Miljøministeren dro til Maridalen, blant annet for å høre mer om Hammeren

Mye mer enn et busstopp, Hammeren i Maridalen. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE

Men ministeren møtte også Maridalens Venner: – Tor Øystein Olsen og resten av vennene har all grunn til å være stolte av det de har fått til i dalen, sier Ola Elvestuen (V).

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.04.2018 kl 12:45

MARIDALEN: Torsdag kveld var klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) invitert til årsmøtet for Maridalens Venner og Maridalsspillet.

I tillegg sto det foredrag på møteplanen. Foredrag om Hammeren av journalist og forfatter Stein Erik Kirkebøen. Han har også skrevet årsskriftet: Hammeren, Kull, vann og banka jern, for Maridalens Venner.

– Lært mye

– Jeg har lært mye av Tor Øystein Olsen og Maridalens Venner, og av deres vernearbeid. Dette er en frivillige organisasjon med mye kompetanse, og arbeidet de har gjort har skjedd i samspill med dalens innbyggere og det offentlige. Det er en modell andre kan lære mye av, sier Elvestuen til Nordre Aker Budstikke, i etterkant av årsmøtet.

På maridalensvenner.no står det blant annet om mål for foreningen:

Maridalens Venner jobber aktivt i samsvar med formålsparagrafen i forskrift om Maridalen landskapsvernområde: "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter." Vi tar del i arbeidet for å utvikle dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd.

HER KAN DU LESE MER OM MARIDALENS VENNER

Elvestuen fortsetter:

– Maridalen er unik, og kirkeruinene i en katedral av et landskap. Maridalen er også en levende bygd, og et eksempel på hvordan man ivaretar bynært landbruk, i en dal med en levende kulturell dimensjon.

– Tor Øystein Olsen og resten av Maridalens venner har all grunn til å være stolte av det de har fått til i dalen, legger han til.

Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) til Maridalen torsdag kveld. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Nasjonal interesse

Som også synes det var spennende å høre foredraget til Kirkebøen.

– Sporene etter industri og kulturhistorie er i høyeste grad til stede i Maridalen. Kulturminner også med nasjonal interesse, med all den virksomheten som har vært i Nordmarka og Maridalen. For mange vil det nok være overraskende å høre om hvor stort dette omfanget har vært, og ikke minst Hammeren har jo en sentral industrihistorie.

Foto: Hafslund ASA/arkiv Nordre Aker Budstikke

Hammeren

Historien om Hammeren og stedets og elvas betydning for Oslos historie, er tidligere publisert i Nordre Aker Budstikke. Nå børster vi støv av historien.

Ervervet vannrettighetene

I 1898 besluttet bystyret å erverve vannrettighetene i Bjørnsjøelven og Skjærsjøelven i Nordmarka, og anlegge elektrisk kraftoverføring fra Skjærsjøelven til Kristiania. Hammeren ble Oslo første vannkraftanlegg

Teknisk forskning

Kraftoverskuddet fra Hammeren ble stilt til disposisjon for teknisk forskning. Ved mottagerstatsjonen ved Ankertorget ble det bygget et forsøksanlegg, der professor Kristian Birkeland videreutviklet Birkeland-Eydes metode for fremstilling av gjødning.

Således ble Hammeren Kraftverk med på å legge grunnlaget for Norsk Hydro og den elektro-kjemiske industrien. Et viktig bidrag til Oslos velstand og utvikling.

Historien er fra et mer enn 40-år gammelt hefte, som ble utgitt av Oslo Lysverker i 1975, et jubileumshefte i anledning kraftstasjonens drift i 75 år.

Foto: Hafslund ASA/arkiv Nordre Aker Budstikke

Elektrisitet erstattet dampdrift

Oslos første gatelys kom i 1892, og med økt press fra industri og elektriske sporveier økte behovet for tilgang på elektrisitet. Den dampdrevne produksjonen klarte ikke å imøtekomme etterspørselen, og det ble satset på vannkraft i stedet.

Stålrør

Fra Skjærsjødammen ble vannet ledet i store stålrør, som ble gravd ned hele veien og tildekket. Rørgata utgjør i dag en sti opp Skjerselvdalen.

Ifølge Wikipedia samler Skjærsjøen vann naturlig fra de store innsjøene i Nordmarka, blant annet Bjørnsjøen, Helgeren, Hakkloa og Store Sandungen. I tillegg er det lagt rør i fjellet fra Øyungen, slik at også denne tømmer til Skjærsjøen.

Modernisert i 2014

I 2014 ble rørgata ved Hammeren kraftverk skiftet ut etter 114 års drift. De gamle stålrørene ble skiftet ut til moderne rør av plast.

Foto: Hafslund ASA/arkiv Nordre Aker Budstikke

Hammeren er et viktig kulturminne. Stor takk til Hafslund som har bidratt med bilder, og til Roy Jensen (Kjelsås) som har lånt ut det 40 år gamle jubileumsheftet om Hammeren Kraftverk 75 år.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...