Her er Markas viktigste nedbørstasjon

Her er Markas viktigste nedbørstasjon

140 år med værstasjon her. FOTO: MET.NO

140-årsjubileum: Ved Bjørnholt har det blitt målt nedbør og snødybde helt tilbake til 1876.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.03.2016 kl 19:30

BJØRNHOLT/NORDMARKA: Bjørnholt nedbørstasjon i Oslo, feirer 140 år. Her har det blitt målt nedbør og snødybde helt tilbake til 1876. Bjørnholt regnes som markas viktigste nedbørstasjon.

Tilsynsmann for Meteorologisk Institutt og Bjørnholt-beboer Arne Baklien forteller fra arrangementet og markeringen fredag 18. mars.

– Veldig hyggelig, overraskende også. Veldig hyggelig markering med kake også.

Siden 1942

Baklien har bodd på Bjørnholt helt siden 1941. Før det bodde han på Katnosa.

– Det er fint å bo her på Bjørnholt, man blir vant til å bo uten så mye folk rundt seg. I dag er jo værstasjonen automatisert, men jeg følger med på at alt virker som det skal Før måtte jeg måle hver dag, nedbør og snødybde, forteller Baklien.

Før Arne, var det hans mor Alma som fulgte med værstasjonen på Bjørnholt - i hele 57 år.

Se bildet større

Arne Baklien ved værstasjonen på Bjørnholt. FOTO: MET.NO

Lite bjørn på Bjørnholt.

– He, he. Ja kanskje før i tiden? Men elgen går jo stadig forbi kjøkkenvinduet mitt. Det er ikke så mange skiløpere innom her, de er innom naboen der serveringen er. Men jeg ser jo mange av de også fly forbi.

Skiføre på Bjørnholt?

– Det er brukbart skiføre fortsatt, en halvmeter snø. Det er påskeføre!

Se bildet større

Fra venstre Gustav Bjørbæk og Arne Baklien, tilsynsmann for Meteorologisk Institutt, på Bjørnholt fredag. FOTO: MET.NO

Lang tidsserie

– Den lange tidsserien med værdata gjør stasjonen ekstra verdifull for oss, forteller Ted Torfoss ved Meteorlogisk Institutt - MET.

Han legger til.

– Bjørnholt ligger gunstig til midt i marka og er derfor veldig representativ for Nordmarka når det gjelder nedbørmengde og snødybde.

LES OGSÅ: Skiføre og shortsvær i helgen? Vi har spurt Kristen Gislefoss...

En viktig stasjon historisk sett

MET forteller videre følgende om historien rundt Bjørnholt.

Vann har vært viktig for Oslo gjennom historien. Målinger fra stasjonen har derfor vært nyttig for å holde oversikt over vannreservoaret, for planlegging av vannbruk til industrien og til fløting.

Akerselva Brukseierforening etablerte Bjørnholt i 1876 i tillegg til blant annet Katnosa og Hakloa.

Her kan du også lese hva skiforeningen skriver om skiføret

På den tiden var det damvokteren som målte nedbør og snødybde, men etter hvert tok kona til damvokteren over ansvaret som observatør.

Kun tre observatører på 140 år

Damvokter Johan Bjørnholt var stasjonens første observatør. Han holdt det gående i 65 år! (Han fikk kongens fortjenestemedalje i 1926 for sin innsats som damvokter og observatør i 50 år.)

Etterfølgeren Alma Baklien tok observatørjobben like seriøst og gjorde målinger helt frem til 1994 - i 53 år.

Se bildet større

Alma Baklien ved Bjørnholt. FOTO: MET.no

I en inspeksjonrapport fra 1970 står det: - De er nesten aldri bortreist, pleier ikke å ta ferie. Men hvis de skulle reise bort, regner fru Baklien med at sjåføren på skolebussen vil ta obervasjonen.

BLI MED Å FØLGE DISSE JENTENE MOT EM

God stasjon med vel informerte observatører.

Oslo Fløtingsvesen tok over driften av Bjørnholt nedbørstasjon i 1954, som i dag er OVA, Oslo Vann og Avløp. Stasjonen ble automatisert i 2006 og fra det året fikk vi også temperaturobservasjoner fra Bjørholt. Arne Baklien har vært observatør og tilsynsperson for Bjørnholt fra 1994 og frem til i dag.

Rekordvinteren 1950/51

Ingen vet hvorfor, men det finnes faktisk ikke snødata fra juni 1937 til september 1954. Derfor finnes det heller ikke sikre data fra den snørike vinteren 1950/51, da det var mer enn 3 meter snø på Tryvannshøgda. Meteorolog Gustav Bjørbæk fra MET, nå pensjonist, har gjort en simulering av snødataene i klimastatistikken for stasjonen.

Brikker i et stort puslespill

Vi har ca. 620 målestasjoner, hvorav ca. 300 er automatstasjoner. Ca. 50 automatstasjoner har manuelle visuelle observasjoner og observerer flere ganger om dagen. Snaue 300 er nedbørstasjoner og måler en gang om dagen og 13 helmanuelle stasjoner som både leser av instrumenter og tar visuelle observasjoner. MET får også inn værdata fra flere hundre eksterne automatstasjoner (kommuner, flyplasser, kraftselskaper, vegvesen, m.fl.)

Viktig for forskning og samfunnsplanlegging

140 år med sammenhengende målinger gir verdifulle data for forskningen. Slike tidsserier gir god informasjon om utviklingen på samme sted over tid. Lange serier sier noe om endringer når det gjelder temperaturer, mengde nedbør og snø. Dette er blant annet viktig for kommuner ved planlegging av veier og boligbygging.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!