– Synnøve Finden var tjukk, og ligner ikke mye den snertne blondina på osten

– Synnøve Finden var tjukk, og ligner ikke mye den snertne blondina på osten

Ikke helt lik blondina på ostepakken, den opprinnelige ostegrunderen Synnøve Finden. (Creative Commons-lisens) FOTO: Borgens Atelier/Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane/Synnøve Finden

For hun finnes ikke bare i kjøledisken, Synnøve Finden. Neida, ostegründeren levde blant annet på Kjelsås, sammen med en annen dame, veide 90 kilo, og kledde seg svært maskulint.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.12.2015 kl 17:17

KJELSÅS/GREFSEN/NORDRE AKER: Fra den nye kulTur-boka til Historielaget Kjelsås-Grefsen-Nydalen, skrevet av journalist Stein Erik Kirkebøen.

– Egentlig er denne lille boka ikke ei bok og ikke en guide. Joda den er begge deler, men aller mest et skattekart (...) Du må nemlig ikke reise langt av gårde for å finne spennende steder. De ligger i nabolaget, kanskje rett rundt hjørnet, skriver forfatteren.

Som i Arilds vei, hvor Synnøve Finden bodde.

LES OGSÅ: 1. juledag: Fant flyvraket i Maridalen

Ostefabrikk i 1928

Men fra wikipedia.no går det frem at Synnøve Finden ble født på den veiløse gården Finden ved Finnafjorden, en trang arm av Sognefjorden. Foreldrene var Lars Johnsen (1841–1923) og Brita Johnsdatter (1845–1929). Faren tok etter hvert og la til etternavnet Finden. Nitten år gammel reiste hun hjemmefra og gikk på meieriskole i Stavanger. Hun ble utdannet som meierske og yster og tok seg jobb i Oslo.

I 1928 etablerte hun og samboeren Pernille Holmen (1889–1961) Synnøve Finden Ostefabrikk. Det var Finden som hadde utdannelsen og idéen til hva som skulle bli produsert (pultost). Holmen og hennes datter, Evy Alice Holmen (1915–2002) stod for den administrative delen av bedriften.

Se bildet større

På bildet sitter fra høyre: Hushjelpen, Synnøve, hennes partner Pernille Holmen, Holmens svigersønn Josef Dahl, og hennes datter Evy Dahl. FOTO: HISTORIELAGET GREFSEN-KJELSÅS-NYDALEN

LES OGSÅ: Hvor er grensen mellom Grefsen og Kjelsås?

Hun stod for utviklingen av nye produksjonsmetoder og eksperimenterte seg blant annet frem til en smelteost. Etterspørselen økte, og i slutten av 1930-årene var seks varebiler stadig på farten med leveranser over hele Østlandet. Under krigen stoppet produksjonen opp på grunn av råvaremangel. Etter krigen hentet Finden arbeidere fra Sogn og losjerte de i eget hybelhus ved siden av sitt eget hus på Kjelsås.

LES OGSÅ: Liket som ble dumpet i Kringla

Ingen snerten blondine

– Hun bodde i Arilds vei 1, sammen med en annen dame (journ. anm. Pernille). (...) Den opprinnelige Synnøve lignet visst ikke mye på den snertne blondina som i dag preger firmalogoen. Det står ingen steder at hun var tjukk, men det står at hun kledde seg svært maskulint og veide 90 kilo, uten å være spesielt høy, ifølge kulTur-boka til Historielaget.

Tøff dame

Det står også videre i kulTur-boka.

– Synnøve kunne være bråsint, hun skal ha hatt et vanskelig humør. For å si det penere, så var hun tøff, sterk og bestemt. Det fik en snushane fra meieresamvirket merke da han pørde å finne ut hva hemmeligheten bak suksessen var: Synnøve jaget han på dør med en piassavakost.

Finden var meget religiøs, skjenket mye av overskuddet fra firmaet til evangelister samt misjon. Det hører også med til historien at da en en predikant oppdaget at Synnøve og Pernille bodde sammen, ble strengt påtalt.

Brukt seg selv som modell?

Men er det noe historie bak Synnøve Finden og tegningen - eller logoen - av damen på ostepakken?

Kategoridirektør i Synnøve Finden-selskapet, Magnus Tollefsen, forteller at logoen har vært ganske så lik helt siden Finden selv startet ostefirmaet i 1928.

– Men logoen har blitt noe oppgradert underveis, forteller Tollefsen.

Men kan hun ha brukt seg selv som modell - hun ligner jo ikke særlig fra bildene?

– He, he. Nei, det vet vi ikke helt. Men det er jo denne hun selv ønsket å bruke. Og vi synes jo logoen er godt illustrerende for produktet sier Tollefsen.

Blant Norges 100 viktigste kvinner

I en rangering VG gjorde i forbindelse med 100-årsjubileumet for stemmeretten til kvinner 11. juni 1913, av Norgeshistoriens viktigste kvinner, så kom også Synnøve Finden på 19. plass - av i alt 100 kvinner.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!