Leter etter historiske bilder fra Ullevål Hageby

Bildet viser Sognsveien, og er tatt fra taket av Kinobygningen på John Colletts plass i 1926. Foto: Johan Ormestad

I forbindelse med at Ullevål Hageby fyller 100 år, er redaktøren av den kommende jubileumboken på jakt etter historiske bilder.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2017 kl 09:21

ULLEVÅL: Jubileet skal feires på Damplassen senere i år, og det skal også markeres med en ny jubileumsbok.

Har du bilder?

– Hagebybladet skal i høst utgi en bok i forbindelse med 100-årsjubileet til Ullevål Hageby. I den forbindelse er man på jakt etter historiske bilder fra området. Det gjelder ikke bare fra den tidlige historien, men også fargebilder fra siste halvdel av forrige århundre. Både bilder av bygninger, butikker, parkene og plassene, Seniorsenteret, dyr, markeder, veier og biler, hager og trær, etc. er av interesse. Gamle kart over Ullevål Hageby er også ønsket, sier Hagebybladet-redaktør, og redaktør for boka, Olav Rokseth.

Hvis det er noen utflyttere eller andre som har bilder eller kart, kan Rokseth kontaktes på hagebybladet@yahoo.no.

Visjon og virkelighet

Rokseth vil stå som forfatter av noen av kapitlene, mens andre kapitler i boka skrives av lokale skribenter.

Boken skal ta for seg både hvordan Ullevål Hageby ble til, hvordan området har utviklet seg og hva Hagebyen er blitt til. Kaptitlene vil blant annet omhandle krigsårene, arkitekturen, hagene og kvartalene, veiene og bilene, barn og unge, og konkurranse og samerbeid – for å nevne noe.

Til 90-årsjubileet i 2007 ga Anne Fogt, Siri Meyer og Anne Ullmann ut jubileumsboken Ullevål Hageby gjennom 90 år. Ifølge Rokseth vil 100-årsboken skille seg fra denne.

– Det blir en billedrik praktbok, som både i design, foto og mesteparten av teksten vil skille seg klart fra 90-årsboka, sier han.

LES OGSÅ: John Colletts plass skal oppgraderes. Slik kan det bli!

Største hageby

Ullevål Hageby er ifølge lokalhistoriewiki den største hagebyen som ble etablert i Norge. Kristiania kommune kjøpte området, som hadde vært en del av Store Ullevåls tidligere eiendom, i 1909. I 1913 ble 425 dekar lagt ut til småhusbebyggelse, og samme år vant arkitekt Oscar Hoff reguleringskonkurransen, med bidrag fra arkitekt Adolf Jensen Talberg.

Harald Hals er et kjent navn i Ullevål Hageby, blant annet med en park oppkalt etter seg i den nordlige enden av hagebyen. Han var byplansjefen som bidro til å legge til rette for etableringen av hagebyen.

Utbyggingen foregikk fra 1915 til 1922, og i denne perioden ble det oppført 116 bygninger med til sammen 654 leiligheter. I 1919 tok Kristiania Havebyselskap over boligområdet.

LES OGSÅ:
Ungdomsklubben Abelloftet må flytte fra trikkesløyfa. Den kan havne her

Kinoen ved trikkesløyfa var vårt filmpalass!

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...