den engelske Collett-slekten som kom til Christiania allerede i 1683. John tilbrakte mange år hos slekten i London, og ble nok der påviket av opplysningstidens strøminger og idealer.

Han flyttet hjem til Christiania, sammen med sin kone Tina, i 1793 for å overta sin avdøde bror Peters plass i familiefirmaet Collett & Søn. Familiens trelastfirmaet var et av de rikeste firmaene i Norge.

John Collett sies å ha levd et fargerikt liv. Ved siden av forretningsvirksomheten arrangerte han legendariske selskaper for Christiania-sosieteten i forbindelse med jakttiden og julen, både på Ullevål gård, og på Flateby i Enebakk som han også eide.

LES OGSÅ: John Collett skal ha fått skjøtet på Ullevål gård under en tallerken i et middagsselskap. Les historien om Ullevål gård, og John Collett, her

Jobbet for innbyggernes ve og vel

Akers Sogneselskap har hatt en viktig rolle i utviklingen i Aker og det senere Oslo. I begynnelsen ble det nedsatt kommisjoner som arbeidet for utvikling innen jorddyrking, husflid og fabrikkdrift. Det ga ut bladet «Den norkse Bondevenn», lånte ut såkorn og settepoteter til bøndene i Aker, og i 1842 ble Akers Sparebank stiftet (forgjengeren til Sparebanken NOR, som gikk inn i dagens DNB).

Fra starten opprettet selskapet et bibliotek for Akerbøndene, som i dag finnes hos Oslo Byarkiv. Det jobbet også med viktige saker for Aker-beboerne, som bedring av veistandarden.

Etterhvert som kommunale institusjoner ble opprettet og overtok disse delene av Akers Sogneselskaps virke, endret også foreningens formål seg.

Se bildet større

Brødrene Erik og John Collett, og Aker Sogneselskaps Eystein F. Husebye, var alle tilstede da minnestøtten ble reist i 1957. I 2017 la de ned krans for å markere 210-årsdagen for opprettelsen av selskapet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Viktig historie å bringe videre

I dag forvalter Akers Sogneselskap historien, kulturen, og den opprinnelige Aker-befolkningens betydning for Oslos historie og identitet.

– Slik er det også i dag. Vi jobber for å bringe historien videre, til nye generasjoner, sier Hilde Dons Jensen.

Akers Sogneselaskap samarbeider med Oslo Bys Vel og lokale historielag for å ta vare på denne viktige Oslo-historien.

Se bildet større

Pål E. Torkildsen, leder av direksjonen i Aker Sogneselskap. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Og du må skrive at vi gjerne tar imot nye medlemmer, sier Pål E. Torkildsen, som er leder av direksjonen i Akers Sogneselskap.

Ikke bare mimreklubb

I dag har selskapet 120 medlemmer, og 210-årsjubileet feires videre med fest på Trosterud gård, en annen gammel Aker-gård. I forbindelse med 200-årsjubileet i 2007 ble selskapet hedret i Rådhuset.

– Men det er viktig at vi beveger oss fra å være en mimreklubb, til å ta en aktiv rolle igjen. Gjennom disse 210-årene har Akers Sogneselskap tatt på seg nye oppgaver etterhvert som det har vært behov. Vi må finne det som engasjerer for å få med de unge sier Torkildsen.

Hvordan det skal gjøres, jobbes det med i selskapet nå. Én måte er å tilgjengeliggjøre historien gjennom moderne teknologi.

– Kanskje kan det bli gjennom QR-koder ved historiske steder, eller «Pokèmon-teknologi», hvor man kan finne igjen historien når man beveger seg på historiske steder, sier Torkildsen.

LES OGSÅ: Hagebyen fyller 100 år – søker gamle bilder fra Ullevål

Fra 2006: Jakter på John Colletts nerve

Fra 2008: Levende hageby, i John Colletts fotspor

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse