Her bodde ingen «hvemsomhelst»

Her bodde ingen «hvemsomhelst»

Øverst i Kjelsåsveien ligger denne flotte bygningen. I dag leiligheter, men tidligere også landsted eller jaktslott for Peder Anker. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Men derimot Norges første statsminister – Peder Anker. Brekke er nemlig mye mer enn et busstopp. Men hvis ikke navnet blir mer brukt, vil det snart forsvinne helt, frykter Leif Gjerland.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.09.2015 kl 12:25

BREKKE:«...En yngre bror, Peder, arvet Brekke og giftet seg til Bogstad. Også godseier Peder Anker var svært velstående. Han la ved høytidelige anledninger inn et «von» i mellom for- og etternavnet (…) I 1814 bygde han den prektige, empirepregete hovedbygningen i pusset tegl som fremdeles eksisterer på Brekke. Gården ble benyttet som jaktslott.» (Fra Nord i Aker, Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen)

Bare et sted?

For lokalhistoriker Leif Gjerland og kona, sto det mellom Hovseter og Brekke, i valget av hvor de skulle flytte.

Se bildet større

Historiker Leif Gjerland på stabburstrappa, stabburet er etterlevning fra Brekke gård. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

De landet på sistnevnte. For en som lever av historieformidling, var likevel ikke Brekke i utgangspunktet noe sted Gjerland visste særlig mye om fra før.

Det var bare et sted. Som det er for mange andre også.

Men da Gjerland begynte å utforske området, dukket den ene etter den andre gode lokalhistorien opp.

– For Brekke er jo virkelig så mye mer enn et busstopp, eller et sted man sykler eller løper fra, sier Gjerland, og legger ekstra trykk på «mye mer.»

Bratt bakke opp til Stabburet

Se bildet større

Det flotte, gamle stabburet i Kjelsåsveien, som nok tilhørte Brekke gård, eller husmannsplassene tilknyttet gården, er i dag klubblokale for Norges Trekkhundklubb. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Vi sitter i solskinnet utenfor det staselige stabburet på nettopp Brekke, stabburet som er eneste etterlevning etter gamle Brekke gård med fem husmannsplasser. I dag er stabburet klubbhus for Norges Trekkhundklubb.

Lite vits i å drive for mye resarch når man skal møte en historiker som Gjerland. For de vet så mye mer enn deg, uansett.

– Gårdsnavnet Brekke, opprinnelig Brekka, betyr «bratt bakke». Det er altså et naturnavn som viser at gården er veldig gammel. Med datering helt tilbake til middelalderen, år 1350, forteller Gjerland.

Bratt bakke kan stemme bra, en smule andpusten kan man fort bli av å tråkke sykkelen fra Stillatorget og opp Kjelsåsveien til Brekkekrysset.

Gården Brekke var også en del av Brekke Bruk – sagbruk og høvleri; også kalt Brekkesaga. Der Sagadammen ligger i dag. Nå er bare stabburet igjen.

LES OGSÅ: «Stedsnavnet» brukes ofte, men hvor ligger egentlig Frysja?

Peder Anker

Se bildet større

Statsminister Peder Anker (1749-1824). (Wikimedia Commons)

Men, derimot er Peder Ankers flotte, gamle jaktslott intakt, noen få meter unna stabburet.

– Jeg vil vel heller kalle det landstedet hans. Han bodde jo på Bogstad, men drev også forretningsdrift fra Brekke. Blant annet steingjerdshammeren i Maridalen. Han sørget også for at det ble bygget vei mellom Bærums Verk, Bogstad og landstedet her på Brekke. Ankerveien, som i dag går inn til venstre fra Ullevålsseterveien, forteller Gjerland.

I dag er det leiligheter i den staselige bygningen.

LES OGSÅ: Hammeren, mer enn bare et busstopp i Maridalen

Første statsminister

Men Peder Anker drev ikke bare med forretningsdrift.

