– Tragedier kan også ramme harmoniske nabolag som vårt

– Tragedier kan også ramme harmoniske nabolag som vårt

Mange deltok i minneseremonien som endte med at seks snublesteiner ble støpt ned i asfalten. Her er prosjektleder Sidsel Levin ved Jødisk museum. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Høsten 1942 ble en hel familie fra Berg deportert til Auschwitz, der de døde. Mandag 6. juni ble seks mentale snublesteiner lagt ned i fortauet utenfor hjemmet deres i Irisveien 20. For at vi aldri skal glemme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.06.2016 kl 15:56

BERG: Familien Seligmann, en husstand på seks personer, var bosatt i Irisveien 20 fra 1934 til 1941, etter å ha bodd i Norge trolig fra 1905.

I det tredje krigsåret fikk livene deres en brutal og tragisk slutt. Det er dette som minnes ved nedsettelsen av snublesteinene.

Se bildet større

Snublesteinene før de ble støpt ned i asfalten. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Snublesteiner er brostein på 10x10x10 centimeter som legges ned i fortauet til minne om jødiske ofre for nazismen, som ble deportert og drept under krigen. Steinene er på oversiden belagt med messing hvor navn, fødselsår, deporteringsår og det året de ble drept er inngravert. Steinene tilpasses flatt på fortauet, så snublingen er kun metaforisk ment, for at vi ikke skal glemme historien.

Det er kunstneren Gunter Demnig som satte ned de første snublesteinene i Köln i 1994. Siden er omlag 50.000 snublesteiner satt ned i Europa. Oslo fikk sine første i 2010, og i løpet av sommeren vil 194 slike snublesteiner være på plass i byen.

Se bildet større

Kunstneren i aksjon. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Naboen har tenkt mye på dem

Det er Sogn Kultur- og Historielag, som med støtte fra Jødisk museum og Bydel Nordre Aker har fått på plass de seks snublesteinene i Irisveien.

– Disse seks mentale snublesteinene skal minne oss om disse seks personenes ytterst tragiske død, men det skal også minne oss om at slike tragedier kan også ramme et rolig og harmonisk nabolag som vårt, sier Svein Kile, leder i historielaget.

Se bildet større

Leder av Sogn kultur- og historielag, Svein Kile, og prosjektleder Sidsel Levin fra Jødisk museum. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Han forteller at det er Karen Helene Ørstavik som fikk startet prosjektet. Hun vokste opp i Irisveien 18, og har ifølge Kile fortalt dette om sine minner om nabofamilien:

Se bildet større

Karen Helene Ørstavik var nabo til familien Seligmann, og tok initiativet til steinene i Irisveien. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

«Det bodde en jødisk familie i Irisveien 20, nærmeste nabo til oss som bodde i Irisveien 18. Jeg har en vag erindring om en dame som ga meg seigmenn, og at min mor snakket om at nå har de "tatt Seligmanns..". Jeg har tenkt mye på skjebnen til denne familien, ikke minst etter at jeg besøkte Auschwitz for noen år siden. Jeg synes det ville være veldig fint om de fikk sine snublesteiner, så de ikke blir helt glemt.»

Deportert til Auschwitz

I Irisveien bodde Richard Sally Seligmann, kona Luise, dere to sønner og Luises foreldre.

Richard var kjøpmann, og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet «Lær, Sko og Skinn».

Den 26. oktober 1942 ble Richard, de to sønnene og morfar hentet fra sitt hjem og sendt til Berg arbeidsleir ved Tønsberg.

En måned senere ble hele familien, inkludert moren Luise og mormoren Rosalie deportert med DS Donau til Stettin, og derfra til Auschwitz. Mor og far, og trolig mormor og morfar, ble ført direkte til gasskammer den 1. desember 1942, sammen med andre jødiske kvinner, barn og eldre. Guttene ble antagelig plukket ut til slavearbeid og holdt ut noen måneder inntil de døde, trolig i 1943.

