Huset som ble flyttet fra skogen til Kjelsås

Nordlihaugen, huset som ble flyttet fra skogen til Kjelsås. FOTO: PRIVAT

Historien forteller om små folkevandringer hver helg, oppover Grefsen med arbeidsklær og redskap. Det var folk som skulle bygge hus på de nykjøpte tomtene på Solemskogen. Men drømmen brast.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.01.2018 kl 16:21

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke
Se bildet større

Nordlihaugen, ca 1921. På bildet Arne Liråk, faren til Bjørn Liråk, som i dag bor på naboeiendommen til Nordlihaugen. Til høyre for Arne, synes litt av det som en gang var en liten kiosk på eiendommen. FOTO: PRIVAT

KJELSÅS: I 2003 feiret vellet 100 år på Solemskogen, blant annet med å utgi en egen historiebok for området. Anne Sætren er forfatter av boka. Hun forteller i boka om mange og varierte sider ved livet i Solemskogen fra de første spadetakene.

I 1903 la auksjonarius, eiendomsmegler og brukseier Anton Tschudi fra Kristiania billige tomter ut for salg i skogsområdet i Grefsenåsen. Og mange kjøpte. Prisen for hver tomt var på rundt 125 kroner, og kunne nedbetales med en krone per uke.

Det fortelles om små folkevandringer hver helg, oppover Grefsen med arbeidsklær og redskap. Det var folk som skulle bygge hus på de nykjøpte tomtene. Siste etappe opp til Solemskogen gikk fra Oset og opp stien gjennom Småvannsdalen.

Ekspropriasjon

Men etterhvert brast Solemskogendrømmen for mange. Kommunen ønsket å begrense antall beboere i området. Den fryktet forurensning av Maridalsvannet - byens drikkevannkilde, siden Solemskogen ligger i nedslagsfeltet til vannet. I årene frem til 1920 eksproprierte og kjøpte Kristiania kommune opp 118 av 175 eiendommer på Solemskogen.

Nordlihaugen

Hilde Liråks mann, Bjørn Liråk, har også bodd i det røde huset i Midtoddveien 30. Hilde, som også har bodd i huset i tre år, har slektsgranskning som hobby, forteller:

– Det var Jørgen Johnsen, født i 1869 i Nittedal, som først bygde huset på Solemskogen. Jørgen var gift med Karine Elisabeth Kristiansen, som var født og oppvokst på Gresstua eller Gressestua i samme område. Eiendommen Jørgen eide på Solemskogen fikk navnet Vøien. Da det ble klart at kommunen ville ekspropiere eiendommene på Solemskogen, fikk Jørgen kjøpt seg tomt fra Kjelsås gård. Huset ble tatt ned, materialene fraktet til Kjelsås, og så ble huset bygget opp igjen i dagens Midtoddveien i 1915.

Familien Liråk bor i dag på naboeiendommen.

Med på flyttelasset til Kjelsås i 1915 var også Kristian Eriksen, Karines far.

– Han var den siste husmann på Gresstua, en av husmannsplassene under Sander gård. Kommunen hadde også kjøpt Sander med underliggende plasser for å verne Maridalsvannet. Gresstua ble revet, og plassen ble beplantet med gran. Det var også Gresstua som var ønsket av Solemskogbeboerne som stoppeplass for toget, Gresstua lå like ved Monsetangen, forteller hun videre.

Jørgen og Karines datter Judith, overtar eiendommen - Nordlihaugen - da moren dør i 1954. Judith giftet seg i voksen alder med Oskar Emanuel Johannesen, men Judith fikk ikke egne barn.

I 1968 kjøper Arne Liråk, Bjørn Liråks far, eiendommen. En del av tomta ble også solgt til andre. Senere tar kommunen over denne andre delen, og bygger tidligere Kjelsås idrettshall.

Folksomt

Hilde Liråk forteller videre om livet på Nordlihaugen, i de første årene etter at huset ble flyttet til Kjelsås.

– I hovedhuset bodde det 15 personer i 1917. I første etasje bodde Jørgen Johnsen med kone og tre barn, pluss svigerfar og fire leietagere som ikke tilhørte familien. I andre etasje bodde det en enke med fire barn, de betalte 30 kroner i leie per måned. Hver etasje besto av tre beboelsesrom og et kjøkken, det var ikke noe baderom der.

I hytta på tomta bodde det fire personer.

– Det var et ektepar med to små barn, her var husleien 15 kroner per måned, forteller hun videre.

Jernbanen

Olle Cederbrand i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen kan tilføye om jernbaneplanene på begynnelsen av 1900-tallet, og om eventuelt stoppested for jernbanen i Solemskogenområdet.

– De som hadde kjøpt tomter på Solemskogen ønsket seg jernbanestopp i området. Man kan fortsatt se veiene som ble bygget ned mot Monsetangen. Men så var det Løvenskiold som ønsket seg Sandermosen som stoppested for jernbanen, for å ta ut tømmer ved hjelp av jernbanen. Løvenskiold vant, forteller Cederbrand.

Gul liste

Det er journalist og forfatter Berit Hedemann som nå eier det røde huset i Midtoddveien.

– Huset står på gul liste nå, det er jeg veldig glad for. Det har et veldig bra ytterpanel, holdbart til tusen. Og veldig hyggelig innerpanel, forskjellige bredder på plankene, de har brukt det de kunne få tak i. Jeg elsker å se det, det skaper sånt fint liv. I tillegg til at det forteller en historie, sier Hedemann.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse