Var litt snø i gamle dager også

Her fra Fallanveien i 1951. Foto: HISTORIELAGET GREFSEN KJELSÅS NYDALEN

Ole Olsen rydder unna for å redde det unge treet, i 1951. Samme år var det kretsmesterskap i Linderudkollen, og hvor tror du løypa gikk? Det vet sønnen til Ole, nemlig Florin Olsen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2018 kl 10:25

KJELSÅS: Det er historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen som først publiserte bildet på egen facebookside, for en tid tilbake. Det viser Ole Olsen som graver frem epletreet sitt i Fallanveien 20, i 1951.

Samme år, i februar, arrangerte Kjelsås IL kretsmesterskap (KM) i langrenn, hopp og kombinert. Fra Linderudkollen, denne snørike vinteren.

KM i Linderudkollen

Florin Olsen, sønn av Ole Olsen, eller Ola Olsen som mange sa, bor i dag på samme eiendommen som på bildet fra 1951.

Han husker godt KM'et i Linderudkollen det året, han var selv en av juniorløperne fra Kjelsås - både i langrenn og i hopp.

– Det var KM også i kombinert, men alle turte jo ikke hoppe. Det var masse snø. ja Jeg husker blant annet at vi måtte grave vekk snø fra hoppet, unnarennet og helt ned på sletta. Vi brukte blant annet bølgeblikkplater på sidene, kastet snøen på disse, så gled snøen ut på sidene i stedet, mimrer Florin.

Florin Olsen husker godt, og har listet opp løypa fra KM i Linderudkollen i 1951. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

I langrenn var det både 10 kilometer junior, og 15 kilometer for seniorene.

Så langt Florin husker ble det bare én topplassering på Kjelsås i KM'et i februar i 1951. Reidar Riis fra Kjelsås fikk 2. plass i kombinert. Ellers ble det ingen flere topplasseringer i dette arrangementet for klubben til Florin.

Hvor gikk løypene?

Han forteller hvor langrennsløypene gikk under KM'et i 1951:

– Langrennet startet fra sletta ved hoppbakken, og passerte Åsputten og Setertjern. Fulgte så Setertjennssbekken ned til Store Gryta, fulgte vestsiden av vannet til et drag som gikk opp til Grytehøyden ved Vesle-Gryta.

Florin fortsetter:

– Etter det tok løypa nordover mot Fugleleiken til Veitjenn, tok så av vestover og krysset Styggedalen og fulgte vestsiden av Barlindåsen ned mot Slåttebråten.

– Så bar det sydover igjen - til Monsetangen, bortover turstien og så krysset løypa Kringlebekken og opp til blautmyra. Så opp mot åsen mot Solemskogveien, over Kringla til Åsputten og bort til Linderudkollen som var mål for juniorene, altså 10 kilometeren, forteller Florin.

LES OGSÅ: Arbeidet med nye Trollvann og Grefsenkleiva er i gang, se planene her

15 kilometeren

Han legger til at seniorene gikk 15 kilometer, og da fortsatte løypa forbi Kapteinsputten til Trollvann, så stien langs Lachmannsfjell til Langvannsåsen, og ned på Langvannet mot Åsputten til Linderudkollen.

Og selvfølgelig var det ikke preppemaskin i skogen i 1951.

– Neida, løypene ble gått opp. Først gikk man ene veien et stykke, så gikk man tilbake igjen - flere ganger. Så ble det løype da.

Florin ble født i 1931, og hukommelsen er det ingenting å si på!

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...