Huset som ble flyttet fra skogen til Kjelsås

Nordlihaugen, huset som ble flyttet fra skogen til Kjelsås. Foto: PRIVAT

Historien forteller om små folkevandringer hver helg, oppover Grefsen med arbeidsklær og redskap. Det var folk som skulle bygge hus på de nykjøpte tomtene på Solemskogen. Men drømmen brast.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 31.01.2018 kl 16:21

KJELSÅS: I 2003 feiret vellet 100 år på Solemskogen, blant annet med å utgi en egen historiebok for området. Anne Sætren er forfatter av boka. Hun forteller i boka om mange og varierte sider ved livet i Solemskogen fra de første spadetakene.

I 1903 la auksjonarius, eiendomsmegler og brukseier Anton Tschudi fra Kristiania billige tomter ut for salg i skogsområdet i Grefsenåsen. Og mange kjøpte. Prisen for hver tomt var på rundt 125 kroner, og kunne nedbetales med en krone per uke.

Det fortelles om små folkevandringer hver helg, oppover Grefsen med arbeidsklær og redskap. Det var folk som skulle bygge hus på de nykjøpte tomtene. Siste etappe opp til Solemskogen gikk fra Oset og opp stien gjennom Småvannsdalen.

Ekspropriasjon

Men etterhvert brast Solemskogendrømmen for mange. Kommunen ønsket å begrense antall beboere i området. Den fryktet forurensning av Maridalsvannet - byens drikkevannkilde, siden Solemskogen ligger i nedslagsfeltet til vannet. I årene frem til 1920 eksproprierte og kjøpte Kristiania kommune opp 118 av 175 eiendommer på Solemskogen.

Nordlihaugen

Hilde Liråks mann, Bjørn Liråk, har også bodd i det røde huset i Midtoddveien 30. Hilde, som også har bodd i huset i tre år, har slektsgranskning som hobby, forteller:

– Det var Jørgen Johnsen, født i 1869 i Nittedal, som først bygde huset på Solemskogen. Jørgen var gift med Karine Elisabeth Kristiansen, som var født og oppvokst på Gresstua eller Gressestua i samme område. Eiendommen Jørgen eide på Solemskogen fikk navnet Vøien. Da det ble klart at kommunen ville ekspropiere eiendommene på Solemskogen, fikk Jørgen kjøpt seg tomt fra Kjelsås gård. Huset ble tatt ned, materialene fraktet til Kjelsås, og så ble huset bygget opp igjen i dagens Midtoddveien i 1915.

Familien Liråk bor i dag på naboeiendommen.

Med på flyttelasset til Kjelsås i 1915 var også Kristian Eriksen, Karines far.

– Han var den siste husmann på Gresstua, en av husmannsplassene under Sander gård. Kommunen hadde også kjøpt Sander med underliggende plasser for å verne Maridalsvannet. Gresstua ble revet, og plassen ble beplantet med gran. Det var også Gresstua som var ønsket av Solemskogbeboerne som stoppeplass for toget, Gresstua lå like ved Monsetangen, forteller hun videre.

Jørgen og Karines datter Judith, overtar eiendommen - Nordlihaugen - da moren dør i 1954. Judith giftet seg i voksen alder med Oskar Emanuel Johannesen, men Judith fikk ikke egne barn.

I 1968 kjøper Arne Liråk, Bjørn Liråks far, eiendommen. En del av tomta ble også solgt til andre. Senere tar kommunen over denne andre delen, og bygger tidligere Kjelsås idrettshall.

Folksomt

Hilde Liråk forteller videre om livet på Nordlihaugen, i de første årene etter at huset ble flyttet til Kjelsås.

– I hovedhuset bodde det 15 personer i 1917. I første etasje bodde Jørgen Johnsen med kone og tre barn, pluss svigerfar og fire leietagere som ikke tilhørte familien. I andre etasje bodde det en enke med fire barn, de betalte 30 kroner i leie per måned. Hver etasje besto av tre beboelsesrom og et kjøkken, det var ikke noe baderom der.

I hytta på tomta bodde det fire personer.

– Det var et ektepar med to små barn, her var husleien 15 kroner per måned, forteller hun videre.

Jernbanen

Olle Cederbrand i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen kan tilføye om jernbaneplanene på begynnelsen av 1900-tallet, og om eventuelt stoppested for jernbanen i Solemskogenområdet.

– De som hadde kjøpt tomter på Solemskogen ønsket seg jernbanestopp i området. Man kan fortsatt se veiene som ble bygget ned mot Monsetangen. Men så var det Løvenskiold som ønsket seg Sandermosen som stoppested for jernbanen, for å ta ut tømmer ved hjelp av jernbanen. Løvenskiold vant, forteller Cederbrand.

Gul liste

Det er journalist og forfatter Berit Hedemann som nå eier det røde huset i Midtoddveien.

– Huset står på gul liste nå, det er jeg veldig glad for. Det har et veldig bra ytterpanel, holdbart til tusen. Og veldig hyggelig innerpanel, forskjellige bredder på plankene, de har brukt det de kunne få tak i. Jeg elsker å se det, det skaper sånt fint liv. I tillegg til at det forteller en historie, sier Hedemann.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...