«Etter at unionen var bragt i stand, trådte han derimot inn i den nye regjeringen. Den 18. november (1814) ble han utnevnt av Carl Johan til statsminister og sjef for den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Han inntok aldri noen ledende stilling i regjeringen, men var alltid virksom som megler mellom kongen og finansministeren, grev Wedel, når disse var uenige.» (Wikipeda)

Historien må ut til folket. Historie skaper identitet. Historie er jo ikke bare nåtid, men fortiden og fremtidens mor

På sotteseng

Se bildet større

Leif Gjerland mener tiden er inne til å løfte frem det gamle Brekke-navnet. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Så ingen tvil om at det er mye å fortelle om fra Brekke. Men hvorfor er stedsnavnet på «sotteseng» (dødsleie/sykeleie, journ. anm.), som Gjerland beskriver det?

– Det er en ting som sikrer navn evig liv, det er at navnet blir brukt. På for eksempel institusjoner og organisasjoner. Det er Kjelsås skole, Kjelsås stasjon, Kjelsås IL og så videre. Brekke har en stolt fortid, men en anonym nåtid. Er jo bare et busstopp oppkalt etter Brekke, ingen skole, ingen velforening, bare en anonym Anker-bolig, sier Gjerland.

LES OGSÅ: Bringer markahistorien ut til turfolket

– Frysja – dratt rundt som en pottitsekk

Han fortsetter:

– Alt på andre siden av Akerselva i området her; Sagadammen, Frysjaveien og så videre, ligger på Brekke. Greit å kalle en vei for Frysjaveien. Men Frysja er ikke et sted, men betyr fra gammelt av «elv». Frysjanavnet blir jo nærmest dratt rundt i området som en pottitsekk! Derfor foreslår jeg herved å døpe den nye store utbyggingen langs Frysjaveien for Brekkebyen, i hvert fall ikke Frysjabyen!

– Men er det så nøye hva vi kaller stedet hvor vi bor?

Lokalhistorikeren nøler ikke brøkdelen av et sekund med å svare.

– Selvfølgelig! Historien må ut til folket. Historie skaper identitet. Historie er jo ikke bare nåtid, men fortiden og fremtidens mor. Vi blir rikere og mer interessante av å vite mer. Og mye mer morsomt å leve når man vet mer, sier Gjerland.

Som faktisk er glad for at mange glemmer å rydde opp etter seg.

Svenskemuren

– Ja heldigvis. Det er jo med på å få historien frem i lyset. Og det handler ikke bare om Peder Anker og Brekke Gård i dette området. Rett oppe i skogen er også den gamle muren fra Svenskekrigen for mer enn 200 år siden, bygget av svenske krigsfanger, forteller Gjerland.

Men den historien får vi ta ved neste korsvei. Eller ved neste Brekkekryss kanskje.

LES MER LOKALHISTORIE:

Nye Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse

Faktaboks - gården Brekke

Brekke gård

  • Gården omtales første gang i brev av 24. mars 1369 hvor Gunnar Paalson selger 10 øresbol i Øvre Brekke til Anfinn Tordsson. Gården var altså den gang delt, men senere vitnesbyrd synes å vise at Anfinn eide hele gården unntatt 1/2 markebol som tilhørte Akers kirke. Øvre Brekke kan følges ut gjennom middelalderen og det synes som om kirken, som eide en stadig økende del av gården, nesten uavbrutt har ligget i strid med de bøndene som eide resten.
  • Kilder viser også at Øvre Brekke fremdeles var bebodd etter Svartedauen, som den eneste gård i Maridalen, mens nedre Brekke lå øde.
  • Ved reformasjonen ble gården krongods, men omtales likevel som bispegods i 1550-årene. I slutten av 1500-årene lå det under Brekke ved oset i Maridalsvannet en del jernhytter. Dette var første spede begynnelse på industri i Maridalen. 7
  • I fogderegnskapet av 1611 omtales Jeppe Hammersmed som bruker av Brekke. Brekke kalles hammersmedgård, og regnes blant 12 gårder som er skattefrie på grunn av at dere brukere er såkalte klostertjenere for Akershus slott.
  • Klostertjenerne var bønder under Nonneseter godsforlegning, de arbeidet ikke for slottet og betalte derfor ikke full skatt, mens derimot gårdene var skattefrie.

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, Kom deg til fagre Maridal av 1972, og Leif Gjerdal.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!