Hvordan finansiere t-banen?

Hvordan finansiere t-banen?

Sognsvannsbanen, fotografert ved Ullevaal stadion rundt 1940. (Bildet gjengis under Creative Commons-lisens) FOTO: S. GRAN KORTFORLAG/OSLO MUSEUM

Jo, kjøpe billig opp tomter langs banen, og selge dyrt etterpå. En 100 år gammel plan.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.04.2016 kl 14:11

SOGN: I 2016 bikker t-banen trolig 100 millioner reisende i året, for første gang. Det skinnegående fremkomsmiddelet er dermed landets mest brukte kollektivtilbud.

Fortetting rundt kollektivknutepunkter er en viktig del av Oslos vekststrategi. Det gjentok byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da han 3. april åpnet Oslos 101. t-banestasjon på Løren.

– Fortetting rundt kollektivknutepunkter er et kunststykke. Men det er slik vi vil at Oslo skal vokse, sa han før han klippet snoren til den nye stasjonen, som ligger på nye Lørenbanen. Trykk her for å lese om åpningen av stasjonen, og se mange bilder av hvordan den ser ut!

LES OGSÅ: Fortettingens pris: Frykter sanering av småhusområdet på nedre Grefsen

Dette er imidlertid ikke en ny tanke. Politikere og andre så langt tilbake som for 100 år siden så også nytten av transport med offentlig bane.

Men hvordan skulle man finansiere en helt ny bane i Oslo, tidlig på 1900-tallet?

Akerbanene og Sogn hageby

Sogn Kultur- og historielag har omtalt Akerbanene, som ble stiftet helt tilbake til 1917.

– Med det formål å erverve, anlegge og drive baner. Dessuten skulle selskapet «erverve og utnytte faste eiendommer ved salg eller på annen måte.» Akersbanernes reguleringsplan for Sogn hageby ble lagt frem i 1929, og intet annet enkelttiltak har hatt større betydning for boligutbyggingen i denne eller de tilgrensende bydelene, skriver historielaget.

Ifølge historien omfatter Sogn hageby et areal på nærmere 2500 mål av Aker-gårdene Sogn, Nordberg, Haugerud, Berg og Tåsen.

Se bildet større

I ren hagebystil ved Ullevål i Nils Bays vei. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Først Berg

Bebyggelsen i 1932 i hovedsak var konsentrert ved Berg. Kongleveien, Nordbergveien og til dels Bregneveien var fremført, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene.

I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til Carl Kjelsens vei var utbygd. Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og Peder Ankers vei utbygd.

A/S Akersbanerne ble oppløst ved sammenslutningen av Oslo og Aker kommuner i 1948.

Landlige gleder med byens komfort

Leif Gjerland, lokalhistoriker, har også omtalt utbyggingen langs banen, i en artikkel i Aftenposten:

– Som en selvstendig «grønn by» med mye lys og luft, skulle mellomkrigstidens hagebyer kombinere landlige gleder med byens komfort. Dette var idealer som traff Ola Nordmanns idealer om helst å eie egen bolig.

I tillegg oppfylte de Kristianias søken etter å løse «arbeiderstrøkenes usunne trangboddhet». I tiårene fram til 1940 opplevde derfor byen en hel hageby-bevegelse, skriver Gjerland i Aftenposten.

Se bildet større

Sognsvannsbanen, fotografert ved Sognsvann stasjon, i 1934. (Bildet gjengis under Creative Commons-lisens) FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

Sikre trafikkgrunnlaget

Videre står det at ut fra tanken om en revolusjonsdempende effekt, bygget bedriftene først hagebyer for sine arbeidere. Men da A/S Akersbanerne tidlig på 1920-tallet lanserte sin egen hageby, var begrunnelsen noe helt annet.

Baneselskapet ville sikre trafikkgrunnlaget ved å kjøpe opp et enormt område langs den kommende Sognsvannsbane-banetraseen mellom Nordberg og Ullevål.

– Tomtesalget skulle finansiere baneanlegget, sikre den framtidige banen et godt trafikkgrunnlag og sørge for god forbindelse ut i marka for Kristianias befolkningen, skriver Gjerland videre.

Se bildet større

Flyfoto av Sogn Hageby, 1950, med Sognsveien, Carl Kjelsens vei, Peder Ankers vei og Nordbergveien. Damefallene. Maridalsvannet i bakgrunnen. (Flyfoto) FOTO: WIDERØES FLYVESELSKAP, HELGE SKAPPEL/OSLO BYARKIV

Solgte tomter uten binding

Men på 1920-tallet stoppet salget.

– Da snudde A/S Akersbanerne kappen etter vinden, og begynte å selge tomtene som vanlige hustomter uten bindinger, skriver Gjerland.

Som en forklaring på hvorfor kun en liten del av det nevnte store tomteområdet har en tilnærmet hagebystil, men mer funkispreget småhusområde.

Gjerland viser også til «Hagebyen som forsvant i funkis» av Elin Børrud, artikkel i Byminner nr. 4-1996.

Les mer lokalhistorie fra Nordre Aker her!

SE FLERE GAMLE BILDER:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!