Se bildet større

Snublesteinene i Irisveien 20. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Følte det samme som oss

Mange hadde møtt opp mandag morgen for å overvære nedsettingen av de seks snublsteinene i fortauet i Irisvein på Berg. Blant dem niendeklassinger fra Nordberg skole, som nylig var på klassetur til Berlin, der de besøkte Holocaust-museet og konsentrasjonsleiren Sachsenhaussen.

– På skolen lærer vi om krigen, vi lærer fakta, datoer og tall. Snublesteinene minner oss på at dette ikke bare handlet om tall, en masse eller del av en historiebok. Men om enkeltskjebner, og det foregikk her vi står i dag, sa Nordberg-elev Maria.

Sammen med klassekameraten Olaf holdt hun et gripende innlegg om hvor nær krigshistorien egentlig er.

Se bildet større

Niendeklassingene Maria og Olaf fra Nordberg skole. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Selv om foreldrene opprinnelig var tyske, var sønnene født og oppvokst i Norge. For de fleste var det ganske trygt i Norge, selv under krigen. Men hvis du hadde jødiske foreldre økte sjansen for å dø, sa Olaf.

– De gikk i de samme veiene vi trasker i hver eneste dag. De så ned på den samme Oslofjorden. De følte seg like hjemme her som Maria og jeg gjør i dag, fortsatte han, før de to elevene avsluttet:

– Nå er det vår generasjon som er fremtiden. Ja, disse steinene skal minne oss på Holocaust, de skal minne oss på menneskene som levde her. Men mest av alt skal de sørge for at det som skjedde med dem, ikke skjer igjen.

LES OGSÅ: Bekymrer seg for trær og høyde på Berg skole

Borgen: – Diskret og kraftfullt

Se bildet større

Ordfører Marianne Borgen. Her med Sidsel Levin fra Jødisk museum i bakgrunnen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Holocaust er et av menneskehistoriens mørkeste kapitler. Men dette skjedde her, i vår by. Familien Seligmann bodde her, sa ordfører Marianne Borgen, før kunster Gunter Demnig selv murte de seks snublesteinene på plass i fortauet.

Hun omtaler kunst- og minnsemerket som diskret, men kraftfullt.

– Det minner oss på hva som skjedde i vårt eget nærmiljø. Det er viktig å ikke glemme, sa ordføreren, og siterte Talmud: «Et menneske er ikke glemt før navnet er glemt».

Se bildet større

Snublesteinene er kunstverk som skal sikre at vi ikke glemmer dem som døde som følge av nazismens brutalitet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

LES MER LOKALHISTORIE FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse

Faktaboks Irisveien 20

Familien Seligmann

Familien Seligmann, som var bosatt i Irisveien 20 fra 1933/34 til 1941, besto av:

  • Richard Sally Seligmann født 1. juli 1884 i Wandsbek, Tyskland. Han hadde kontorutdannelse og tysk translatøreksamen. Han kom til Norge i 1905 og slo seg raskt opp som kjøpmann innen hud og lær i Christiania. Richard Seligman var grunnlegger og redaktør for tidsskriftet «Lær, Sko og Skinn», livsvarig medlem av museums-foreningen, og den som sto for opprettelsen av et norsk sko-museum på Teknisk Museum i 1941.
  • Luise Benvenida Seligmann, født Heilbut den 15. mars 1893 i Hamburg. Hun var gift med Richard Sally Seligmann. Hun hadde tysk translatøreksamen og kom til Norge i 1913, var husmor.
  • Erik Otto Seligmann født 19. september 1916 i Oslo, var sønn av Richard og Luise. Etter endt middelskole og tegneskole utdannet han seg til reklametegner.
  • Rolf Sally Seligmann født 23. september 1920 i Oslo var yngste sønn av Richard og Luise. Han hadde middelskole, handelsskole og kontorpraksis. I 1939 var han redaksjonssekretær.
  • Julius Heilbut forhenværende bankier født 10. april 1863 var Luises far. Kom til Oslo 1938.
  • Rosalie (Lalla) Heilbut født 22. september 1868, var Luises mor. Kom til Oslo 1938.

Kilde: Sogn kultur- og historielag

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!