- Hva skal folket med politikere - hvis de ikke lytter til folket?

Mer enn 100 års vel-historie - og historie til «skrekk og advarsel»

- Hva skal folket med politikere - hvis de ikke lytter til folket?

 

- Dette kan være en historie til skrekk og advarsel for politikere, sier viseformann i Grefsen Disen vel, Gudveig Henryette Aaby.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.01.2015 kl 00:12

DISEN/GREFSEN: Grefsen Disen vel har vært i mer enn 100 år. Blant annet har vellet gjennom mange år jobbet aktivt for å bedre trafikksituasjonen for myke trafikanter. Viseformann i vellet, Gudveig Henryette Aaby, skriver nå vellets historie.

Men deler av historien er forstemmende lesning.

- Alt er dokumentert her; Helt siden 1978 har vellet jobbet iherdig mot kommune og politikere, for å få utbedret trafikksituasjonen for myke trafikanter her i området, trafikken ble jo bare tettere og tettere. Vi var på igjen både i 1981, 1982 og 1983, med trafikktellinger og trafikkrapporter om tingenes tilstand, forteller Aaby.

Men det var lite, eller ingen respons for vellet. Ifølge Aaby hørte vellet hverken fra politikere, eller den gangen byplankontoret, til tross for skriftlige og muntlige purringer.

Lagde trafikkplan for bydelen

I 1986 samarbeidet også Grefsen Disen vel med de nordlige vellene i bydelen, og som sammen utarbeidet forslag til trafikkplan, for den gangen bydel 33. Kun to av ni forslag ble det noe ut av. Men det gjaldt kun lysregulerte kryss øverst i bydelen; Kjelsåsveien ved undergangen og krysset Grefsenveien/Myrerskogveien.

- Målet med planen var å hindre gjennomgangstrafikk og reduksjon av farten. Men for Grefsen Disen-området fikk ikke noen av forslagene gehør hverken hos politikere og byplankontor, forteller Aaby.

I forbindelse med politiske føringer for fortetting av også området Grefsen Disen, ønsket politikerne  initiativ fra innbyggerne om hvordan dette kunne gjøres på en best mulig måte.

-- Vellet sendte trafikkplanen som ble utarbeidet i 1986, i samarbeid med de andre vellene i bydelen. Men for Grefsen Disen-området fikk fortsatt ingen forslag gehør. Faktisk fikk vi aldri noen tilbakemelding på den innsendte trafikkplanen, forteller Aaby.

Undergraver virksomheten?

Undergraver historien vellenes virksomhet?

- Nei det synes jeg ikke, og vi har jo fått til mye på andre områder. Men dette kan være en historie til skrekk og advarsel for politikere. Hva skal folket med politikere hvis de ikke lytter til folket? Grefsen Disen vel er skikkelige esketroll, historien gjør oss bare enda mer gira på å få gehør for viktige saker i området, sier Aaby.

- Blant annet har vi nå i en toårsperiode jobbet iherdig for ikke minst å beholde fotgjengerovergangen ved Disen trikkeholdeplass, og for å få overgangen lysregulert. Vi vet at kommunen vurderer å flytte den lenger ned i Grefsenveien, men foreløpig er alt i bero i påvente av det kommende "nye" Storokrysset, sier Aaby.

"Signalregulert fotgjengerovergang"

Og faktisk, i 1987 og for snart 30 år siden, foreslo kommunen selv - ved den gangen byplankontoret - en «signalregulert fotgjengerovergang...» ved Disen. «Det er et viktig kryssingsted, hvor det kan være vanskelig å komme over veien p.g.a. stor trafikk og høy fart...»

Men det forslaget ble også med tankene på papiret.

Grefsen Disen vel har i dag nesten 250 medlemmer.

Respekt for vellene

Byråd Bård Folke Fredriksen (H), siden 2009, er selv fra Kjelsås og kjenner godt til Grefsen Disen Vel. Folke Fredriksen er byutviklingsbyråd, og ikke samferdselsbyråd. Men på generelt grunnlag er av han av den oppfatning at politikerne har stor respekt for vellene.

– Først vil jeg si at jeg synes det er flott at Grefsen Disen vel samler og dokumenterer sin historie som jeg ser frem til å lese. Vellet har gjennom sin eksistens og ikke minst driften av Svetter'n (journ. anm. velhus/forsamlingslokale på Grefsen) betydd mye for lokalmiljøet, sier byutviklingsbyråden.

- Byrådet og bystyret har stort behov og respekt for lokalkunnskapen som velforeningene besitter. I mange saker er det nettopp de som kjenner de lokale forholdene best. Og den kunnskapen er plan- og bygningsetaten, byråd og bystyret avhengig av for å få alle problemstillinger på bordet før beslutningene skal tas, sier byutviklingsbyråden.

– Alle skal bli hørt og vurdert

- Samtidig finnes det i for eksempel reguleringssaker, hvor bruken av areal skal avgjøres, mange og ofte motstridende hensyn. Når det er mange instanser og interessenter som skal bli hørt i hver sak, betyr det at det ikke er mulig at alle kan få gjennomslag.

– Men alle som uttaler seg skal bli hørt og vurdert, men det er forskjell på det å bli hørt og det å få gjennomslag. Samtidig er det flere eksempler på saker hvor innspill fra velforeningene har blitt fulgt opp. Revisjonene av Småhusplanen i både 2006 og 2013 er et eksempel på en stor, byomfattende sak hvor mange av velforeningene er blitt hørt og fått gjennomslag.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!