Lokalhistorie

Middelalderruinen i Maridalen

Middelalderruinen i Maridalen

Kirkeruinene ligger mellom jorder og vann i Maridalen. Foto: Grace Brynn

O hellige Margaretha, gå i forbønn for oss! Beskytt barnet vi venter...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.08.2015 kl 11:48

MARIDALEN: Veri sancte spiritus... Kom hellige ånd! La hver tone være deg til ære, hellige Sankta Margaretha.

Rundt 1250, mens det ennå var katolisisme i landet, ble det reist en steinkirke i Maridalen, til ære for St. Margaretha. Fromme sanger tonet under kirkehvelvet. Bortsett fra Gamle Aker kirke, er dette den best bevarte middelalderkirken i Oslo. Kirken ga navn til hele dalen.

Men hvem var denne hellige kvinnen? Helgener har ofte en brutal fortid.

Offer for gammel gris

St. Margaretha var en av de fjorten nødhjelperne folk henvendte seg til når de var i trøbbel. Hun var bl.a. alle gifte kvinners skytshelgen, og kalles "den ugifte stands største martyr." Hun ble født rundt 275 i Antiokia, faren var hedensk prest. En amme oppdro henne som kristen i all hemmelighet.

Som femtenåring fortalte hun faren at hun var kristen, og han sendte henne ut av byen.

Kristne ville han ikke ha i huset. Men hun fikk skjule seg hos barnepiken sin, og gjette sauer der.

En dag red den romerske byprefekten Olybrius forbi. Da han fikk se den vakre jomfruen, ville han erobre henne. Hun avviste ham; hun hadde jo viet sitt liv til den himmelske brudgom Jesus Kristus. Han hevnet seg ved å angi henne til myndighetene, og hun ble torturert og fengslet.

Ifølge en øyenvitneskildring, ble hun pisket, og kjøttet ble revet av kroppen hennes med jernkammer.

Ifølge overleveringene, kom en ildsprutende drage for å sluke henne, men den pilte av sted da hun gjorde korsets tegn over den. Da hun ble ført fram for prefekten igjen, var hun like hel, og nektet fortsatt å tilbe avguder.

Hun ble brent med fakler og kastet i kaldt vann, men var fortsatt uskadd. Et under! Flere omvendte seg, og for å få en ende på visa, ble det bestemt at hun skulle halshugges. Ved retterstedet ba hun for sine forfølgere, og lovet fire ting: De som vil skrive eller lese hennes historie, skal få "en uvisnelig krone i himmelen." Den som påkaller hennes navn på dødsleiet, vil få guddommelig beskyttelse og unnslippe djevlene. De som brenner lys til hennes ære, vil få alt det nyttige de ber om. Og alle gravide kvinner som påkaller henne, vil unnslippe farene ved fødsler.

Så hugget bøddelen hodet av henne, og hun gikk inn i martyrenes rike.

Levende lys i ruinene

Like før svartedauden brøt ut, var det rundt 200 innbyggere i Maridalen. Pesten tok livet av de fleste.

I biskop Jens Nilssons visitasbøker fra 1538, kan vi lese at Margarethakirken bare ble brukt til gudstjeneste tre ganger i året; jul. påske og pinse. Den siste gudstjenesten ble trolig holdt i 1643. Sagnet sier at kirken ble truffet av et kraftig lynnedslag og brant med. Ruinene ble sett på som hellige - folk som led av ulike sykdommer, satte brennende lys i ruinene hver julenatt for å bli helbredet. Denne skikken blir praktisert ennå.

Det ble sendt lys fra bygder langt unna, som Nannestad og Skedsmo.

Den som forgrep seg på steinene, og brukte dem til gratis fjøsmur osv., fikk angre på det.

Det heter seg at buskap døde og at ingenting ville gro på slike gårder før steinene ble lagt tilbake.

Ruinenes byggestil

Restaureringen i 1923 viste at kirken ikke hadde vært romansk, som man først hadde trodd. Koret hadde vært firkantet og enkelt, som på de fleste norske middelalderkirker. Men den må ha vært ganske stor; 23 meter lang og 11 meter bred. De gamle gulvhellene under korbuen var av samme type tegl som bl.a. er funnet i Gamlebyen. Teglen er også brukt til å mure ut vindus- og døråpninger. Fra Håkon Håkonssons tid ble tegl ofte brukt som byggemateriale.

Teglen har dessverre frosset i stykker med årene, og forvitret bort. Det er trolig grunnen til at kirken ser så utrast ut. I vestportalen er det funnet spor etter en spissbue; men den smale åpningen mellom kor og skip tyder på en enda tidligere byggestil enn gotikk. Ekspertene anslår den til å være bygget i 1250.

Mye tyder på at man begynte å bygge den østre delen, og da har man hatt såpass med kapital til å bruke skikkelige gråsteinsmurere og steinhuggere fra byen. I sørøstre hjørne av koret kan man se store, huggede hjørnesteiner.

Men da koret var ferdig, må de ha sluppet opp for penger.

I overgangen fra kor til skip, er det brukt billig teglmateriale, som ikke trengte å hugges. Da trengte de ikke fagfolk lenger, og resultatet ble deretter. Tegl og gråstein er blitt lappet sammen på billigst mulig måte, og kalkpussen har tjent til å skjule mangler og fadeser i utførelsen. Noe tidens tann har avslørt. Men ruinen er vakker, og gir en spesiell stemning til det historiske spillet som oppføres her hvert år ved olsoktider.

Nøkkelord

Annonse
Se bildet større

Kirkeruinene er kulisse for det årlige Maridalsspillet. Her fra fjorårets opsetning av Svartedauden.
Arkivfoto: karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Maridalsspillet trekker publikum med interesse for kultur og historie.
Arkivfoto

Se bildet større

Margaretha-kirken ble trolig bare brukt tre ganger i året, til jul, påske og pinse. Den siste gudstjenesten ble trolig holdt her i 1643. Kirken skal ha blitt truffet av lynet, og brant ned.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!