Historien om hvordan Kristiania rappet vannet i Nordmarka fra naboen

Maridalsvannet er drikkevann for Oslo. På midten av 1800-tallet var det nødvendig å sikre stabil vanntilførsel for å dekke behovet i Kristiania. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

En kløktig og frekk plan skulle sikre vanntilførselen til den stadig voksende hovedstaden på 1800-tallet. Det gikk utover nabokommunene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.04.2018 kl 22:18

Denne saken ble opprinnelig publisert i oktober 2016.

MARIDALEN: Vann kommer ikke uten videre sprutende ut av fjellet!

Slik begynner historien om Det store vanntjuveriet, i Årsskriftet til Maridalens Venner: Kampen om vannet, skrevet av journalist og forfatter Stein Erik Kirkebøen.

Vi er på midten av 1800-tallet, moderne industri inntok Akerselvas bredder. Men industrien trengte kraft hele tida, og kunne ikke forhold seg til lav vannstand og tørke i Maridalsvannet.

Akerselvas Brugseierforening

Tegning av Maridalsvannet fra 1837, fra tiden da vannet fra Nordmarka var viktig også til industrien langs Akerselva. (Tegning: Wergmann, Peter Christian Frederik/Oslo Museum. Lisens: Creative Commons).

Akerselvas Brugseierforening, som også hadde kjøpt opp rettighetene til vannet i Nordmarka av baron Wedel Jarlsberg i 1876, mot å føre hans tømmer ut av skogen og til Brekke.

Foreningen engasjerte ingeniør Lauritz Eger. For han visste råd. Årskriftet til Maridalens Venner forteller om at han fant ut av hvordan mange av vannene lenger øst i Nordmarka kunne kobles sammen og føres ned i Maridalsvannet. Det heftet beskriver som «En plan som gikk ut på å hjelpe skaperverket.»

Vann fra Nittedal og Hakadal

Blant annet å få vann som til da rant naturlig ned i Nittedal og Hakadal, til i stedet å renne ned i Maridalsvannet. Byens innbyggertall eksploderte, også vannforbruket. Altså var det stort behov for mer vann.

Vannene som ble plukket ut var Ørfiskevannene, som skulle ledes til Movann. Trehjørningen og Nordvann til Helgeren, og Gjerdingen til Daltjuven og videre til Sandungen.

Maridalsvannet. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Dyrt

Men mye skulle på plass før Egers plan ble godkjent.

«...brukseigierne internt måtte bli enige om å bruke enorme pengesummer på å demme opp vann, bygge tunneler, veier og hus dypt inne i de mørke, veilse skogene som omga Kristiania», skriver Kirkebøen i årsskriftet.

Og ved hjelpe av kommunens, Kristianias, mulighet til å ekspropriere til innnbyggernes vann til husbruk.

– Vannet som i 10.000 år hadde rent ned i Nittedal og Hakadal.

Dengangen Indredepartementet godkjente ekspropriasjonen, som selvsagt fikk konsekvenser for Nittedal og Hakadal.

Maridalsvannet islagt i vinter. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Konsekvensene

– Gjerdingselva, som hadde vært stor og mektig og blitt brukt til å fløte tømmer ned til Harestuvannet og derfra videre til bygda og – ikke minst – til Hakadals Verk, ble en skygge av seg selv, forteller Leif G. Koch, engasjert i lokalhistorie for Hadeland og dalføret langs Nitelva.

Lenger sør fikk kruttverket i Nittedal store problemer da vannet fra Ørfiske ble kraftig redusert.

«Men Nittedal kommune var ikke så dum. Den ga ikke frivillig fra seg vannnet sitt, den protesterte for all verden. Men det hjalp ikke», skriver Årskriftet til Maridalens Venner.

Tegning av Maridalsvannet fra 1837, fra tiden da vannet fra Nordmarka var viktig også til industrien langs Akerselva. (Tegning: Wergmann, Peter Christian Frederik/Oslo Museum. Lisens: Creative Commons).

Rettssak

Departementet støttet Kristiania. Noen grunneiere i Nittedal gikk også til rettssak mot Kristiania, helt til Høyesterett. Men saken førte ikke frem.

– Saksøkerenes eneste trøst var at de ikke ble idømt saksomkostninger. Vannet kunne de bare se langt etter, ifølge Årsskriftet.

Historien er mye lenger, og finnes i sin helhet i Kampen om vannet, Årskrift 2016 Maridalens Venner.

Les mer lokalhistorie fra Nordre Aker her!

MER LOKALHISTORIE:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...