Lokalhistorie

Middelalderruinen i Maridalen

Kirkeruinene ligger mellom jorder og vann i Maridalen. Foto: Grace Brynn

O hellige Margaretha, gå i forbønn for oss! Beskytt barnet vi venter...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2015 kl 11:48

MARIDALEN: Veri sancte spiritus... Kom hellige ånd! La hver tone være deg til ære, hellige Sankta Margaretha.

Rundt 1250, mens det ennå var katolisisme i landet, ble det reist en steinkirke i Maridalen, til ære for St. Margaretha. Fromme sanger tonet under kirkehvelvet. Bortsett fra Gamle Aker kirke, er dette den best bevarte middelalderkirken i Oslo. Kirken ga navn til hele dalen.

Men hvem var denne hellige kvinnen? Helgener har ofte en brutal fortid.

Offer for gammel gris

St. Margaretha var en av de fjorten nødhjelperne folk henvendte seg til når de var i trøbbel. Hun var bl.a. alle gifte kvinners skytshelgen, og kalles "den ugifte stands største martyr." Hun ble født rundt 275 i Antiokia, faren var hedensk prest. En amme oppdro henne som kristen i all hemmelighet.

Som femtenåring fortalte hun faren at hun var kristen, og han sendte henne ut av byen.

Kristne ville han ikke ha i huset. Men hun fikk skjule seg hos barnepiken sin, og gjette sauer der.

En dag red den romerske byprefekten Olybrius forbi. Da han fikk se den vakre jomfruen, ville han erobre henne. Hun avviste ham; hun hadde jo viet sitt liv til den himmelske brudgom Jesus Kristus. Han hevnet seg ved å angi henne til myndighetene, og hun ble torturert og fengslet.

Ifølge en øyenvitneskildring, ble hun pisket, og kjøttet ble revet av kroppen hennes med jernkammer.

Ifølge overleveringene, kom en ildsprutende drage for å sluke henne, men den pilte av sted da hun gjorde korsets tegn over den. Da hun ble ført fram for prefekten igjen, var hun like hel, og nektet fortsatt å tilbe avguder.

Hun ble brent med fakler og kastet i kaldt vann, men var fortsatt uskadd. Et under! Flere omvendte seg, og for å få en ende på visa, ble det bestemt at hun skulle halshugges. Ved retterstedet ba hun for sine forfølgere, og lovet fire ting: De som vil skrive eller lese hennes historie, skal få "en uvisnelig krone i himmelen." Den som påkaller hennes navn på dødsleiet, vil få guddommelig beskyttelse og unnslippe djevlene. De som brenner lys til hennes ære, vil få alt det nyttige de ber om. Og alle gravide kvinner som påkaller henne, vil unnslippe farene ved fødsler.

Så hugget bøddelen hodet av henne, og hun gikk inn i martyrenes rike.

Levende lys i ruinene

Like før svartedauden brøt ut, var det rundt 200 innbyggere i Maridalen. Pesten tok livet av de fleste.

I biskop Jens Nilssons visitasbøker fra 1538, kan vi lese at Margarethakirken bare ble brukt til gudstjeneste tre ganger i året; jul. påske og pinse. Den siste gudstjenesten ble trolig holdt i 1643. Sagnet sier at kirken ble truffet av et kraftig lynnedslag og brant med. Ruinene ble sett på som hellige - folk som led av ulike sykdommer, satte brennende lys i ruinene hver julenatt for å bli helbredet. Denne skikken blir praktisert ennå.

Det ble sendt lys fra bygder langt unna, som Nannestad og Skedsmo.

Den som forgrep seg på steinene, og brukte dem til gratis fjøsmur osv., fikk angre på det.

Det heter seg at buskap døde og at ingenting ville gro på slike gårder før steinene ble lagt tilbake.

Ruinenes byggestil

Restaureringen i 1923 viste at kirken ikke hadde vært romansk, som man først hadde trodd. Koret hadde vært firkantet og enkelt, som på de fleste norske middelalderkirker. Men den må ha vært ganske stor; 23 meter lang og 11 meter bred. De gamle gulvhellene under korbuen var av samme type tegl som bl.a. er funnet i Gamlebyen. Teglen er også brukt til å mure ut vindus- og døråpninger. Fra Håkon Håkonssons tid ble tegl ofte brukt som byggemateriale.

Teglen har dessverre frosset i stykker med årene, og forvitret bort. Det er trolig grunnen til at kirken ser så utrast ut. I vestportalen er det funnet spor etter en spissbue; men den smale åpningen mellom kor og skip tyder på en enda tidligere byggestil enn gotikk. Ekspertene anslår den til å være bygget i 1250.

Mye tyder på at man begynte å bygge den østre delen, og da har man hatt såpass med kapital til å bruke skikkelige gråsteinsmurere og steinhuggere fra byen. I sørøstre hjørne av koret kan man se store, huggede hjørnesteiner.

Men da koret var ferdig, må de ha sluppet opp for penger.

I overgangen fra kor til skip, er det brukt billig teglmateriale, som ikke trengte å hugges. Da trengte de ikke fagfolk lenger, og resultatet ble deretter. Tegl og gråstein er blitt lappet sammen på billigst mulig måte, og kalkpussen har tjent til å skjule mangler og fadeser i utførelsen. Noe tidens tann har avslørt. Men ruinen er vakker, og gir en spesiell stemning til det historiske spillet som oppføres her hvert år ved olsoktider.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon